Annonse
Foto: iStock/dima_sidelnikov.

Offentlige søker­lister skremmer bort gode kandidater

Gjennom studieprogrammet Master of Public Administration (MPA) ved NTNU har Visindi-rådgiver Renee Davadi skrevet masteroppgaven «Kvalifikasjonsprinsipp eller transparente søkerlister – Som ild og vann?» denne våren.

Hennes konklusjon er at offentlig søkerlister ikke fungerer etter sin intensjon. Mange vil ikke søke på jobber hvis navnet deres offentliggjøres – og i verste fall havner i media.

Les resten med abonnement fra
Velg det abonnementet som passer best for deg. Priser fra:
1,-
Prøv nå
Ingen bindingstid
Jeg har allerede abonnement
Vil du ha regningen rett til bedriften? Klikk her

Ikke nok å «føle ubehag»

«Ubehag» holder ikke for å bli unntatt den offentlige søkerlisten til lederstillinger i det offentlige.

Utgangspunktet er klart: Enhver som søker seg til en offentlig stilling skal føres opp på en offentlig søkerliste som skal være åpen for allmennhetens innsyn. Begrunnelsen ligger i at fellesskapet skal ha anledning til å kontrollere bruken av fellesskapets midler, basert på prinsippet om åpenhet og gjennomsiktighet i offentlig forvaltning.

Dog finnes det muligheter til å «få unntak» fra denne regelen.

Etter offentlighetsloven har forvaltningen mulighet til å unnta navn fra søkerlisten dersom søkeren selv ber om det. Forvaltningen står imidlertid ikke fritt til å gjøre dette. Søkerens begrunnelse for unntak «må veie tyngre enn hensynet til innsyn i søkerlisten», som det heter. Og: Desto viktigere stillingen er for offentligheten, desto mer skal til for at søkere skal kunne unntas fra søkerlisten. Det kreves mer for å bli unntatt fra søkerlisten til en topplederstilling i forvaltningen enn til en jobb som saksbehandler i kommunen.

For at en anmodning skal kunne føre frem må det kunne vises til særlige grunner, som for eksempel at en offentliggjøring kan føre til konkrete skader eller ulemper for søkeren. En begrunnelse om personlig ubehag vil ikke holde for å bli unntatt fra søkerlisten. Derimot vil en begrunnelse om at søkeren søker seg fra en lederstilling i en organisasjon som er i en omstillingsprosess, med grunnlag i at en slik offentliggjøring vil kunne skade organisasjonens evne til å gjennomføre omstillingen ofte være god nok begrunnelse.

Et annet eksempel er selvstendig næringsdrivende som kan oppleve redusert kundetilfang og økonomisk tap dersom det blir kjent at virksomheten potensielt kan bli nedlagt. Dette er normalt god nok grunn til å bli unntatt fra søkerlisten.

Og selv om du selv mener du bør unntas offentlighet, er det ikke sikkert du blir det. Forvaltingen kan unnta en søker fra offentlighet etter søkerens anmodning, men har ingen plikt til å gjøre det.

Kilde: Advokatfirmaet Hjort

Annonse

Ikke nok å «føle ubehag»

«Ubehag» holder ikke for å bli unntatt den offentlige søkerlisten til lederstillinger i det offentlige.

Utgangspunktet er klart: Enhver som søker seg til en offentlig stilling skal føres opp på en offentlig søkerliste som skal være åpen for allmennhetens innsyn. Begrunnelsen ligger i at fellesskapet skal ha anledning til å kontrollere bruken av fellesskapets midler, basert på prinsippet om åpenhet og gjennomsiktighet i offentlig forvaltning.

Dog finnes det muligheter til å «få unntak» fra denne regelen.

Etter offentlighetsloven har forvaltningen mulighet til å unnta navn fra søkerlisten dersom søkeren selv ber om det. Forvaltningen står imidlertid ikke fritt til å gjøre dette. Søkerens begrunnelse for unntak «må veie tyngre enn hensynet til innsyn i søkerlisten», som det heter. Og: Desto viktigere stillingen er for offentligheten, desto mer skal til for at søkere skal kunne unntas fra søkerlisten. Det kreves mer for å bli unntatt fra søkerlisten til en topplederstilling i forvaltningen enn til en jobb som saksbehandler i kommunen.

For at en anmodning skal kunne føre frem må det kunne vises til særlige grunner, som for eksempel at en offentliggjøring kan føre til konkrete skader eller ulemper for søkeren. En begrunnelse om personlig ubehag vil ikke holde for å bli unntatt fra søkerlisten. Derimot vil en begrunnelse om at søkeren søker seg fra en lederstilling i en organisasjon som er i en omstillingsprosess, med grunnlag i at en slik offentliggjøring vil kunne skade organisasjonens evne til å gjennomføre omstillingen ofte være god nok begrunnelse.

Et annet eksempel er selvstendig næringsdrivende som kan oppleve redusert kundetilfang og økonomisk tap dersom det blir kjent at virksomheten potensielt kan bli nedlagt. Dette er normalt god nok grunn til å bli unntatt fra søkerlisten.

Og selv om du selv mener du bør unntas offentlighet, er det ikke sikkert du blir det. Forvaltingen kan unnta en søker fra offentlighet etter søkerens anmodning, men har ingen plikt til å gjøre det.

Kilde: Advokatfirmaet Hjort

Annonse