– Mange finans­direktører har oppdaget at de kan spare penger

Med medarbeiderne plassert på hjemmekontor under pandemien, er reiseutgiftene og behovet for store kontorarealer blitt redusert for arbeidsgiverne.

– Arbeidsgiverne har oppdaget potensialet for å redusere kostnader. Samtidig har de oppdaget at verdiskapingspotensialet i at de kan nå ut til mange flere enn tidligere digitalt, det vil si på billigere måter. Dette er erfaringer som ikke forsvinner, og som vil endre både ledelse og arbeidsliv, sier Jan Ketil Arnulf, psykolog og professor i ledelse ved Handelshøyskolen BI.

For Handelshøyskolen BI, som underviser i flere land, koster det nå eksempelvis lite å få en gjesteforeleser sammenlignet med tidligere; fordi undervisningen skjer over video.

– Hvis alle er på nett, spiller ikke tidssoner og avstander noen særlig rolle.

Må begrunne fysiske møter

Det spesielle med pandemien, var at folk over hele verden havnet på hjemmekontor samtidig. Hele verden gikk over til mer digitalisering og bruk av video.

– Noe sånt ville ikke skjedd uten pandemien. Vi ville ikke tenkt på det som gjennomførbart, i hvert fall ikke mange nok samtidig, sier Arnulf, som tror at mange av endringene er kommet for å bli.

– Vi alle har våknet opp til å måtte ha en eksplisitt begrunnelse for hvorfor vi skal møtes. Vi er blitt tvunget til å bli mer bevisste på hva vi trenger å gjøre sammen, og den teknologiske utviklingen er kommet så langt at den nå har mange muligheter å by på.

Arnulf mener at det menneskelige samværet – digitalt eller fysisk – aldri før har vært så tydelig til stede i finansregnskapet som en driver for kostnader og verdiskaping. Debatten om sparte kostnader i kontorlandskap blir til sammenligning liten.

Kontroll i nye former

Selv om medarbeidere i fremtiden sjeldnere «må» på kontoret, vil kontrollen innta andre former, mener Arnulf. Mens stemplingsuret kontrollerte at de ansatte var ved inngangsdøra på et gitt tidspunkt, vil fremtidens kontroller i større grad handle om prestasjoner.

– Vi vil nok få et arbeidsliv som er mye mer preget av prestasjonskulturer og resultatmål.

– Vil ikke mer hjemmekontor og økt fleksibilitet gjøre at vi får mer tillitsbasert ledelse?

– Jeg tror ikke det. Det digitale landskapet er transparent. Det vi gjør er veldig synlig, på Zoom, på telefon, i e-post-logger, gjennom innspill vi gir. Vi jobber hjemme, men mye av kontrollen har flyttet inn på hjemmekontoret sammen med oss.

Arnulf tror også at vi får andre måter å organisere arbeid på.

– Dette er også en litt skummel utvikling. Noen finner i større grad enn andre sammen i cyberspace. Noen kolleger vil oftere ha tettere personlige relasjoner enn andre. Men det er vanskelig å bygge sterke relasjoner i digitale medier. Dermed risikerer man at noen faller utenfor.

Det vi mister

Utviklingen vil også føre til at nye spørsmål dukker opp innenfor ledelse, skisserer Arnulf. Hva er det eksempelvis vi mister hvis ikke lenger kan eller vil ha tusen mennesker på et fysisk arrangement? En konsert eller et bedriftsarrangement.

Hva slags karismatiske show, hvilken kraft, hvilket samhold og hvilke opplevelser mister vi? Hva er det egentlig som skjer nå mange mennesker kommer sammen? Og hva kan vi eventuelt gjøre istedenfor?

– Jeg tror det vil bli stilt veldig mange spørsmål ved hva det egentlig er som skjer når folk møtes framover. Hvilken verdi har det? Hvordan påvirker det egentlig produktivitet og verdiskaping? Når vi forstår mer av disse tingene, kan ledere og andre bli bedre dramaturger – også i det digitale.