Vil redde verden med temperament, humør og ­Twitter

Hun har lilla elsykkel og olivengrønn sykkelhjelm, og skal redde verden. Jeg møter Karoline Andaur, ny leder i WWF Verdens naturfond, på en vegansk cafe i Oslo.

–Du spiser vel ikke hvalkjøtt og er kanskje veganer, eller i hvert fall vegetarianer?

– Jeg er ikke vegetarianer og jeg har spist hvalkjøtt! sier hun ertende. – Da jeg var barn. Det var en del av det vanlige kostholdet i Haugesund.

– Hva er de store lederutfordringene i WWF, og da snakker jeg om ledelse, ikke om hvilke aksjoner dere har gående, som TV-aksjonen dere skal ha senere i år?

– Vi vil jo redde verden! Så vi har ofte et ønske om å gjøre alt. Og da er det viktig at vi bruker ressursene våre på best måte og prioriterer langsiktige mål. Det er lett å bli fanget i det alle snakker om og mediene skriver om.

– Twitter for ledere

– Du er sjefen i WWF i Norge, men de er jo også over 100 andre land. Hvor selvstendig er din lederrolle, og har du iblant følt en motsetning mellom det du ønsker og det som blir beordret sentralt?

– WWF er som en franchise. Vi har overordnede mål, men er egne stiftelser i hvert land i tillegg til prosjektkontor mange steder. Vi må rapportere systematisk på samme måte som de andre, men som nasjonalt kontor har vi mye frihet i hva vi jobber med. Klima- og miljøutfordringene er allikevel så store at det er viktig at alle drar i samme retning på tvers av landegrenser.

– Du twitrer en god del, ser jeg, Kanskje ikke så mye som Donald Trump, men... Er twitring blant de nye lederoppgavene?

– Ja, det er en del av å jobbe i WWF! Nina Jensen, som var min sjef i mange år, tvang meg over på Twitter i 2011. Det er blitt et viktig arbeidsredskap, både for å skaffe seg informasjon og for å påvirke andre.

– Vi lever i et informasjonsoverload-samfunn. Mye av det vi driver med er å gjøre informasjonen håndterlig, og dessuten emosjonelt tilgjengelig. Vi tar jo ikke alltid beslutninger rasjonelt, men basert på følelser. Så hvordan kan man forstå andre mennesker, som har helt andre synspunkter, til tross for all informasjonen? Her har jeg hatt mye nytte av mitt mellomfag i sosialpsykologi og sosialantropologien

Temperament

– Et overordnet og for stort spørsmål, men: Hva kjennetegner en god leder?

– En av egenskapene en leder bør ha er å lære de ansatte å ta på andre briller, se ting fra andre ståsted. Se seg selv litt utenifra med jevne mellomrom. Jeg kan være som person utålmodig og da jeg var liten kunne jeg eksplodere. Det må jeg sørge for at ikke skjer på jobb. Jeg har lært meg å tøyle temperamentet mitt. En annen ting jeg synes er viktig, er å ha glimt i øyet. Humor og raushet hører med på en arbeidsplass, gode verdier som jeg har lært meg hjemme, sier Andaur og tilføyer at åpenhet er en verdi hun setter høyt.

– Mange av dine ansatte er spesialister på områder som du sikkert vet mye mindre om?

– Ja, og det er viktig for meg å kommunisere klart hva jeg kan og hva jeg ikke kan, og sørge for å ha kompetanse rundt meg i alle ledd. De beste ideene kommer ikke alltid fra ledergruppen.

Internasjonale skandaler

I februar i år meldte Bistandsaktuelt at FN gransker overgrep mot mennesker i Kongo som WWF i Kongo skal ha støttet. Og i Nepal skal WWF der støttet en gruppe som ifølge The Guardian har torturert og drept krypskyttere i april i fjor.

– Er det ikke vanskelig å fronte en organisasjon med forgreninger i mange land? Man kan vel ikke kan være sikker på at kritikken ikke har noe for seg, selv om norske WWF ikke er med på det?

– Det som kan ha skjedd i Kongo og Nepal, tar jeg sterkt avstand fra. Å sette menneskerettigheter til side for å verne miljøet er ikke akseptabelt. Aldri. Punktum. Det foregår nå en uavhengig granskning som ledes av WWF internasjonalt. Det vi i WWF i Norge kan gjøre når sånt skjer, er å tørre å stille de tøffe spørsmålene til resten av organisasjonen, slik at vi kan lære av det og slikt ikke skjer igjen, understreker Andaur.

Plast i havet

– Hvor engstelig er du for at den store TV-aksjonen i oktober, som i år går til WWF, skal samle inn mindre penger enn forventet på grunn av korona? Eller tror du sosial distanse er en saga blott etter sommeren?

– Vi jobber med alternativer til å gå rundt med bøsser. Jeg er sikker på at vi finner gode alternativer, det har jo vist seg at vi er ganske flinke på digitale løsninger i Norge.

– Pengene fra TV-aksjonen skal gå til tiltak mot opphopning av plast i havet, og særlig til miljøvennlig søppeldeponering i Sørøst-Asia. Si raskt én ting om plast i havet som vil få oss til å åpne lommebøkene?

– Vi har alle sett bilder av plastøyer flytende i havflaten og tenkt at «gud, så mye plast det er i havet!» Åtte millioner tonn plast havner i havet hvert år, en tredjedel av den fra Sørøst-Asia. Men 94 prosent av plasten synker rett til bunns, så vi ser den ikke. Den kommer aldri til stranden. Den blir spist av fisk og andre organismer. Som vi mennesker igjen spiser. Vet du hvor mye plast vi i snitt spiser i uken?

Hun tar opp et kredittkort.

– Så mye.

Katolikk i bibelbeltet

38-åringen forteller om sin oppvekst i en katolsk familie i Haugesund på åtti- og nittitallet. De var blant de få i oljebyen som var katolikker, og det var uvanlig i en mellomstor norsk by på den vestlige enden av bibelbeltet.

– Faren min, som kom fra Chile, ble invitert hjem til svigerforeldrene og ble servert et-eller-annet med brun saus og poteter. Han trodde det var kjøttboller, som vanlig. Da han fikk vite at det var hval, sperret han øynene opp og fikk noen tanker om det barbariske høye nord!

Den chilenske farens søster hadde møtt en norsk sjømann og var allerede etablert i Haugesund, da han kom i 1976. Familien hennes på morssiden, som heter Basso, kom opprinnelige fra Italia og er katolikker. Oldefaren hennes var med på å planlegge og få bygd den katolske kirken i Haugesund, og bestefaren var den første som ble døpt i kirken på 1920-tallet.

– Mamma er førskolelærer. Pappa er prosjektleder i kuldeteknikk og var opprinnelig sveiser. I noen år jobbet han på en oljeplattform i Nordsjøen. Nylig fikk han tilsendt gullnålen fra LO etter å ha vært medlem av Fellesforbundet siden 1979. Fagorganisert i 40 år og vært i Norge i 43 år! Det synes jeg er flott.

– Vi var litt som en italiensk storfamilie i Haugesund. Mens de andre familiene hadde hytte og gikk på ski, inviterte vi til lange middager med krydret mat laget fra bunnen og gjerne med palta. Når jeg går langrenn, føler at jeg har chilenske gener, forteller hun.

Palta er avocado på chilensk, får jeg vite. Hva frukten heter på norsk, visste hun ikke før hun begynte på skolen, for det var ikke så mange andre som spiste den.

– Var de norsk-norske i nærmiljøet under oppveksten din veldig lutheranske?

– Haugesund har vært preget av den pietistiske bevegelsen. Katolisismen ble ganske eksotisk i forhold, med røkelse og latin. Jeg husker godt at spesielt den eldre generasjonen var preget av hva man kunne og ikke kunne gjøre. En bestemor til en venninne mente man ikke kunne spille kort på en søndag. Så ja, vi skilte oss nok litt ut. Foreldrene mine tok seg gjerne et glass vin til maten, sier hun og tar seg en bit av falaffelen med kikerter og rødbeter.

Det var ikke de katolske dogmene som trakk WWF-lederen til den katolske kirken som barn, forteller hun videre. Hun var som så mange unge katolikker uenig i kirkens syn på abort og homofili. Men alle aktivitetene for unge var en selvfølgelig del av hennes oppvekstmiljø, og det mener hun la grunnlaget for å bli trygg i lederrollen senere livet. Hun var aktiv i Norges Unge Katolikker – i lokallaget, i distrikt Vest og litt på nasjonalt plan.

– Det mest spesielle ved at vi var katolikker, var nok at vi kjente så mange fra alle nasjonaliteter. I kirken møtte jeg vietnamesere, polakker, tyskere, folk fra Chile, Peru og Kamerun. Både i kirken og hjemme lærte jeg raushet i møtet med andre nasjonaliteter og kulturer. Jeg har alltid følt veldig sterkt på urettferdighet og fordommer, sier Andaur.

Menneskerettigheter

Sosialantroplogi var et naturlig studium da hun flyttet til Oslo for å gå på universitetet – for å «søke andre perspektiver og ikke bare bli sittende inni egen boble», som hun sier. Blant professorene var Thomas Hylland Eriksen, som hun roser sterkt.

– Vi ikke bare lærte, han inspirerte oss, sier hun.

Når Andaur snakker om hva som inspirerer henne, kommer hun oftere inn på menneskerettigheter enn miljøvern. Men hun ser ingen motsetning.

– Jeg har ikke miljøfag i utdanningen min. Det var et av spørsmålene jeg fikk før jeg ble ansatt i WWF. Jeg svarte at jeg skulle jobbe med mennesker, som igjen jobber med natur og miljø. Og at jeg skulle jobbe med politisk påvirkning. Der har jeg erfaring, sier hun og viser til sin tid som konsulent på Stortinget.

– Var det et lurt karrieretrekk å begynne i Stortinget for å skaffe politisk kompetanse for å forberede seg på en karriere i en NGO?

– Overhodet ikke. Ingen karriereplanlegging, jeg kom inn litt tilfeldig via Manpower. De ønsket en erfaren dame med sekretærerfaring og fikk en nyutdannet sosialantropolog!

På Stortinget var hun i en administrativ jobb hvor man ikke kunne ha meninger og flagge dem, «og det var da jeg oppdaget hvor viktig det var for meg å ha meninger og flagge dem».

– En venninne tipset meg om at WWF ville ha noen med kunnskaper om lakseoppdrett og Chile, og siden jeg hadde skrevet masteroppgaven min om lakseoppdrett i Chile, passet det. Jeg hadde nok en drøm om å jobbe med noe internasjonalt, og noe med menneskerettigheter, helt fra jeg var liten, reflekterer hun.

– Jeg husker at jeg drømte om Leger uten grenser da jeg var liten. Men realfag var ikke min sterke side så jeg ble ikke lege, og det trodde jeg at man måtte være. Så oppdaget jeg at WWF er like mye for mennesker som for miljøet. Når naturen vi lever i ødelegges, rammes mennesker. Og aller først rammes de fattigste og særlig fattige kvinner. Så miljøkampen er også en kvinnekamp.

Være fornøyd i dag

– I et nøtteskall, hvem er dypest sett Karoline?

– Jeg er et menneske som er lett å glede, lett å skuffe. Jeg har alltid brukt magefølelsen, intuisjonen. Mange sier at det skal man ikke, men jeg har opplevd at hvis jeg ikke gjør det, går det som jeg trodde eller fryktet. Jeg har mye engasjement i det jeg gjør og tar fort ansvar.

Ifølge Andaur selv er hun dessuten «sosialt anlagt, og liker godt å danse på fest. Men «ikke en altfor kreativ sjel», påstår hun. Det siste er derimot hennes samboer, som er grafisk designer. De har vært sammen i tolv år bor på 65 kvadrat på Hovin i Oslo øst – uten panda, hund, katt eller kaniner, men i et boområde med høyblokker og «heldigvis mye grøntområder rundt». Og de har vakker utsikt – helt til Holmenkollen. På den store terrassen dyrker hun grønnsaker og blomster.

– Når du ikke jobber, steller med grønnsakene eller leser saksdokumenter, leser du...?

– Mye. Mest krim. Da jeg var liten, meldte mamma meg inn i ungdomsbokklubben, som var gode på bøker om aktuelle spørsmål, som anoreksi eller selvmord. Størst inntrykk gjorde Jostein Gaarders «I et speil, i en gåte», som handler om en ung jente som skal dø. Jeg har alltid lest mye og elsker å forsvinne inn i bøkene jeg leser.

– Tenker du mye på døden?

– Mye mer på livet. Jeg har ingen femårsplaner om at nå må jeg gjøre sånn og sånn før jeg er førti, eller at jeg må nå ulike mål hele tiden. Jeg tror at de som er så opptatt av hva de oppnår og alltid higer etter noe nytt, glemmer å være fornøyd i hverdagen. Uforutsette ting dukker hele tiden opp, og livet kan ta en annen vending. Som da pappa dro fra Chile til Norge og fikk et helt annet liv.

– Og hva foretar du deg når du ikke jobber og ikke leser?

– Da går jeg for eksempel på konserter med samboer og gode venner. På Rockefeller og Sentrum Scene, alt fra elektronika og hardrock til vanlig populærmusikk. Ikke nå i koronatiden selvsagt, men vanligvis. Eller vi går på tur. Under korona har vi funnet nye naturturperler i nærområdet og gått mange fine turer.

Miljø-råd

– Du presenterte fem miljøråd til myndighetene i en artikkel i Aftenposten 21. mai. Det første var: «Gjør FNs naturavtale til hovedprioritering i utenrikspolitikken.» Nevnt en helt konkret politisk endring som må til for å få oppfylt dette?

– Nedhogging av skog er noe av det verste for naturmangfoldet og klimaet. Norske myndigheter kan kreve at hele verdikjeden for offentlige innkjøp skal være avskogningsfrie.

– Råd til oss forbrukere?

– Før du går i butikken, planlegg hva du trenger så du ikke kaster mat. Spis færre kjøttmiddager, flere fiskemiddager og flere vegetarmiddager i uken.

– Nevn fort en ting som næringslivsledere kan gjøre for å bevare miljøet?

– De må bestemme at klima og miljø skal være en del av alle strategier og økonomiske beslutninger, og ikke noe de overlater til kommunikasjonsavdelingen.