– Viktig at soldatene har selvkontroll

Han viser til at drill er en måte å regulere og automatisere adferd på, som gjør at du slippe å tenke så mye på hva du skal gjøre når en situasjon oppstår. Både i stridskontakt og i rutineoppgaver. Du frigjør tankevirksomhet til andre, viktigere ting som krever din oppmerksomhet.

– Å drille soldatene i ulike ferdigheter er viktig både på enkeltnivå og på systemnivå. Det er en form for selvdisiplin, sier major Haakon Hjortmo, hovedlærer i ledelse og lederutvikling ved Hærens Krigsskole ved Forsvarets Høgskole.

– Man blir psykologisk preget av krigens stress og dens friksjoner, men det er viktig å ikke bli emosjonelt og kognitivt begrenset når man skal handle. Hvis jeg i en stressende eller vanskelig situasjon i for stor grad må stoppe opp og tenke på hva jeg skal gjøre eller kjenne etter for å regulere meg selv, så begrenser det både handlingsrommet og tiden det tar å handle. Et slikt fokus på meg selv i beslutningsøyeblikket øker sannsynligheten får dårlige beslutninger, forklarer Hjortmo.

Fredrik Nilsen fra Forsvarets Høyskole jobber med en doktorgrad om selvkontroll. Oversatt til «forskerspråket» i Nilsens doktorgradsstudier om selvkontroll, så handler dette om å sørge for å ha nok oppmerksomhetsressurser tilgjengelig.

Du frigjør tankeressurser. Dette er viktig i møte med en fiende, der soldater skal lese situasjonen. Fange nyanser.

Vær i forkant

Hjortmo forteller at de på Krigsskolen trener mindre på det Nilsen omtaler som inhibering; å overvinne kortsiktige fristelser som er i konflikt med langsiktige mål. Og mer med initiering; å være i forkant.

– Som offiserer må vi ha mot til å møte det som er vanskelig. Det vi fokuserer på, er initiativet. Vi vil ha viljen til å møte det som er vanskelig. Det handler om å gå inn i kampen fremfor å trekke seg, eller å ta den vanskelige samtalen og gi tilbakemeldinger. Det handler om å ta lederrollen, å velge å ta ansvar og vilje til å eksponere seg når du kan velge å la være.

På Krigsskolen trenes kadettene – elevene – ifølge major Haakon Hjortmo særlig på tre ting, som igjen påvirker selvkontrollen: selvbevissthet, selvregulering og målorientering.

Selvbevissthet

– Vi jobber mye med å øke selvbevisstheten til våre kadetter: Hvem er de og hvorfor er de som de er? Hvordan tenker og føler de? Det gir igjen mulighet til å kunne si noe om hvordan de kan regulere egne tanker, følelser og handlinger tilpasset situasjonen og målet, forklarer han. Opplæringen skjer gjennom teori, praksis og refleksjon.

Et eksempel er når kadettene skal lære å holde ordremøte. Mange blir stresset, og da kan det handle om å jobbe med å redusere stressnivået. I tillegg handler det om å ha kontroll på oppgaven; hvordan du gir ordre. Gjennom drilling av ferdigheter kan oppgaven automatiseres mer, og slik frigjøre energi og oppmerksomhet mot oppgaven, fremfor seg selv.

Selv om kadetter drilles i ferdigheter, så er Krigsskolen mer opptatt av å lære dem hvordan de skal tenke og ikke nødvendigvis hva de skal tenke, ifølge Hjortmo. Han synes i så måte det er spennende at forskningen til Fredrik Nilsen fokuserer på initierende adferd, ikke bare det å overvinne utfordringer i situasjonen (inhiberende adferd).

– Det er dette som treffer oss mest naturlig ut fra hva vi gjør fra før. Det er også spennende med et verktøy hvor man faktisk kan måle graden av dette. Det kan bidra til økt selvinnsikt og mer målrettet selvregulering.