Annonse
– Mange, særlig unge, opplever at det ikke bare er å søke hjelp. Mange erfarer at de ikke får den hjelpen de som sårt trenger, sier generalsekretær i Kirkens SOS Leif Jarle Theis. Foto: Camilla Skjær Brugrand.
Lederspeilet
Generalsekretær i Kirkens SOS Leif Jarle Theis

I det selvmordsnære rommet

Det har vært en spesiell jul i Norge. Forfatteren og kunstneren Ari Behns bortgang førte til nasjonal sorg.

– Vi følte at vi eide litt i Behn alle sammen. Enten vi forstår det eller ikke, hadde alle en emosjonell relasjon til Ari Behn. Det berørte.

Ordene tilhører generalsekretær i Kirkens SOS, Leif Jarle Theis.

Det var utrolig mange innringere etter første juledag som ville snakke om den hendelsen. Ikke fordi de selv vurderte selvmord, men fordi de var lei seg, forklarer han.

Samtaler som kan redde liv besvares hele døgnet av frivillige i stiftelsen. Det er mennesker i eksistensiell krise som ringer inn.

Det lokale Oslo-senteret har slått seg sammen med landssekretariatet for Kirkens SOS som i dag deler lokalet.

I et av rommene med glassdør i fjerde etasje sitter tre frivillige og besvarer hjelpetelefonen. Innringerne trenger gjerne at et annet menneske lytter til dem, eller det kan dreie seg om liv og død.

Theis er imponert over hvor mange av samtalene de frivillige klarte å besvare denne spesielle julen.

Han sitter tre kontorer bortenfor hjelpetelefonene. For snart fem år siden tok han avgjørelsen om å bytte arbeidssted, etter å ha brukt 17 år av livet på å bygge opp Kirkens Bymisjon i Bergen.

– Jeg begynte å nærme meg pensjonsalder og tenkte at om jeg skulle gjøre noe nytt før jeg går av med pensjon, skal jeg gjøre det nå, sier 66-åringen.

Vil svare flere

Hvert døgn besvarer frivillige rundt 500 henvendelser – både på telefon og chat rundt om i Norge. I de mest hektiske periodene sitter det mellom 15 til 20 frivillige og snakker med folk i krise fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør. 

Det er særlig på ettermiddagen og kvelden telefonen ringer. Overraskende nok er det ikke flere henvendelser på røde dager enn ellers i året.

I dag makter de frivillige å svare på 65 prosent av innringerne. Generalsekretæren skulle ønske organisasjonen hadde kapasitet til å hvertfall besvare tre av fire som kontakter dem.

– Vi svarte på veldig mange henvendelser etter første juledag da hendelsen om Ari Behns ble kjent. Flere enn vi ofte har greidd, fordi vi satte inn ekstra ressurser.

Theis ønsker å få opp svarprosenten, og trenger da flere som stiller opp som frivillige for å ta de vanskelige samtalene.

– Man kan lett tenke at det er flere hundre som ikke får hjelp når vi har som mål å svare på 75 prosent av henvendelsene, men veldig mange prøver å ringe oss igjen, så tallet er ikke så dramatisk som det høres ut som, forklarer han.

Hjerte for medmennesker

Stort sett er det folk i alle aldre som stiller opp som frivillige, men Theis forklarer at de mangler noen i aldersgruppen 25-45, som gjerne er småbarnsfasen i livet.

– Det kan være vanskelig å forplikte seg til å ta vakter i denne perioden, spesielt på natten.

Kirkens SOS har en god del studenter som tenker at de har mer å lære og mye å gi. De skal kanskje inn i yrker som krever noe av dem som medmennesker. Erfaringen som frivillige gir de mengdetrening i å snakke med mennesker som har motbakker i livet.

Det kan være sykepleierstudenter, politistudenter og psykologistudenter. Men det er også frivillige fra IT-bransjen, salg og marked, byråkratiske stillinger og saksbehandlere som stiller opp.

– Det er personer som har hjerte for å være i samtale med mennesker.

En god del erfarne og flinke pensjonister stiller også opp. Mange av dem forstår rollen intuitivt.

Noen som ikke blir hørt

Noen spør hvorfor ikke Kirkens SOS har som mål å svare alle som ringer inn, men Theis forklarer at det handler om at frivillige som møter opp skal vite at det er behov for dem. Det skal ikke være slik at de kommer på nattevakt og ikke får en eneste henvendelse.

– Noen av de som ringer vil bare ha noen å snakke med. Andre er i krise og klare til å ta sitt eget liv. Derfor er konsekvensen av å ikke bli møtt med en gang ganske forskjellig fra person til person.

Det er ikke vanskelig å forestille seg et scenario hvor en innringer er i desperat nød etter å snakke med et menneske før de tar sitt eget liv, men så er det ingen som tar telefonen

Noen av de som ringer vil bare ha noen å snakke med. Andre er i krise og klare til å ta sitt eget liv.

– Vi kan ikke påstå at det ikke skjer slike situasjoner. Det kan skje. Derfor er det viktig for oss å være så tilgjengelige som mulig.

Som frivillig organisasjon har Kirkens SOS en turnover på 30 prosent hvert år. Det betyr at de hvert år må ha 300 nye frivillige på landsbasis.

Uanstrengt atmosfære

Hva er det viktigste kvalitetene å ha når man skal lede en slik organisasjon?

– Det viktigste er at jeg er meg selv som leder. At jeg kjenner at jeg er ekte og er tilstede hele tiden. Jeg håper det er med på å skape en uformell og uanstrengt atmosfære rundt meg slik at det er mulig å få til god samhandling og gode samtaler.

Den tidligere lokalpresten ser på seg selv som en målrettet og strategisk person som er tydelig på organisasjonens retning fremover og som gjennomfører det prioriterte.

– Jeg prøver å være en nær og tilgjengelig leder som kan kombinere en ideologisk, strategisk, operativ og administrerende lederstil slik at oppdraget vårt blir ivaretatt. Denne dynamikken skapes ved at mange rundt meg er trygge i sine roller, at de føler seg gode nok og blir sett.

Den største forskjellen på å lede ansatte og frivillige er lønns- og rettighetsfokuset. Det er ikke en del av motivasjonen til frivillige.

– Er jobben meningsfylt, har jeg lyst til dette, har jeg evne til å løse oppgavene, får jeg hjelp til å løse oppgavene slik at jeg kan være trygg og bli enda bedre underveis, er det noen som ser meg og gir meg bekreftelse, kjenner jeg at jeg hører til i et fellesskap? Dette er elementer som er med å fremme motivasjon, enten man er ansatt eller frivillig ett sted, sier han.

Trygge i rollen

For å bli frivillig må man søke, stille til intervju og gå gjennom et opplæringsprogram på 40 timer. Etter dette får de frivillige prøvevakter sammen med erfarne folk før de settes inn i egen turnus. Og når de har vakt, har de den alltid sammen med en annen person – de er aldri alene.

– Frivillige sier at de noen ganger blir overrasket over hvordan de greier å møte den vanskelige samtalen og være i den samtalen, ta den med seg etterpå og bearbeide følelser og tanker som de har. Alle frivillige får veiledning og det gjør at de får hjelp til å legge bort samtalen når vakten er slutt.

Ingen av de som besvarer samtalene er betalte for jobben. Det er hverdagsmennesker du snakker med.

– Jeg er imponert over hvor gode folk er, uavhengig av kjønn, alder og bakgrunn, til å gå inn i rollen som ikke handler om å være ekspert eller terapeut, men et medmenneske som har tid, er flink til å lytte og tar folk på alvor.

Theis har selv vært på vakt og gjennomført innføringskurset. Da han jobbet som lokalprest i Fjell kommune, var det obligatorisk for prester å ta slike vakter.

– I løpet av en vakt kan man oppleve hele spennet av samtaler. 

Overlatt til seg selv

Han forklarer at flere av dem som har vært syke og innlagt i psykiatrien nå opplever konsekvensen av at mange av døgnplassene har blitt lagt ned.

Mange psykiske syke blir da overlatt til seg selv. For noen av dem kan telefonsamtalen til Kirkens SOS være den eneste gangen i løpet av dagen de hører sin egen stemme i dialog med et annet menneske.

– Selv om samtalen handler om at vedkommende har vært ute og luftet hunden sin, spist frokost eller vil si god natt, er det også en viktig samtale på linje med de som ringer inn og sier at nå orker de ikke mer. I disse samtalene handler det om å være der sammen med en annen i det selvmordsnære rommet.

Rollespill og bevisstgjøring

For å forberede frivillige på samtalene som vil komme, praktiserer organisasjonen rollespill og bevisstgjøring til utfordringene en slik samtale kan by på. 

– Vi opplever hele spekteret av selvmordsnære samtaler - fra en person som deler tanker om å avslutte livet til en som står med løsningen og metoden klar.

Hvis det er en kritisk situasjon hvor en person er i ferd med å ta sitt eget livet, prøver de frivillige å finne ut så mye som mulig for å kunne finne og hjelpe personen. Da handler det om å redde liv.

De frivillige spør direkte om de skal ringe etter ambulanse. Veldig ofte oppgir innringer eller innskriver så mye om sin egen identitet at den frivillige i Kirkens SOS kan ringe etter hjelp.

I mange tilfeller har vi berget liv, men i noen tilfeller vil ikke personer bli reddet.

– I mange tilfeller har vi berget liv, men i noen tilfeller vil ikke personer bli reddet. Da står vi maktesløse.

Disse samtalene oppleves som veldig krevende, men de frivillige er trent i det. De skal være trygge i en slik rolle.

– Det er samtaler hvor personen i den andre enden ender opp med å ta livet sitt. Det er forferdelig. Men vi må erkjenne at noen ganger er ikke selvmordet til å unngå. Noen ganger er beslutningen så sterk at det ikke finnes noen veier utenom.

I 2018 var det 674 selvmord i Norge. Det tilsvarer nesten to mennesker hver dag. Nesten 13 mennesker per uke.

Tett på selvmord

Leif Jarle Theis har selv ikke opplevd selvmord i nær familie. Men som ung prest i en forstad til Bergen måtte han gravlegge mange ungdommer som hadde valgt å avslutte livet altfor tidlig.

Du har jobbet så og si hele livet ditt med diakoni. Var dette en livsretning du selv staket ut?

– Min mor var veldig opptatt av diakoni og solidaritetsarbeid. Hun var en misjonskvinne, men samtidig veldig opptatt av humanitært arbeid. Hun tok alltid de svakes parti.

Moren kom fra enkle kår i ytre Gulen og var et veldig handlekraftig menneske. Hun var opptatt av at Leif Jarle og hans tre søsken skulle inn i gode og byggende miljøer.

Ungdommer ville erobre de kristne rommene og utfordret det bestående med sine nye vaner med langt hår, busserull og gitar, bort med orgel og dress

– På en måte styrte hun oss veldig mye. Jeg husker at hun gikk rundt og solgte såpe til inntekt for Redd Barna, og at vi barna måtte være med på dette. Hun hadde et utvidet blikk og var opptatt av at vi skulle vise omsorg for alle. 

Det som formet Theis som menneske utenom oppveksten og verdiene fra mor og far, var også opprøret mot status quo på 1970-tallet.

– Jeg tilhører på mange måter 68-generasjonen. Det var et autoritetsopprør som også slo inn i kirken med noe som ble kalt «Jesusvekkelsen». Ungdommer ville erobre de kristne rommene og utfordret det bestående med sine nye vaner med langt hår, busserull og gitar, bort med orgel og dress. Vi ville inn i kirken med vår musikk, vår stemme og vårt budskap.

Det var et stort engasjement for tro og sosial rettferdighet som var avgjørende for at han senere valgte å studere teologi.

– Jeg var nok en prest som ville fremme dette engasjementet i den radikale framtoningen med langt hår og gitar.

Alltid påkoblet

Har du noen støtdempere i livet som du bruker for å takle de vanskelige samtalene som skjer på arbeidsplassen? 

– Jeg bruker ikke mine nærmeste som søppelbøtte for eventuelle frustrasjoner eller vanskelige møter jeg har i jobben. Dette har jeg mulighet til å ta med kollegaer. Ellers har jeg alltid vært flink til å legge igjen jobben på arbeidsplassen.

Theis lar seg aldri stresse av å bli avbrutt på fritiden eller av at han må gjøre noe utenom arbeidstid. Faktisk har han mye glede av å alltid være informert og påkoblet.

– Jeg ønsker å være tilgjengelig for å være med på å påvirke og utforme og bidra til at beslutninger blir tatt for at ting ikke skal stoppe opp. Men jeg er også ganske god med av og på-knappen. Det tror jeg har å gjøre med at jeg har det bra på privaten og gjør kjekke ting.

Hva gjør du for å koble av?

– Jeg har alltid drevet med idrett, og særlig fotball. Jeg trener fremdeles litte gran. Ellers er det veldig viktig for meg å være sammen med familien, særlig de to barnebarna. Være med på fotballturneringer og besøk. Det har høy prioritet, og det gir meg mye glede.

Jenter som chatter

Chattjenesten øker mest, særlig blant jenter i alderen15-25 år. I halvparten av disse samtalene er temaet selvmord. På telefon omhandler derimot kun 15 prosent av samtalene dette temaet. 

På telefon er det like mange kvinner som menn som tar kontakt. Disse er gjerne 30 år og eldre.

– Chat er en god samtaleform for de vanskelige samtalene, legger han til.

Selv om det er flest kvinner som tar kontakt på chat, er det menn som topper selvmordsstatistikken på verdensbasis, nå også i Norge.

Menn er ikke like flinke som kvinner til å takle egne, vonde følelser og griper kanskje fortere til dramatiske handlinger

Selvmordsstatistikken har de siste 20 årene vært overraskende stabil i Norge. Men andelen menn og kvinner svinger. I 2017 var det nesten like mange menn som kvinner som tok selvmord. Men i 2018 var to av tre som begikk selvmord menn.

– Det er en veldig stor utfordring. I England avholdt de ett minutt stillhet før fotballkampene for noen uker siden. Det var for at man skulle tenke over egen mental helse – nettopp for å nå ut til menn.

Theis peker på at det er en stor utfordring å få menn til å besøke seg selv i sine egne følelser.

Men dette er en måte å bygge større mostand mot vonde følelser slik at en kommer seg videre.

Her tror han at det er en kjønnsforskjell i hvordan man takler eksistensielle utfordringer.

– Menn er ikke like flinke som kvinner til å takle egne, vonde følelser og griper kanskje fortere til dramatiske handlinger. Kvinner kan i større grad prate om det og komme seg videre. 

Åpne seg for roboter

Stadig utvikles det psykolog-roboter og chattjenester hvor det er en algoritme som besvarer henvendelser. 

Hva tenker du om at frivillige kan erstattes med kunstig intelligens?

– Kunstig intelligens kan aldri erstatte frivillige. Hjertevarme og menneskelige nærhet vil alltid være avhengig av bankende hjerter. Menneskelig intuisjon vil aldri kunne programmeres inn i en robot.

–  Men jeg tror at på enkle eksistensielle livsområder kan en chatbot som stiller konkrete og relevante spørsmål oppleves som god hjelp til å tømme seg. Personer som sliter kan komme i kontakt med egne følelser på en ufarlig måte.

Kunstig intelligens kan være mer korrekt og treffsikker enn menneskelige vurderinger. Spørsmålet er hvem som skal programmere disse chatbottene.

– Jeg tror vi vil få samme diskusjon her som vi har om bioteknologi. Vi har kunnskap til å skape chatbotter med bestemte personligheter. Hvilke verdier skal vi legge inn?

Theis synes utviklingen av kunstig intelligens er litt skummel, men han avfeier den ikke.

– Roboter vil jo på et tidspunkt kunne programmere seg selv. Dermed kan man miste kontrollen. Det er noen ganske dystre og skremmende perspektiver rundt denne teknologien.

Men slik det er i dag hvor algoritmer som er basert på en positiv og humanistisk verditenkning bestemmer programmeringen, er det bra, sier han.

Men med en stor pågang rundt eksistensielle spørsmål, kan en chatbot være første steg. Kanskje gi hjelp over terskelen for å ringe en hjelpetelefon eller å våge å ta den viktige samtalen med et menneske.

– Kunstig intelligens kan brukes som en første avklaring. Det er ikke uvesentlig at man kan være anonym slik folk kan være når de ringer eller skriver til Kirkens SOS. Jeg kan si det jeg vil, og vi trenger aldri å møtes igjen. Det kan være første steg i å sette ord på det unevnelige.

Smitteeffekt

Kan slike hendelser som Ari Behns selvmord, ha en smitteeffekt?

– Generelt kan fokus på selvmord i noen sammenhenger ha en smitteeffekt. Særlig så man det etter premieren på Netflix-serien «13 reasons why». Den var veldig konkret i metoden selvmordet skjedde, og i noen regioner i Norge var kriseteamene bekymret for smitteeffekten den serien hadde.

Vi følte at vi eide litt i Behn alle sammen

Han understreker likevel at det er en myte at det å snakke om selvmord fører til flere selvmord.

Motsatt viser forskning at det å snakke om det kan berge liv.

– Det kan være helbredende å være åpen, snakke om det og skrive om det, slik det har blitt gjort i den norske pressen, sier han.

Han synes selv mediene har greid å balansere omtalen av Ari Behns selvmord på en god måte de siste ukene.

Alltid en annen vei

Samtidig som det øser over av oppfordringer om å «søke hjelp» i det offentlige rom, har kritiske stemmer satt spørsmålstegn ved hvorvidt denne hjelpen er tilgjengelig for alle.

–  Selvmord er aldri noen løsning. De som har overlevd selvmord sier at det alltid finnes en vei ut av det. Når de får sin egen krise litt på avstand, forstår de ikke hvordan de kunne gå seg så fast i det mørke og tenke de tankene.

Mange hevder at hjelpen ikke er der. Stemmer dette?

– Mange, særlig unge, opplever at det ikke bare er å søke hjelp. Mange erfarer at de ikke får den hjelpen de så sårt trenger. Det er ikke bra at noen unge som er i en kritisk situasjon og som har behov for psykiatrisk hjelp, forteller at de stedet blir overført til barnevernet. Det er ikke godt nok slik som det er i dag. Derfor er det i noen tilfeller riktig å si at hjelpen ikke finnes.

Theis applauderer ideen om en nasjonal nullvisjon for selvmord, men samtidig advarer han om at dersom en slik visjon fører til at man skal finne noen som kan ansvarliggjøre eller kritisere for unnfallenhet, kan det forsterke skam og skyldfølelsen i omgivelsene.

Han understreker at vi må aldri gi opp arbeidet med å bli enda bedre, og at vi aldri må komme til det punktet hvor vi tenker at det ikke finnes hjelp og gir opp.

– Det kom en mann bort til meg på en nylig markering og sa at «hadde det ikke vært for dere, hadde ikke jeg vært her i dag». Vi får mange lignende tilbakemeldinger, selv om tjenesten vår er anonym. Vi vet at det hjelper.

Leif Jarle Theis (66)

Stilling: Generalsekretær i Kirkens SOS

Ansatte: 1000 frivillige, 40 ansatte

Bosted: Bergen, men pendler til Oslo

Utdannelse: Teologi ved Menighetsfakultetet i Bergen, pedagogikk ved NLA og organisasjonsledelse ved NHHK.

Karriere: Prest i Fjell kommune og i Luftforsvaret, Lektor ved Sotra Vidaregåande skole, bygget opp Kirkens Bymisjon i Bergen fra 1997 før han ble generalsekretær i Kirkens SOS i 2015.

Hobby: Bruker mest tid sammen med familien og spesielt barnebarna

Annonse

Leif Jarle Theis (66)

Stilling: Generalsekretær i Kirkens SOS

Ansatte: 1000 frivillige, 40 ansatte

Bosted: Bergen, men pendler til Oslo

Utdannelse: Teologi ved Menighetsfakultetet i Bergen, pedagogikk ved NLA og organisasjonsledelse ved NHHK.

Karriere: Prest i Fjell kommune og i Luftforsvaret, Lektor ved Sotra Vidaregåande skole, bygget opp Kirkens Bymisjon i Bergen fra 1997 før han ble generalsekretær i Kirkens SOS i 2015.

Hobby: Bruker mest tid sammen med familien og spesielt barnebarna

Annonse