Sta storesøster i sjefsstolen

Dagens Perspektiv møter administrerende direktør i Accenture Norge, Tonje Sandberg, fredag 20. mars til et videointervju på Teams. Det nærmer seg slutten av den første uka da over halve Norge har jobbet på hjemmekontor.

Leder mellom potteplanter og bokhyller

Dette kan hun. I motsetning til mange som tester ut videosamtaler for første gang denne uka, er Sandberg dreven når det kommer til å gjennomføre møter på nett. Det internasjonale konsernet Accenture er ifølge Sandberg verdens største Teams-bruker.

55-åringen er presentabelt antrukket, med rød dressjakke, perleøredobber og leppestift, men likevel uformell i formen, der hun sitter tett på skjermen inne på arbeidsrommet hjemme, omgitt av bokhyller, innrammede bilder og potteplanter.

Hun og mannen har forskanset seg på hvert sitt rom, og det er derfra hun leder selskapet med om lag 1100 ansatte om dagen.

Morgenen hennes har startet med flere videomøter med Accenture-kollegaer i flere land. Alle er nysgjerrige på hvordan det går på de ulike stedene under koronakrisen og viser omtanke for kollegaene sine i andre land.

Og det har vært en spesiell uke, også for Accenture Norges 1100 ansatte.

– Som teknologiselskap er vi jo godt satt opp for denne situasjonen. Vi er vant til å jobbe på Teams, men det er likevel en ny hverdag for oss å ha så mange på hjemmekontor og at mesteparten av kontakten med kolleger og kunder foregår digitalt, forteller Sandberg.

Blant annet skulle Accenture bidra til at Skattemeldingen gikk ut denne uka. Det kom de i mål med, til tross for de uvanlige omstendighetene.

Hastebestillinger siste uka

Tonje Sandberg er inne i sitt femte år som leder for Accenture Norge, den norske grenen av det globale konsulentselskapet med en halv million ansatte fordelt på over femti land. Selskapet startet med å levere store it-systemer, men jobber etter hvert også med strategi, omstilling og endringsledelse.

I Norge har de oppdragsgivere både i privat og offentlig sektor, og står blant annet bak store prosjekter som kjernejournal, Altinn og oppgradering av it-systemer hos Nav.

Den siste uka har Sandberg måttet drive endringsledelse hjemmefra, blant annet ved hjelp av virtuelle ledermøter.

– Det har blitt lange dager for å omstille selskapet til å jobbe på en annen måte og klare å levere mest mulig av det vi skulle med nesten bare fjernjobbing, forteller hun.

Koronakrisen har også gitt dem hastebestillinger fra kunder som har hatt behov for nye teknologiske løsninger.

– I løpet av et par døgn har vi fått på lufta noen løsninger kundene trengte helt akutt på grunn av situasjonen nå, forteller hun.

Sandberg forteller av at mange ansatte har måttet strekke seg ekstra de siste dagene for å få det til. I tillegg har det vært stor kreativitet for å finne nye måter å møtes på.

– Noen har møttes for en virtuell kaffekopp i løpet av uka for å få den menneskelige kontakten, og senere i dag er det noen som har avtalt en virtuell fredagspils.

Business i blodet

Sandberg har alltid vært interessert i forretningsdrift. Hun fikk det nærmest inn med morsmelken. Som barn vokste hun opp med familiebedriften Den Norske Hytteformidling, som hennes farfar og farmor drev, og som faren etter hvert overtok.

Tonje var med faren på jobb og hjalp til å pakke konvolutter og sortere kataloger. Senere fikk hun ekstrajobb i bedriften med å føre regnskap, under studiene.

– Jeg ble tidlig interessert i hva som får bedrifter til å gå rundt. Det å drive forretning har alltid ligget mitt hjerte veldig nært, forteller hun.

Hun vokste opp i Oslo, var eldst av fire søsken, og tok raskt lederrollen i søskenflokken.

– Jeg var glad i å ordne og styre, og med tre småsøsken hadde jeg mye å styre med. Storesøsterrollen har nok preget meg senere, mener hun.

Å danse ballett var den store lidenskapen hennes. Tonje danset i mange år, og underviste i ballett fra tolvårsalderen og helt fram til hun var ferdig med studiene. Hun er blant annet å se i filmene Reisen til julestjernen og Jeg fant, jeg fant.

Moren til Tonje var lektor, men hjemmeværende i flere år med de fire barna. Ifølge Tonje var moren tidlig ute med positiv forsterkning i barneoppdragelsen.

– Moren min pleide å si at vi barna skulle fokusere på det vi var litt gode på og bli ordentlig gode på det, forteller hun.

«Er du blitt sjef, jenta mi?»

Etter å ha tatt naturfaglinja på Ris videregående fikk Tonje jobb i Kredittkassen, der hun jobbet et år før hun begynte å studere. I banken møtte hun også Jon, som senere skulle bli mannen hennes.

Kjæresten så muligens et ledertalent i henne allerede da, for han ga henne i gave boka «Er du blitt sjef, jenta mi?», med intervjuer av kvinnelige toppledere om hvilke fordommer og utfordringer de møtte.

Siden Jon holdt til i Oslo, valgte Tonje å bli i byen og studere på Handelshøyskolen BI. Det ble siviløkonomstudiet, og studieår der hun traff venninner hun fortsatt holder kontakten med, nesten tretti år senere.

Etter BI gikk veien rett til Accenture, eller Andersen Consulting, som selskapet het den gangen.

Det har faktisk bare vært én arbeidsplass for henne siden det.

– Da jeg startet så jeg ikke for meg at jeg skulle bli så lenge som jeg har blitt. Men hver gang jeg har lurt på om det kanskje var på tide med noe nytt har det kommet en ny utfordring eller mulighet internt, som har gjort at jeg har vært nødt til å bli her, forklarer hun.

Til tross for at hun har jobbet i et teknologiselskap i over tretti år vil hun ikke betegne seg selv som en teknologinerd.

– Nei, det vil jeg ikke si at jeg er. Det som driver meg, er det å finne gode forretningsmuligheter for kundene. Jeg synes det er gøy å finne nye måter å skape verdi for de virksomhetene vi jobber med, sier hun.

Det har vært et stort spenn i bransjene hun har vært innom, alt fra telekommunikasjon og medier til olje, gass, kraft og bank, og ikke minst har hun jobbet mye med helse og offentlig sektor.

– Jeg er glad i å få ting til å skje og jobbe strategisk med store prosjekter. Det å se at vi får til ting som kunden trenger, det gir meg en sann glede, sier hun.

Aldri i tvil om sjefsjobben

Hun var aldri i tvil om hun ville ta på seg jobben som administrerende direktør.

– Jeg har nok en personlig filosofi om at man må tørre å ta sjansen og gripe de mulighetene man får, selv om det kan kile litt i magen. Dessuten kjente jeg jo Accenture veldig godt etter å ha jobbet der så lenge, så jeg fant fort ut at dette må jeg takke ja til.

Hun ser på rollen sin som en som skal se de store linjene og peke retning for selskapet. Det er en krevende oppgave.

– Jeg bruker mye tankekraft på å gjøre de riktige strategiske valgene. Det å fange opp trender og vurdere hvor markedet går, det er noe av det viktigste og vanskeligste jeg gjør.

Som leder for den norske avdelingen av et globalt konsern, rapporterer Sandberg til det internasjonale selskapet og må forholde seg til felles strategier og beskjeder fra toppledelsen.

– Alle Accentures avdelinger opererer etter de samme kjerneverdiene, men vi er samtidig lokale og tilpasser oss det landet vi bor i. Derfor er det store forskjeller mellom de ulike grenene, og vi spøker av og til med at noe er typisk fra det ene eller det andre landet. Men det er først og fremst veldig morsomt å ha kollegaer fra hele verden som kan både støtte oss og utfordre oss, sier hun.

Jobben som toppsjef betyr av og til lange kvelder på jobb. På vei hjem fra Accentures kontorer på Fornebu utenfor Oslo tar hun ofte en telefon til venner eller familie, selv om klokka har rukket å bli ganske mye. Datteren på 24 år har flyttet hjemmefra, og hun og mannen Jon holder til på Kjelsås.

– Etter at både jeg og venninnene mine har fått større barn, har vi blitt flinkere til å dra på jenteturer og finne på ting igjen, forteller hun.

Hun starter helgene med en felles treningsøkt med venninner hver lørdag formiddag. Likevel innrømmer hun at jobben krever sitt og det ikke blir all verdens tid til fritidsaktiviteter.

– Jeg tok meg mer tid til å gå på teater, opera og ballettforestillinger før, det er noe av det jeg har prioritert ned en periode nå, sier hun.

Tydelig og sta

– Hvordan tror du dine medarbeidere vil beskrive deg som leder?

– Jeg tror nok jeg blir beskrevet som ganske tydelig og sta. Jeg skal ikke stikke under en stol at jeg alltid har vært ganske sta. Det kan jo noen ganger være litt plagsomt, men jeg tenker det også er en god egenskap.

Hun tror likevel også de ansatte vil beskrive henne som åpen og lyttende, og har som mål at det skal være lett å stikke hodet inn på kontoret hennes eller stoppe ved kaffemaskinen.

– En kollega av meg sa en gang at «du ser ut som om du alltid har tid til at jeg kan stoppe og prate så lenge som jeg trenger, selv om jeg egentlig vet at du har det veldig travelt». Da ble jeg veldig glad. For det er sant, jeg har det litt travelt, men jeg prøver å ta meg tid når folk trenger det, sier hun.

Hvert år arrangerer de ansatte en internrevy med innslag og parodier om det som skjer i selskapet. Sist ble Sandberg utfordret til å delta på scenen i en parodi på tv-programmet «Parterapi».

– Jeg ble med på det. Jeg tenker at jo mer ledelsen blir parodiert og tøyset med i løpet av et år, jo tryggere tyder det på at de ansatte er og jo større takhøyde er det hos oss.

– Hvor henter du energi fra til den store jobben det er å være toppsjef i et stort selskap?

– Først og fremst fra at jeg har det gøy på jobben. Jeg synes det vi driver med er spennende, og at vi får til mye. Og jeg får energi i møtet med de jeg jobber sammen med.

Åpen om egne livshendelser

Som kvinnelig toppsjef er Sandberg et av unntakene i norsk næringsliv. Bare ti prosent av de administrerende direktørene i de 200 største bedriftene i Norge er kvinner, ifølge CORE Topplederbarometer for 2018.

Sandberg er den første kvinnelige lederen av Accenture Norge, men opplever ikke at hun har blitt møtt med andre forventninger fordi hun er kvinne.

– Jeg var litt spent på det da jeg startet i jobben, om det ville være et tema, ikke minst overfor våre internasjonale kontakter, innrømmer hun. Og fortsetter:

– Men jeg opplevde egentlig at det bare ble godt mottatt og at folk syntes det var et tegn på at vi fulgte med i tiden. Min erfaring er at hvis du gjør en god jobb og leverer bra, så er det det som teller.

Accenture globalt har som mål å oppnå 50-50 prosent kjønnsbalanse innen 2025. I dag har Accenture Norge en andel på 37 prosent kvinner og fortsatt en vei å gå.

Selv om Sandberg insisterer på å at hun er leder og ikke «kvinnelig leder», er hun bevisst på at hun som toppsjef kan være en rollemodell for yngre kvinner i selskapet.

Hun har vært opptatt av å vise at det er rom for at de ansatte har et liv utenfor jobben.

– Jeg tok et valg om å dele litt av egne livshendelser internt, for å vise at man har jo et helt liv. Noen ganger skjer det ting som gjør at livet står litt stille og man trenger at kollegaer trår til litt ekstra. Det kan være meg en gang og deg en annen gang. Da er det viktig for meg som leder å formidle at det er greit, det skal vi prøve å få til å gå opp, sier hun.

En av hendelsene i hennes eget liv som gjorde at alt måtte settes på pause litt var da faren døde. Hun var 30 år og hadde akkurat fått barn, og selv om hun jobbet i Accenture måtte hun plutselig trå til som daglig leder i familiebedriften en periode.

– Når sånt skjer ser du plutselig hva som er viktig og hva som ikke er så viktig. Det har lært meg å sortere litt, hva som er en krise og hva som egentlig bare er et problem som du må få ryddet opp i, sier hun.

Sandbergs råd til andre som vurderer å ta på seg krevende lederroller er først og fremst å tørre å ta de utfordringene som byr seg.

– Rekk opp hånda hvis du føler du kan bidra. Gjør en god jobb og tenk på hva du kan få til for teamet og kundene, og ikke så mye på deg selv.

De tøffeste utfordringene i stillingen som administrerende direktør har vært på det medmenneskelige planet.

– Jeg er veldig glad i de som er rundt meg. Så når en medarbeider sliter med noe eller rammes av sykdom, kan det gå inn på meg personlig. Det er de gangene jeg trenger å bruke mye energi utover det vanlige.

I kjølvannet av korona

Video-intervjuet er snart over og Sandberg skal vende tilbake til å følge opp organisasjonen sin fra hjemmekontoret. Hva tror hun denne unntakstilstanden som følge av koronapandemien vil ha å si for digitaliseringen på litt lengre sikt?

– Mange vil nok få en helt annen erfaring med å jobbe og samhandle digitalt, og kanskje være mer åpne for hvilke muligheter det gir oss fremover, sier hun.

Hun mener Norge allerede er på god vei med digitaliseringen, både i det offentlige og private. Men synes det er vanskelig å spå om hvordan det blir etter en periode som også kan bli preget av et økonomisk tilbakeslag.

– Jeg håper jo at virksomhetene etter denne perioden vil ha anledning til å satse videre på å utvikle den digitale samhandlingen. Vi trenger å gå videre langs den veien.