Ledelse

– Strategi er ikke en kirke du ber i, her er det mange ulike verktøy som er egnet på ulike tidspunkt, sier Lene Pettersen, førsteamanuensis ved UiO og ­forfatter av den nye boken «Hva er strategi».

– Offentlig sektor glemmes litt

Lene Pettersen, førsteamanuensis ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo, etterlyser større bredde i strategifaget.

Publisert Sist oppdatert

Lene Pettersen, førsteamanuensis ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo, ga nylig ut boken «Hva er strategi», hvor hun går igjennom ulike teorier og nøkkelbegreper i strategifaget.

Pettersen er utdannet sosialantropolog og har en doktorgrad i strategi fra Handelshøyskolen BI.

Noe av det hun problematiserer i strategifaget, er at virksomheter i store deler av strategilitteraturen ses på som enheter som søker å maksimere profitten.

Konkurranse og velfungerende markeder er i disse modellene en forutsetning.

– Det finnes mange andre typer organisasjoner enn de private og kapitalintensive, eksempelvis i offentlig sektor. Offentlige organisasjoner glemmes litt i strategifaget, sier Pettersen, som understreker at det i strategi ikke finnes én modell som passer til alle.

Helsesektoren er noe annet enn å drive hotell.

Strategiekspertenes råd i koronakrisen

Intervjuet med Stensaker er ett av fire intervjuer om strategi og ledelse under ekstremt høy usikkerhet:

Myndighetene jobber nå med strategi, men håndteringen av koronakrisen handler om noe helt annet enn konkurranse og det å tjene penger, påpeker Pettersen.

Det trengs et sterkt lederskap og det er viktig å skape trygghet og forutsigbarhet.

De har også vært nødt til å få folk med seg på dugnaden, nedenfra og opp. Mens storkapitalen jobber mer top-down.

Digitale strategier

I likhet med de øvrige strategiekspertene mener Pettersen at toget har gått for å jobbe med strategidokumenter og planer en gang i året. Arbeid men innovative prosesser, som involverer de ansatte, kan med fordel skje kontinuerlig.

Det virksomhetene imidlertid har i dag, som de ikke hadde før, er store mengder digitale data, påpeker Pettersen.

Digitale strategier kan åpne nye dører

– Digitale strategier kan åpne nye dører. Vi ser nå en ny type ledere som evner å utnytte sine digitale ressurser og styre etter dette. Eksempelvis bruker de samtidsdata til å styre på en mer dynamisk måte. Hvis butikken vet at de selger mer popcorn når det regner, så kjøper de inn mer popcorn i regnværsperioder. Tibber, et lite innovativt selskap i Førde, har gjort braksuksess med å tilby forbrukeren en app som hele tiden shopper billigst mulig strøm fra ulike kraftselskaper ved å bruke data som er offentlig tilgjengelige. Vi vet ennå ikke hvor god den nye smitteappen er til å hente data som myndighetene kan styre etter, men de forsøker nå å dra nytte av digitale ressurser.

Pettersen tror at digital ledelse fremover kan få et løft, fordi folk nå har vært nødt til å ta i bruk digitale verktøy, og ser flere mulighetsområder ved å bruke disse.

Inspirert av sosiologi

– Hvilke strategiske tilnærminger mener du egner seg best nå, hvor alt er ekstremt usikkert?

– Praksisteori og åpen strategi, to ganske nye retninger i faget vårt, er gode inngangsdører. I tillegg vil jeg fremheve digital ledelse og digital forretningsstrategi, sier Pettersen, som understreker at IT ikke er noe som tilhører IT-avdelingen, men noe som ledelsen bruker strategisk til å styre etter.

Åpen strategi handler om at strategi er blitt mer transparent og inkluderende.

Strategifaget er ikke utdatert, men få kjenner hele landskapet.

Teorier om praksisstrategi er inspirert av sosiologi og er tuftet på at strategi ikke er noe man har, men noe man gjør. Mennesket er et aktivt og handlende vesen som er tett knyttet til omgivelsene rundt seg. Denne retningen er mindre rådgivende, men kan være et godt utgangspunkt for diskusjoner som kan få bedriftene inn på nye tanker.

I praksisteori handler det blant annet om å ha et kritisk blikk på sitt eget virke om hvordan man gjennomfører strategi. Kan vi gjøre ting på en annen måte? Hva er det som farger oss?

Pettersen bruker i boken sin en modell fra Richard Whittington, der svarene på hvorfor man har strategi strekker seg fra å maksimere profitt til ulike samfunnsmessige årsaker.

Den andre dimensjonen, som handler hvordan strategi utføres, og strekker seg fra tradisjonell planlegging til strategier som vokser frem underveis. I midten ligger praksisteorien.

– Strategi er ikke en kirke du ber i, her er det mange ulike verktøy som er egnet på ulike tidspunkt. Du kan veksle mellom dem. Strategifaget er ikke utdatert, men få kjenner hele landskapet. Vi må bli flinkere til å se hva det er vi har med å gjøre før vi velger modeller og utarbeider strategi.

8 strategi-metoder som er godt egnet i krisertider

  • Rita McGraths realopsjoner. Et tankegods som går ut på at du skaffer deg noen muligheter for fremtiden ved å hele tiden ha noen få nye utviklingsprosjekter på gang. Eksperimentene skjer i liten skala. Hvis det ikke gir resultater, avsluttes det. Hvis det gir resultater, kan du skalere opp.

  • Clayton Christensen: Jobben som skal gjøres. Finn ut hvorfor kunder handler. Hvilken «jobb» er det produktet eller tjenesten faktisk gjør for kunden.

  • Fremtidsscenarier. Tenk igjennom ulike scenarier, eksempelvis at virksomheten raskt er oppe og går igjen versus at det kan ta flere år. Hva kan dere gjøre, gitt de ulike utfallene. Det finnes flere ulike verktøy for å utarbeide scenarier.

  • Vurder forretningsmodellen. Finnes det nye måter virksomheten kan skape inntekter og verdi på?

  • Kathleen Eisenhardt – om strategi i turbulente omgivelser. Ledelsesprosessene må bli hurtigere og flatere. Det er en fin balanse, du må ha litt struktur, men ikke for mye struktur. Gå over til enklere problemsløsning og planleggingsprosesser. Gå for rask samhandling og kommunikasjon med dem som har tatt opp et spørsmål eller et problem.

  • Verdiverksted og verdinettverk. Modeller for verdiskaping gjennom henholdsvis å løse problemer for andre og ved å være lenken som kobler ulike aktører sammen. Koronakrisen har gitt begge modeller økt aktualitet.

  • Praksisteorier. Inspirert av sosiologi. Kan få diskusjoner inn i nye baner. Teoriene er tuftet på at strategi ikke er noe man har, men noe man gjør. Mennesket ses som et aktivt og handlende vesen som er tett knyttet til omgivelsene. Det handler blant annet om å et kritisk blikk på sitt eget virke. Kan vi gjøre ting på en annen måte? Hva er det som farger oss?

  • Digital strategi. Vurdere digitale ressurser i alle strategiske vurderinger. Utnytte eksempelvis samtidsdata for å styre på en mer dynamisk måte. Hvis aviser har data om hvilke nyheter som leses, så kan de skrive flere slike nyheter. Koronakrisen, med økt bruk av digitale verktøy, kan gi digital ledelse et løft.

Kilder: Råd fra kildene i artiklene: Alf Steinar Sætre – NTNU, Inger Stensaker – NHH, Øystein Fjeldstad – Handelshøyskolen BI, Lene Pettersen – Universitetet i Oslo.

Powered by Labrador CMS