Ledelse

Illustrasjonsfoto: Administrerende direktører hadde den svakeste lønnsveksten blant de største yrkene, med en årsvekst på 2,7 prosent.

Toppsjefer hadde den svakeste lønnsveksten

Sjekk hva de ulike lederne hadde i månedslønn i fjor.

Publisert Sist oppdatert

Gjennomsnittlig månedslønn per arbeidstaker var i september 2019 på omtrent 47.300 kroner, noe som tilsier en vekst på i underkant av 1700 kroner, eller 3,7 prosent, fra september 2018, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå.

Veksten i avtalt månedslønn var i samme periode på 3,6 prosent, fra i overkant av 43.100 i september 2018 til nærmere 44.700 kroner i september 2019.

Lønnsveksten var dermed den høyeste på flere år.

Disse hadde sterkest lønnsvekst

Årsveksten i gjennomsnittlig månedslønn var sterkest for høyskole- og militære yrker, med 4,4 prosent, fra i overkant av 50.700 kroner i september 2018 til omtrent 53.000 kroner samme periode året etter.

Svakest vekst var det blant renholdere, hjelpearbeidere mv., der lønnen økte fra i overkant av 32 600 kroner til omtrent 33 600 kroner, en økning på 3 prosent.

Disse har det laveste lønnsnivået blant yrkesgruppene.

For de største yrkene, målt etter antall arbeidsforhold med lønn, var det førskolelærere som hadde den kraftigste lønnsveksten over året, med 4,7 prosent.

Her økte lønnsnivået fra 39.300 kroner i september 2018 til nærmere 41.200 kroner i september 2019.

Også sykepleiere, med en lønnsvekst på 4,5 prosent, selgere, med 4,1 prosent, og andre pleiemedarbeidere, med 4 prosent, opplevde kraftig lønnsvekst.

Høyt lønnsnivå

Administrerende direktører hadde den svakeste lønnsveksten blant de største yrkene, med en årsvekst på 2,7 prosent.

Disse har et gjennomgående høyt lønnsnivå, og veksten innebar en økning fra i overkant av 78.100 kroner i september 2018 til nærmere 80.300 kroner i september 2019.

Varehandelssjefer, lastebil- og trailersjåfører og butikkmedarbeidere var også blant de store yrkene med svakest lønnsvekst over året, med henholdsvis 2,8 prosent for de to førstnevnte og 3 prosent for sistnevnte.

Sterkest lønnsvekst

Årsveksten i månedslønn var sterkest i elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning, med 4,8 prosent.

Den var svakest i de tre næringene bergverksdrift og utvinning, vann, avløp, renovasjon og omsetning og drift av fast eiendom, som alle hadde en lønnsvekst på 2,6 prosent.

Næringene med lavest lønnsvekst har derimot betydelige forskjeller i lønnsnivået, slik at veksten målt i kroner blir ulik.

I bergverksdrift og utvinning var veksten 1900 kroner, i vann, avløp, renovasjon var den i underkant av 1100 kroner, mens den i omsetning og drift av fast eiendom var 1400 kroner.

Bergverksdrift og utvinning, der olje- og gassutvinning inngår, er hovednæringen med det klart høyeste lønnsnivået, med en gjennomsnittlig månedslønn i september 2019 på 74 600 kroner. Næringen hadde også den sterkeste veksten i antall jobber (arbeidsforhold), på 6,6 prosent.

Dårligst betalt

I hovednæringen med det laveste lønnsnivået, overnattings- og serveringsvirksomhet, økte månedslønnen fra 31.300 kroner i 2018 til i overkant av 32.500 kroner i 2019, en vekst på 1 200 kroner, eller 3,9 prosent.

Videre var lønnsveksten blant de største hovednæringene relativt homogen.

I industrien og i varehandel, reparasjon av motorvogner var veksten 3,4 prosent, i bygge- og anleggsvirksomhet var veksten 3,1 prosent, mens den i undervisning og i helse- og sosialtjenester var 3,6 prosent.

Samtlige av disse opplevde sterkere lønnsvekst enn året før, og den største økningen var i undervisning, der lønnsveksten økte med 1,1 prosentpoeng.

Statsforvaltningen på topp

Sektorfordelte lønnstall viser at lønnsnivået er høyest i statsforvaltningen, der en gjennomsnittlig månedslønn var i underkant av 51.300 kroner i september 2019.

I privat sektor var månedslønnen på samme tidspunkt 47.800 kroner, mens den i kommuneforvaltningen var i underkant av 43.300 kroner.

Kommuneforvaltningen hadde derimot den sterkeste lønnsveksten av disse over året, med 4,1 prosent, eller i overkant av 1700 kroner.

Lønnsveksten i statsforvaltningen og privat sektor og offentlig eide foretak var henholdsvis 3,4 og 3,6 prosent.

Powered by Labrador CMS