Rabagasten som ble familie­bedriftens overhode

– Vi er ikke det største oppdrettsselskapet, men vi vil være med å sette retning for næringen. Det er helt nødvendig at havbruket reduserer sitt fotavtrykk. Som første oppdrettsselskap i verden, tilbyr vi nå fullstendig karbonnøytral laks, sier Eide.

Det er ingenting i veien med ambisjonene hans. Eller hva skal en si til et flytende opplevelsessenter midt i Hardangerfjorden som ser ut som et eggformet fremtidsfartøy? «

Salmon Eye»-senteret står klart neste sommer og skal gi et realistisk bilde av oppdrettsnæringen. Tanken er at senteret blir en inspirasjon for næringen til å bli mer miljøvennlig. Eide Fjordbruk skal investere over 50 millioner kroner i senteret.

Egentlig hadde Sondre Eide ikke tenkt å ta over familiebedriften. Som ungdom var han det han selv kaller en rabagast som bare var opptatt av skiskyting. Der han kommer fra, Hålandsdalen, er skiskyting stort. Den tidligere verdensmesteren Liv Grete Skjelbreid er så å si nabo til Eide.

På dypt vann

Selv var Sondre Eide med på juniorlandslaget. Han vant blant annet sølv i junior VM. En treningsulykke satte imidlertid stopper for skiskytterkarrieren. Men det samme konkurranseinstinktet som drev han fremover som skiskytter, kommer nå godt med når han leder familiebedriften.

– Det var først da det ble oppdaget hjernekreft hos far at jeg tenkte på å ta over firmaet. Jeg var 20 år da og hadde ingen planer. Det at far kunne falle bort, gjorde at jeg våknet og måtte ta et valg ti år før jeg hadde tenkt det, forteller Eide.

– Jeg ble kastet ut på dypt vann. Og det fikk meg til å tenke over hva jeg nå skulle gjøre.

Han valgte først å studere juss. Det gjorde han på halve tiden. Samtidig fullførte han økonomi på BI. Og så en MBA i entreprenørskap i USA – på ett år. Da han kom tilbake fra USA i 2015, gikk han inn i familiebedriften. Far og sønn fikk to-tre gode år sammen, der det skjedde en glidende overføring av lederskapet.

Sondre Eide tok med seg mange ideer fra USA for eksempel innen automatikk og kybernetikk. I Statene var han blitt fasinert av selvgående biler. Teknologien han så der, ville han ta med inn i oppdrettsnæringen.

– Problemet er at vi alltid er på bakbeina. Vi reagerer når noe skjer. Men hvis vi kunne predikere og automatisere driften, ville vi bli i stand til å fange opp ting tidligere, sier Eide.

Teknologisk styring

Med inspirasjon fra Silicon Valley og i samarbeid med teknologiselskapet Searis fra Trondheim har han innført avansert teknologi i alle anleggene til Eide Fjordbruk. Det familiedrevne oppdrettsselskapet har satset på digitalisering, sensorer som måle alle viktige parametere og kunstig intelligens som knytter det hele sammen.

Fordelene er åpenbare. Bruken av automatikk og kybernetikk gjør oppdretteren i stand til å gjøre smartere valg, vite mer hva som skjer i merdene og hvordan fiske har det. Det vil i neste omgang føre til en mer bærekraftig produksjon. For Sondre Eide er det forutsetningen for at næringen skal kunne nå sitt mål om å femdoble produksjonen frem mot 2050.

Teknologien knytte sammen sanntidsdata, maskinlæring og menneskelig ekspertise. Eide understreker at menneskene fortsatt er like viktig i produksjonen.

– Vi må ikke automatisere for å bli kvitt folk. Automatiseringen må heller være en måte å bygge dem opp. Det kan ikke være motiverende å jobbe på en bedrift der du vet at de helst vil kjøpe en maskin for å bli kvitt deg.

Eide peker på at ting blir billigere og enklere, men det er og blir menneskene som representerer hovedverdien for Eide Fjordbruk. Det er dem som tar beslutningene. Datainnsamlingen gir bare et bedre beslutningsgrunnlag.

Dyrt å henge etter

– Da jeg kom inn i driften i 2015 hadde vi lite datakilder. Nå har vi jobbet for å få alle dataene inn i ett system. Vi har etablert en plattform der vi overvåker alt fra vind og vær til sjø og for, forklarer han.

Han understreker at fundamentet må være solid, og ikke minst må faktagrunnlaget være homogent. På basis av et slikt datagrunnlag er det mulig å drive statistiske analyser, som deretter gir grunnlag for å predikere alt fra én uke til ett år frem i tid.

– Nå er vi kommet dit hen. Neste steg er å automatisere så mye som mulig, sier Eide.

Han tror det blir viktig for å dyrke konkurransefordelen til oppdrettsbransjen og generelt å utvikle næringen. Digitaliseringen og automatiseringen koster, men har også gitt Eide Fjordbruk noen innsparinger. De store fordelene vil hentes ut i fremtiden. Når du etter hvert kan predikere det meste i havbruksproduksjonen, blir det vanvittig dyrt ikke å være med, i følge Eide.

Han har tro på integrert havbruk i fremtiden, der det lages lukkede økosystemer for eksempel i kombinasjon med tareproduksjon. Han spår også at en vil se mer av semilukkede anlegg i sjøen. Landbasert oppdrett i Norge har han imidlertid ikke tro på. Det er for dårlig rent klimamessig og er både dyrt og energikrevende.

Samfunnsansvar

Selv om Eide Fjordbruk produserer karbonnøytral laks, kan selskapet ikke garantere at hele verdikjeden frem til kundene vil skje uten noe klimaavtrykk. Bare der oppdrettsselskapet selger direkte til kunder er det mulig. Men mesteparten selges på spotmarkedet der fisken håndteres sammen med all annen produsert fisk.

– For oss handler det om to aspekt. For det første må vi ha licence to operate. Og så må vi tilpasse oss kommende generasjoner, slik at de kan gjøre som oss, forteller Eide.

– Vi er nødt til å gjøre tingene rett hvis vi fortsatt skal eksistere. Det viktigste er å få folk til å forstå hvordan vi driver slik at de kan ta bevisste valg. Folk blir mer og mer opptatt av bærekraft, selv om vi i Norge ligger etter.

Han legger til at stadig flere kunder er opptatt av nærhet og kortreist mat, og det blir stadig viktigere for Eide Fjordbruk å kommunisere det ut. Som Eide bemerker, han velger selv hjortekjøtt fra Hålandsdalen og epler fra Hardanger.

– Det er viktig at kundene ute i verden verdsetter norsk laks som det ypperste laksen en kan kjøpe. Et rent og trygt produkt som er produsert i de reneste og mest naturlige omgivelser.

Slik han ser det, blir næringen veldig aksjestyrt der målet er å tjene penger og drive opp aksjeverdien. Han tror det er negativt på lang sikt. Istedenfor ønsker han eiere som også tar et samfunnsansvar. Det gir styrke slik han ser det.

Gården Luren

Familien Eide kommer fra gården Luren som ligger oppi i lien fra Eidegrend. Bestefaren til Sondre Eide var major i forsvaret. Han sa opp for å utvikle driften på gården. Luren gård hadde en liten parsell ved Skogseidvatnet. Der gikk han i gang med oppdrett av ørret på 70-tallet, som var foreløperen til dagens lakseoppdrett.

Tre generasjoner bor fortsatt på Luren, og hovedkontoret til Eide Fjordbruk ligger fortsatt på den gamle parsellen ved Skogseidvatnet. Der driftes dagens settefiskanlegg. Matfiskanleggene er lokalisert i Hardangerfjorden.

Eide Fjordbruk har i dag to settefiskanlegg (og er i ferd med å bygge et nytt) og åtte matfiskanlegg. Produksjonen ligger på rundt 14-15.000 tonn laks i året.

I tillegg til settefisk- og matfiskkonsesjonene, har Eide Fjordbruk en utviklingskonsesjon knyttet til «Salmon Eye» og en til prosjektet «Salmon Zero» der det skal testes ut et såkalt resirkulerende akvakultursystem. Det er et lukket sjøanlegg med resirkulering av produksjonsvann. Målet er å oppnå full kontroll med utslipp og redusere risikoen for lus og sykdommer.

Nok rapporter

Sondre Eide lukker ikke øynene for kritikken som kommer mot oppdrettsnæringen. Han vil heller møte den med tiltak som redusere avtrykket – og med fakta.

– Å ha et åpent sinn er viktig, enten du er oppdretter eller aktivist. Ingen har noe igjen for å svartmale. Tvert i mot er det sunt å kunne bryne seg på meningsmotstandere, bemerker Eide.

For ham skal Eide Fjordbruk være med å prege og definere hvordan fremtidens oppdrett ser ut. Han har ikke noe mål om at familiebedriften skal bli størst, men den skal bli best. Det å kunne tilby mat som både er sunt og har et lavt miljøavtrykk, er veldig inspirerende.

– Vi vil handle, ikke bare snakke. Det er alt for mange rapporter.

– Med rapporter kjøper man seg bare tid istedenfor å hoppe i det, konkluderer Sondre Eide som innser at familiebedriften han leder, er i en situasjon der en har en del frihet, der en kan snu seg rundt og ikke nødvendigvis alltid la seg lede av kortsiktige, økonomiske insentiver.