– Ikke vær naiv

– Bedriftene i det tillitsfulle Norge møter en mer kriminell og uforutsigbar verden enn tidligere, sier Arne Selvik, styrerådgiver i Arne Selvik Consulting og forfatter av boken «Styreverden», som høsten 2019 kom ut i andre utgave.

Det er ti år siden forrige bok, og en hel del har endret seg siden den gang.

I kjølvannet av flere kriser ble kravene til styrene strengere gjennom lover og reguleringer. Dette gjør at styrene må bruke mer tid på kontrolloppgaver.

Videre har globaliseringen og digitaliseringen tiltatt, noe som igjen har økt sårbarheten og risikoen. Det har også skjedd noe med styresammensetningen, ikke minst fordi det er kommet flere kvinner inn i styrene.

Sunn skepsis

Arne Selvik har bakgrunn fra AFF ved Norges Handelshøyskole, hvor han blant annet har vært kommunikasjonsdirektør og programdirektør for lederutviklingsprogrammet Solstrand Senior Executives.

Han har skrevet flere fagbøker, og har lang styreerfaring både som styremedlem og styreleder, og som styrerådgiver. På oppfordring fra Dagens Perspektiv, gir han syv råd til styremedlemmer (se «Verktøy-faktarute»).

Selvik er særlig opptatt av at du ikke må være naiv. Du må stille i styremøtene med sunn skepsis, og du må også sette deg så godt inn i sakene som skal behandles at du evner å utfordre med intelligente spørsmål.

Et positivt trekk i så måte, er ifølge Selvik at det nå er flere unge, bereiste mennesker i styrene som kan mer om risiko og kulturer utenfor landet grenser.

Selvik mener også at flere kvinner i styrene hever kvaliteten på styrearbeidet. Han viser her blant annet til en studie gjort av Finn Kinserdal ved Norges Handelshøyskole, som viste at balansen mellom kvinner og menn i styrene har betydning for både risikonivå og regnskapsmanipulasjon.

«Et passe godt forhold»

Et av Selviks råd er at rollefordelingen mellom styret og ledelsen i selskapet skal være tydelig og avklart. I boken sin skriver han imidlertid også om å ha «et passe godt forhold» til ledelsen i selskapet.

– Hva mener du med det?

– Hvis forholdet mellom styreleder og daglig leder blir for tett, så blir de en undergruppe i styrerommet som alltid har mer informasjon enn de andre. De har gjerne drøftet saker på forhånd, og bestemt seg for utfallet. Det fører til at resten av styret blir passivisert.

– Hvordan forholder du deg til den slags som styremedlem?

– Noe av det første du må gjøre er å foreta en rolleavklaring mellom styreleder og daglig leder, som i sin tur kan ende opp med stillingsbeskrivelser. Hva er styreleders rolle, og hva er daglig leders rolle?

– Blir du populær som styremedlem av å forslå den slags?

– Nei, og det er noe av det som er viktig når du sitter i et styre: Det krever mot. Mange synes det er stas å bli valgt inn i et styre. Det følger gjerne med både reiser, prestisje, middager og honorar. Ingen har lyst til å bli upopulære, men hvis du er proff og uavhengig går det an å stille slike spørsmål.

Gift i grunnen

Når Selvik oppfordrer styremedlemmer til å stille «frekke» spørsmål på en naiv, vennlig og intelligent måte, så er det fordi han mener at det gir bedre resultater enn konfrontasjon.

– Istedenfor å spørre hva ledelsen har gjort med denne saken, kan man formulere et spørsmål av typen: «Vil vi bygge et stort kontorbygg på en tomt hvor det sannsynligvis er gift i grunnen?», utdyper han.

Eksempelet er reelt, hentet fra Selviks tid i styret i Rieber Eiendom, og han har fått lov til å bruke det. Han møtte motstand i styret, og fikk blant annet høre at det ville bli veldig dyrt å undersøke grunnen.

Selvik fortsatte imidlertid å spørre: «Kan vi se våre barnebarn i øynene hvis vi bygger her uten å undersøke grunnen?» Og til sist det avgjørende spørsmålet: «Skal vi finne dritten, eller skal Kurt Oddekalv gjøre det?». Spørsmålene var åpne og «naive», og det var et mulig scenario at miljøaktivisten Oddekalv kunne komme på banen. Det endte med at grunnen ble undersøkt. Forurensingen ble funnet, gravd opp og fraktet til et spesialdeponi.

– For naive

– Som styremedlem må du lære deg å være litt paranoid, litt mer mistenksom, sier Selvik.

– Mener du at norske styrer er for naive?

– Ja, det har vi senest sett det i de nordiske storbankene. Da Danske bank ble avslørt for en enorm hvitvaskingssak i Latvia, kom de første signalene i 2013-14. Da hadde de andre bankene god tid på seg til å undersøke egne rutiner og kundeforhold. Først i 2019 kom de alvorlige hvitvaskingssakene i Swedbank, SE Bank og DnB. Det kan virke som journalistene jobbet raskere og grundigere enn bankenes styrer. Kunsten i styrearbeidet er å fange opp svake signaler tidlig – og være passelig paranoid, enten det gjelder kunder, konkurrenter eller interne forhold.