– Styret må være tettere på

– Nå må styremedlemmer være innstilt på å stille opp, være tilgjengelige og bruke ekstra mye tid på styrevervet sitt.

Det sier Gro Brækken. Hun er generalsekretær i Norsk institutt for styremedlemmer, et nettverk for styremedlemmer i Norge. Hun er også selv styreleder i to selskaper og medlem i flere styrer.

Risikerer at bedriften velter

Mange styrer vil få testet seg nå som flere bedrifter er i hardt være under koronakrisen, mener Brækken.

– Når situasjonen er alvorlig og man risikerer at hele bedriften velter, er det viktigere enn noen gang at styrene gjør jobben sin, sier hun.

Hun mener krisetider krever økt innsats fra de som har tatt på seg å sitte i styret for et selskap.

– Styret må være aktive og engasjere seg mer enn vanlig for å støtte administrasjonen i arbeidet med å håndtere krisen. Mange vil ha behov for hyppigere styremøter og tettere kontakt.

Kan trenge daglig kontakt

Det viktigste styrene gjør, ifølge Brækken, er å skaffe seg best mulig overblikk over den økonomiske situasjonen bedriften står i.

– Be administrasjonen om en oversikt over nåsituasjonen og prognosene framover, basert på den aktiviteten som er mulig nå, gjerne med både beste og verste scenario, sier hun.

Administrasjonen må utarbeide en vurdering av likviditeten i selskapet, og se på hele verdikjeden til bedriften, blant annet ved å kartlegge om kundene fortsatt vil etterspørre produktet deres og om det er penger til å betale leverandører.

Styreleder har en ekstra viktig rolle når det gjelder å ha tett kontakt med den daglige ledelsen i bedriften, og for å holde styret orientert om hva som skjer.

– I de bedriftene som har det ekstra tøft kan det være nødvendig med daglig kontakt mellom styreleder og daglig leder, for å kunne gjøre vurderinger fortløpende, sier hun.

– Husk eierne

Hun minner likevel om at det er viktig å passe på det formelle, og at de viktige beslutningene fortsatt må tas i møter med hele styret og ikke i muntlig dialog mellom styreleder og administrasjon.

Rollene mellom styret og administrasjon er de samme under kriser som ellers, understreker Brækken. Hun mener det er viktig at ikke styrene overtar jobben som skal gjøres, men at de er ekstra aktive og støtter administrasjonen i arbeidet.

Dersom oversikten styret får fra administrasjonen gir grunn til bekymring for bedriftens framtid, må styret ta affære.

– Styret må gjøre det de kan for at bedriften skal overleve. De må be administrasjonen om forslag til hva som kan gjøres så de kan ta noen valg. Er det kostnader som kan kuttes, må de ansatte permitteres eller finnes det nye inntjeningsmuligheter, slike ting må styret ta stilling til.

Det er også viktig å holde eierne informert, minner Brækken om. De som har investert penger i bedriften vil naturlig nok være bekymret hvis økonomien vakler.

– Vær ærlig overfor eierne om hva som skjer. De må få en god beskrivelse av hva som er utsiktene til bedriften og få vite hva styret gjør. Alle eierne må informeres, men det kan være lurt å ta en ringerunde til de største spesielt, for å betrygge dem, sier hun.

En mulighet for noen bedrifter vil være å skaffe mer penger ved å gjøre en emisjon, altså å hente inn mer egenkapital ved å utstede flere aksjer. Det er noe alle eierne må informeres om og godkjenne i en ekstraordinær generalforsamling.

Den største feilen

– Hva er den største feilen et styre kan gjøre i en kritisk situasjon for bedriften?

– Den største feilen er å ikke gjøre noe. De må være aktive og ta tak i situasjonen, sier Brækken.

I tillegg er det en feil noen styrer begår, forteller hun, og det er å glemme å dokumentere skriftlig hva de har gjort.

– Det er avgjørende å dokumentere alt styret har bedt om av informasjon, hvordan de har tatt ansvar og hva de har satt i verk av tiltak for å redde virksomheten. Det er viktig for å unngå søksmål mot bedriften eller styret dersom man går konkurs eller ikke klarer å overholde betalingsforpliktelser, forklarer hun.