– Limet sprekker på grunn av dårlig ledelse

«Min oppgave kan kanskje sammenliknes med å bære staur», sa statsminister Per Borten (Sp) da koalisjonsregjeringen hans gikk av i 1971.

Ordene er igjen aktuelle, midt i striden mellom Høyre, KrF og Venstre på den ene siden, og forsmådde Frp som ikke ville hente hjem IS-kvinnen med sykt barn fra Syria. Nå sitter Frp og utarbeider krav til statsministeren. De skal handle om kraftige innrømmelser i innvandringspolitikken, ifølge NRK. Begeret er fullt, og det er en reell mulighet for at Frp forlater regjeringen, som Siv Jensen sa i et intervju med Dagbladet.

Statsminister Erna Solberg har som leder gitt sine samarbeidspartnere mer spillerom enn andre regjeringssjefer tidligere har gjort: «Den Solbergske parlamentarismen» har gått ut på å akseptere at et regjeringsparti står for ett standpunkt i regjering, mens det samme partiet har en helt annen oppfatning i Stortinget. Dette har fungert lenge, i den forstand at regjeringen har unngått demonstrasjoner utenfor Stortinget mot eget parti og egen regjering, slik vi så da SV satt i regjeringen.

Skaper og bygger allianser

Samtidig har Frp i økende grad følt seg tilsidesatt og overkjørt, senest midt i valgkampen med bompengesaken. Hvordan statsministeren håndterer saken hun står oppe i nå blir interessant å observere, mener lederrådgiver Jan Wiese. Han mener Solberg har oppnådd mye som leder, og peker på at det aldri har blitt flyttet mer makt fra Stortinget og til regjeringen enn i dag.

– Solbergs prosjekt har handlet om å skape og bygge en sterk allianse. Hovedproblemet hennes er at det ikke finnes strukturer som regulerer atferd lenger. Vi ser nå at populistiske utspill er med på å påvirke hvordan regjeringen skal agere. Dette kunne aldri ha skjedd i næringslivet. Der ville de som roper ha blitt bedt om å finne seg noe annet å gjøre, eller kommet til den beslutningen selv, forklarer han.

Wiese hevder at politikk og næringslivet er tettere sammenved i dag enn tidligere. De store selskapene påvirkes mer, og reguleringsmekanismer aksepteres i større grad enn tidligere. Det politiske apparatet som vedtar reguleringene integreres tettere i næringslivet.

Krisen

Wiese er overrasket over at Erna Solberg og Siv Jensen har latt denne situasjonen utarte seg til en regjeringskrise.

– De har levd med denne pinen i lang tid. Beslutningen om å hente IS-kvinnen og hennes barn ble truffet allerede i oktober. Så ble dette offentliggjort, og bomben smalt. Da får man inntrykket av at Siv Jensen ikke har planlagt håndteringen av denne beslutningen. Problemet oppstod jo ikke på mandag. Dette tyder på manglende styring i Frp, sier han.

Dersom hele situasjonen skulle vise seg å være et spill for galleriet – og at Solberg og Jensen allerede har håndtert dette, men bruker offentligheten til å signalisere sine standpunkter – ser vi en kynisk form for ledelse, mener Wiese.

– Men vi har ingen grunn til å tro at det er slik, påpeker han.

Kommunikasjon

Han reagerer på at det ikke er tatt et klart ledelsesansvar for hva som skulle gjøres etter dissensen fra Frp, og synes det er merkelig at ikke Solberg og Jensen hadde konkrete handlingsplaner.

– Hadde dette skjedd i et konsern i det private næringsliv, hadde vi kalt det særdeles dårlig ledelse. Man er nødt til å ta høyde for slike situasjoner. Erna har vært flink til å lime regjeringspartiene sammen, men nå ser det ut til å sprekke, sier han.

Når det gjelder kommunikasjon om saken fra partitoppene har Wiese full forståelse for hemmeligholdingen, på grunn av sikkerheten til dem som jobbet med hjemhentingen av IS-kvinnen og barna.

– Det er forståelig. Men jubelropene til Ropstad og Skei Grande har nok såret Frp. Jeg tror de ønsket å signalisere at de har fått igjennom saken overfor sine velgere. Dette ble nok viktigere enn lojaliteten til regjeringskollegaen, avslutter han.