– Må tåle kritikk

Da Bent Høie møter Dagens Perspektiv er korona noe det så vidt snakkes om i Kina. Derfor er dette intervjuet fritt for koronavirus. Men det han sier her, sier også en del om hvordan Bent Høie har opptrådt under den pågående koronakrisen.

Styrke betyr å tåle mye. Og de siste ukene har helseministeren måttet tåle mer enn hva som er dagligdags, selv i en profilert og utsatt statsrådsstilling.

Det er like godt å gå rett på sak. – Hva er så dine sterke sider, Bent Høie? Hva er din styrke som leder?

– Er du leder, vil og må du lede, hvis ikke går det galt, sier han på et lettere avslepent rogalandsmål. – Men jeg vet ikke om det nødvendigvis er knyttet til ordet sterk. Det hjelper ikke å være sterk leder hvis du ikke får folk med deg.

Bent Høie er Høyres helse- og omsorgsminister i Erna Solbergs regjering, og er vant til å bli veiet på vektskålen. Hans svakheter og styrker blir evaluert til det kjedsommelige.

For utenforstående er han en mann få har noe å si på. Han har glimtet i øyet, har en kjapp replikk, men er kjent for å være tøff og sterk når det kommer til helsepolitiske spørsmål.

Det er ikke tilfeldig at han er en av få statsråder i Solberg-regjeringen som har sittet på samme post siden dag én i oktober 2013. Det gjør han til den lengstsittende helseministren i moderne tid.

Evnen å skjære gjennom

– Du må ønske å lede i form av å ta beslutninger og være bevisst på hvordan man får medarbeidere med seg. Det er ikke nødvendigvis ordet sterk som først faller meg inn da, sier han.

– Jeg tror jeg har gode evner til å lytte til og høre på råd fra andre, samtidig som jeg har egenskapen til å ta beslutninger, fortsetter Bent Høie. – Det er en viktig kombinasjon å lytte samtidig ha evnen til å skjære gjennom og ta beslutninger, og å stå for dem.

– Det er mange som er uenig med deg. Er det vanskelig å skjære gjennom når du først har bestemt deg for en ting?

– Jeg synes ikke det. Når jeg først har all riktig informasjon basert på et godt grunnlag, mener jeg at jeg kan ta de riktige beslutningene.

Raskt samboere og gift

Han er ikke redd for å trekke frem noen av sine svake sider.

– Jeg er ikke nødvendigvis den mest karismatiske personen, sier han og smiler lurt.

– Som politiker er det jo en fordel å være det. Jeg er ikke den som klarer å skape umiddelbar begeistring bare ved å være meg sjøl. Når jeg jobber med å motivere andre, må det være mer gjennom innhold og resultater enn det rent karismatiske. Innhold og resultater er to viktige ord for meg.

Bent Høie er gift med generalsekretæren i Den Norske Turistforening, Dag Terje Solvang, en kar han ble kjent med da de begge avtjente verneplikten i marinen. Etter at Dag Terje flyttet til Stavanger for å begynne på Norsk Hotellhøgskole, ble de raskt samboere, og etter hvert gift.

I 2021 tiltrer Bent Høie som ny fylkesmann i Rogaland, hvor de allerede har kjøpt seg nytt hus. Da flytter både han tilbake til Stavanger, mens Dag Terje blir ukependler fra Oslo.

Ingen rigide regler

– Du har ikke noen ni til fire-jobb, er det komplisert å kombinere med et ekteskap?

– Ja, det er selvfølgelig komplisert, det at jeg er helse- og omsorgsminister og fylkesmann og Dag Terje er generalsekretær. Vi er i den situasjon at vi ikke har barn og begge to er ledere. Det betyr at vi har en veldig lik situasjon arbeidsmessig. I mange år har vi bodd hver for oss i ukene, i henholdsvis Stavanger og Oslo, noe som har betydd at vi har hatt mulighet for å konsentrere oss om jobben i ukedagene og tatt oss fri i helgene.

– Vi har vært veldig bevisst på hva som er fritid og jobb. Det tror jeg har vært en styrke for oss begge, også når vi har bodd sammen i Oslo. Vi lager ikke rigide regler for hverandre. Har vi avtalt om morgenen at vi skal spise middag om kvelden, er det ikke full katastrofe om den ene ikke får det til. Vi forstår begge at det kan bli en ekstra stressfaktor. Vi ringer eller sender melding om at dagen ikke ble som planlagt. Så slipper vi kritikk og sure miner når vi kommer hjem. Der er vi i en privilegert situasjon, vi trenger ikke å ta hensyn til andre enn oss selv.

– Men som sagt, det er viktig å prioritere og sette av tid til hverandre og ta fri når vi har fri.

Ikke barn

– Hadde dere hatt ønske om å få barn?

– Nei, slår Bent Høie kontant fast. – Vi ble veldig tidlig enige om at ingen av oss hadde et sterkt behov for å få barn. Den gangen vi giftet oss var det heller ikke så enkelt å få barn for homofile par. Det er ikke enkelt i dag heller, men det er tross alt enklere, og flere og flere homofile par blir foreldre. Men for vår del var det et bevisst valg å ikke ha barn.

– Er en leder avhengig av å ha det greit på hjemmebane?

– Ja, og det gjelder ikke bare ledere, det gjelder de fleste av oss. For funker det ikke hjemme, blir det veldig energikrevende. Fungerer det ikke på hjemmebane, yter man ikke optimalt på jobben, heller. Ledere må ha forståelse for at problemer hjemme kan gå ut over jobben.

Litt ondskapsfullt

– Petter Stordalen sier at det er bedre med en omsorgsfull leder enn en kontrollfreak?

– Jeg er enig i det, sier Bent Høie. – Jeg veldig opptatt av resultater, men er ikke nødvendigvis opptatt av å kontrollere alle stegene. Jeg må gi folk frihet til å finne de gode løsningene. Når man jobber som helse- og omsorgsminister, må man også akseptere at man får spørsmål om resultater og fremdrift. Stiller ikke ledere krav, vil de rett og slett ikke lede. Men det er en balanse i dette, og i den balansen tror jeg over tid at man vil oppnå bedre resultater ved å være omsorgsfull enn ekstremt kontrollerende.

– Det er ikke omsorgsfullt å ikke forvente noe av folk, fortsetter Bent Høie. – Det er ikke sånn at man gir omsorg ved å gi folk en jobb de ikke mestrer, eller ikke å forvente resultater. Det er nesten litt ondskapsfullt. Å hjelpe folk til å skjønne at de er på feil plass, er også omsorg.

Forstå felles visjon

– Du nevnte ordet resultater? Er ledere alt for mye opptatt av den såkalte bunnlinjen?

– Det er resultatene som betyr noe, og skal du få til resultater må du få til det i samarbeid med andre. Det betyr at man må være veldig bevisst på hvordan man jobber for at alle skal kunne forstå hva den felles visjonen er. Jobbe mye med prioriteringer og få flest mulig med deg og være bevist på hva som er den prioriterte oppgaven. Det er min enkle ledelsesfilosofi.

– Øverst på stigen er det resultatene som betyr noe, dernest er det hvordan man kan skal kunne få med seg alle på å jobbe mot disse resultatene.

Om et snaut år er det slutt med toppolitikk for Bent Høie. Men han kan ikke «trappe ned» i en jobb som helseminister. Der er det fullt fokus helt til det plutselig er over.

– Denne jobben må man gå ut av med høye kneløft, og ikke tenke på at det er en dalende kurve mot avslutningen. Jeg er nødt til å være fullt ut leder her, helt til jeg ikke er her lenger.

Jeg bruker veldig lite energi på det jeg skal gjøre senere, selv om jeg har fått jobben som fylkesmann. Jeg skal jo gå av som nestleder i Høyre også, og har dessuten sagt nei til en ny periode på Stortinget.

– Jeg har sett alt for mange som har valgt å gå en runde for mye. Det er ikke bra, hverken for den det gjelder eller for dem som skal komme etter.

Ingen anger

– Det er utdannet innen rettsvitenskap og hotellnæring?

– Det er der jeg har lederutdanningen min fra. Å studere juss ga meg ikke så veldig mye, da satt jeg stort for meg selv og leste. Selve lederutdannelse har jeg fra Norsk Hotellhøgskole.

– Hvorfor ble det ikke hotelldirektør av deg?

– Det var fordi jeg allerede den gang var veldig engasjert politisk. Hadde jeg ikke vært det, hadde jeg sannsynligvis begynte å jobbe i hotellnæringen på et eller annet nivå.

– Hører jeg en liten anger?

– Nei, nei. Men jeg har mange venner som jobber som ledere på hotell i dag. Jeg synes det virker spennende. Siden jeg har jobbet i denne bransjen selv, vet jeg jo at det er veldig hardt arbeid.

– Rent hypotetisk. Når du er ferdig som fylkesmann, hva gjør du da?

– Jeg kan tidligst begynne i 2021, og er jo en stund til. Derfor tenker jeg ikke så mye på det. Dessuten kan man ikke være fylkesmann i mer to perioder på hver seks år. Da er jeg 62 år. Den tid den sorg, eller glede, sier jeg. Det som er sikkert, er at jeg ikke blir pensjonist som 62-åring.

– Men likevel?

– Jeg har aldri drevet på med langtidsplanlegging. Muligheter og tilfeldigheter spiller mye inn. Det mest langsiktige jeg til nå har gjort for den videre karrieren, var å søke jobben som fylkesmann.

–Det er en fordel å slutte av egen fri vilje enn å bli bedt om å slutte?

– Når man er statsråd, må man være forberedt på at statsministeren kan ønske seg endringer i laget sitt. Da må man være forberedt på å gå på dagen.

– Bør en leder ha denne usikkerheten hengende over seg?

– Alle ledere har usikkerheten hengende over seg. Har de ikke det, må det være noe galt et sted. Når man tar på seg en lederposisjon, bør man være klar over at et styre, generalforsamling, statsminister eller velgere for den sakens skyld, bestemmer.

Ingen dårlig barndom

– Som helse- og omsorgsminister, hva har du har brent mest for?

– Tilbudet til rusavhengige og mennesker med psykiske utfordringer, sier Bent Høie umiddelbart. – Det er noe jeg har hatt med meg i alle år, selv før jeg kom inn i denne jobben.

– Hvorfor det?

– Dette er den største urettferdigheten i vårt samfunn, det at folk som har en forventet levealder får tjue år kortere alder enn resten av befolkningen. Mye skyldes at de ikke får den samme helsehjelpen som andre.

– Erfaringsgrunnlaget du legger til grunn for dette?

– Det er møter med mennesker som har fortalt meg sin historie. Og så er det jo sånn at alle i Norge kjenner noen eller har noen i familien som opplever rusproblemer og psykiske helsefordringer. Men, det ligger ikke til grunn noen dårlige barndomsopplevelser.

Bent Høie var ikke gamle gutten da hans to år eldre søster ble alvorlig skadet i en motorsykkelulykke, og ble lam.

– Bør en leder oppleve noen trøkker i livet for å bli en god og deltagende leder?

– Jeg har til gode å ha møtt et menneske som ikke på et eller annet nivå har opplevd opp- og nedturer, opplevd motstand og trøkker i livet, sier Bent Høie. – Det behøver nødvendigvis ikke være en dramatisk historie som overgår alt annet, men det er rett og slett at man har levd et liv. Uansett hvem jeg har møtt, har de den type erfaring. Det er grunnleggende menneskelig, sier han.

Bent Høie kom ikke «ut av skapet» som homofil før han var 24 år. Da skrev han et brev til sine foreldre.

– Hvordan har foreldrene dine påvirket deg?

– Begge mine foreldre er ikke politisk engasjert. Likevel har de vært svært viktige for meg. De har alltid støttet valgene jeg har tatt, det har de gjort med mine to eldre søsken, også. Gjennom oppveksten har de skapt tryggheten i måten de har vært på.

Tar det ikke personlig

– Har du noen meninger om hva meningen med livet egentlig er?

– Det er et veldig stort og dypt personlig spørsmål. For meg er meningen rett og slett å kunne bidra til at det skjer en positiv utvikling for mennesker. Og så er det å ha de bra med sine aller nærmeste.

– Hvordan takler du kritikk? Du har en del ganger fått kjeft så det holder?

– Jeg tror jeg takler kritikk ganske godt. I den rollen jeg har, må jeg tåle det. For det er mye som er kritikkverdig rundt oss, og da må jeg tåle kritikk. Men det er også kritikk jeg opplever som urettferdig eller uberettiget. Jeg må ikke ta det veldig personlig, for mye av kritikken er som oftest knyttet til den rollen jeg har. Og så er det en annen kritikk som er berettiget. Da må man erkjenne at det ikke er alt som fungerer bra, det er det jeg jobber med å forbedre.

– Hva med kritikk fra ansatte?

– Det er veldig viktig, og må tas på største alvor, sier Bent Høie. – Motforestillinger er veldig viktig, det må skapes en kultur der medarbeidere tør gi beskjed hvis de er uenig og har andre synspunkter. Hvis ikke kan man ta feil beslutninger, fordi viktige argumenter ikke kom frem, framhever Høie.

– Det kan komme kritikk man er uenig i, og da må man være åpen og ærlig på at sånn er det, og sånn blir det. Hvis man klarer å skape et miljø der det oppleves greit å være uenig, er det bra. At man må slippe å slå i bordet for å bli hørt.

Å klamre seg til jobben

– Hva bær en leder gjøre når han merker stagnasjon hos medarbeideren?

– Finn ut hva er det som er årsaken til stagnasjonen, sier Bent Høie. – Tenk gjennom om du har den motivasjon som skal til for å utføre jobben, eller om man mangler noen verktøy for å utføre den. Har du ikke motivasjon til å gjøre de endringene som skal til for å snu stagnasjonen, bør du slutte. Mange ledere har litt for lett for å klamre seg til en jobb. Derfor er det viktig å minne seg selv om at en lederjobb ikke bare handler om deg selv. Du er i en rolle du har for å skaffe frem resultater sammen med andre, på vegne av en oppdragsgiver.

Synlighet og makt

– Bør en leder ha mer fokus på synlighet?

– En god leder må være synlig fordi det er en del av jobben. Synlighet må man tåle. Men så er det sånn at når man er politisk leder, er synlighet i seg selv et resultat. En politiker har en jobb på vegne av sitt parti og velgere, for å fortelle om resultatene og nye målsetninger. Det er grunnlaget for demokratiet. Synlighet er derfor ekstra viktig for en politisk leder, sier helseministeren, og legger til: – Det kan noen ganger oppleves urettferdig, fordi noen får mer oppmerksomhet enn andre. Men det er ikke nødvendigvis slik at de som får mest oppmerksomhet, er de som oppnår best resultater. Over tid mener jeg resultater trumfer synlighet.

Bent Høie er lett gråslitt ved tinningen. Syv år i ministerstolen har merket ham på en forsiktig måte. Han sier han ikke er sliten, selv om det er en uriaspost han sitter på. Det hjelper godt med fjellturene sammen med sin turistforenings-mann. Naturen holder ham både frisk og freidig. Her henter han seg inn igjen.

– Jobben din innebærer at du har et sterkt behov for å endre samfunnet?

– Det er jo derfor jeg er politiker, svarer Bent Høie. – Det er helt åpenbart at som politisk leder, hører det med til rollen å være en samfunnsstemme. Ledere i private virksomheter og større offentlige virksomheter, opplever nå at det stilles høyere krav til dette i dag enn for bare noen tiår siden. Mange er blitt mer bevisst dette. De ser at forutsetningen for å skape resultater er å ha samfunnsansvar. Det er en ny dimensjon som toppledere må trenes til.

– Du har makt. Tynger det?

– Det er selvfølgelig et stort ansvar. Ikke bare for de som lever nå, men også for de som kommer etter oss. Mange av de beslutningene man tar, har stor betydning for mange mennesker og for fremtiden til landet. – For meg er dette den viktigste delen av jobben, det at man søker å være med på å ta ansvar for hvordan samfunnet utvikler seg.

– Min grunnholdning er at politikk blir uten mening hvis man ikke søker makt og tar ansvar for de vanskelige beslutningene. Et demokratisk problem, som vi ser oppstår i flere land rundt oss, er at noen partier søker mer oppslutning enn å innta posisjoner. Noen partier sier at de aldri vil gå inn i en regjering for å ta ansvar. De vil bare søke oppmerksomhet. Det er et demokratisk problem.

Trenger ikke terapeut

– Trenger en statsråd en mentor for å overleve i jobben?

– Jeg trenger ikke bare én, jeg trenger flere, og det på ulike områder, smiler Bent Høie. – Dag Terje, som jeg er gift med, er viktig som samtalepartner, både om de store spørsmålene jeg møter i jobbsammenheng og som leder. Men så er det slik at man har mange rundt seg som har vært statsråd eller leder tidligere, og som jeg kan lære av og diskutere med.

– Et spørsmål med samme tema: Trenger en leder en terapeut?

– Nei, vil ikke si det. Jeg jobber med helse og legger litt mer alvor i ordet terapeut enn du kanskje gjør. Jeg trenger ikke noen terapeut, men jeg må ha noen mennesker rundt meg som jeg kan stole hundre prosent på, og som jeg snakke om de vanskeligste tingene med.