– Dritten i kommentar­feltene plager meg aller mest

I november i fjor lanserte Amedia en ny avis for hovedstadens innbyggere. Den erfarne medielederen, Magne Storedal (62), slo til på tilbudet med å lede den ferske Avisa Oslo og tok ut permisjon fra redaktørjobben i Romerikes Blad.

Storedal ble forferdelig beæret av å bli spurt om redaktørjobben, og slo til på tilbudet. Han legge legger til at han også tok den på sparket for å vise at alder er ganske uvesentlig.

– Jeg følte at jeg i kraft av at jeg som en godt voksen mann hadde ansvar for å ta jobben på vegne av alle andre godt voksne. For å vise at det går an, sier han.

Lanseringen av avisen skjedde en måned før den opprinnelige planen på grunn av det høye nyhetstrykket i Oslo under koronapandemien.

– I vinter har han ikke gjort annet enn å jobbe, sier Storedal.

Forbausende engasjement

Den nye redaksjonen som består av 36 årsverk har satt seg som mål å være best på breaking news, alminnelige nyheter, levende bilder og sosiale medier. Engasjementet i sosiale medier har ikke latt vente på seg. Kommentarfeltene på Facebook beskriver redaktøren som en «veldig levende organisme».

– Det er forbausende høyt engasjement. Den er ingen tvil om at journalistikken vi lager engasjerer innbyggerne.

Skyggesiden med et høyt engasjement er at det sniker seg noen nettroll inn i kommentarfeltene fra tid til annet. Dritten i kommentarfeltene er noe av det som plager Storedal mest ved å være redaktør.

– Det å ikke ha respekt for andre mennesker, være nedrig, ondskapsfull og slem er usedvanlig plagsomt å lese. At noe av sakene vi publiserer blir omsatt i hatefulle ytringer, er svært problematisk.

For å få bukt med ondskapen i kommentarfeltene har redaktøren satt egne folktil å moderer. Men han innrømmer at det er en svær jobb i drive med siden ytringene aldri tar slutt.

– Jeg opplever heldigvis at folk ikke lenger tar det like personlig når nettroll kommer på banen. Folk har i noen grad lært seg å leve med det og riste det av seg.

Likevel mener han at det skapes et demokratisk underskudd i den offentlige debatten fordi mange vegrer seg for å mene noe fordi de er redde for å få lavinen mot seg.

Kampen mot fake news

Å håndtere nettrollene mener Storedal har blitt lettere etter trumpismens fall tidligere i år.

– Liberale medier fikk sin revansj etter stormingen av den amerikanske kongressen 6. Januar. Vi har litt mer overtak nå. Det er mye vanskeligere å anklage liberale medier for fake news nå enn før det angrepet. Mye av det nettrollene står for er udemokratisk og totalitært. Det meste er ikke basert på fakta. Nå kan vi i større grad ta til motmæle, slår han fast.

Rasisme og kvinnehat er ofte å finne i det bitreste kommentarfeltene. At folk kaster rundt seg med slike holdninger, mener Oslo-redaktøren er en kilde til dyp bekymring.

– Sinte, eldre menn kan være forferdelig. Men jeg tror at når folk får høre at det de ytrer er forkastelig mange nok ganger, så tar de kanskje signalet.

De fleste har løst problemet med nettroll med at de ikke gidder å forholde seg eller engasjere seg i kommentarfeltene.

– Man gidder ikke lenger å kommentere på idiotiske utsagn. Men det kan være at vi i større grad burde tatt til motmæle.

For Avisa Oslo er utfordringen et mannskapsproblem.

– Vi eksisterer ikke for å korrigere atferden til folk som er ute og kjører, vi er her for å lage nyheter. Det er en prioriteringsblemme. Alle har vi et ansvar for å stå opp mot uhøvlet atferd.

Motsatt ønsker Storedal å slå et slag for det positive engasjementet på sosiale medier. Han drar blant annet frem eksempelet med Tøyen-familien som ble kastet ut av en kommunal bolig tidligere i år fordi faren i familien tjente 15.000 kroner for mye.

– Engasjementet på sosiale medier for denne familien viser at Oslo har et stort hjerte for mangfold. Måten byen sto opp for den familien er et tydelig tegn på at Oslo engasjerer seg uavhengig av etnisitet, sier han.

Spiller på lag

En av målsetningene til Avisa Oslo er å nå flere unge lesere. Storedal har troen på at yngre lesere i dag finner veien til tradisjonelle medier, men har samtidig store planer om å spille på lag med plattformer som Facebook og Instagram i kampen om de unge.

– Vi er opptatt av å være tilstede, være visuelle og ha et ungdommelig formspråk på disse plattformene.

I store deler av verden har mediehusene sett seg lei av at de store teknologigigantene spiser mer og mer av annonsekronene til nyhetsbransjen.

I Australia har kampen nådd bristepunktet etter at Facebook valgte å fjerne alle nyhetssaker fra plattformen forrige uke etter et nytt lovforslag som pålegger Google og Facebook å betale for nyhetsinnhold. Denne uken ble loven vedtatt, med noen få endringer, og Facebook har igjen åpnet opp for deling av nyhetsinnhold på plattformen.

– Enn så lenge ønsker vi å utnytte kraften i sosiale medier og spille på mulighetene de gir. Sosiale medier er kommet for å bli. Akkurat nå lever i symbiose med disse plattformen, sier redaktøren.

Startet som avisbud

Den profilerte redaktøren startet sin karriere som avisbud i Nationen på starten av 1980-tallet. Da han gikk det siste året på kommunalhøyskolen ringte Storedal på døra til Nationen for å spørre om jobb.

Han hadde hørt at dersom man ønsket seg inn i pressen, måtte man kontakte Nationen fordi der var det lettest å komme inn. Avisen hadde derimot ikke bruk for journalister, men de trengte et nytt avisbud.

Årsaken til at Nationen manglet avisbud, var at vedkommende som hadde hatt rollen tidligere, hadde blitt forsøkt kvalt på forrige redaksjonsfest. Han ville ikke ha jobben lenger. Da Storedal møtte ham, hadde han tørkle rundt halsen for å skjule blåmerkene.

– Jeg fikk jobb i pressen fordi forgjengeren min hadde blitt forsøkt kvalt på siste redaksjonsfest.

På et tidspunkt senere i karrieren ble Storedal tilbudt redaktørjobb i Nationen. Han tenkte at det hadde vært kult å takke ja siden han startet som bud, men endte opp med å ikke si ja.

Tabloidskolen

Etter noen år i Nationen gikk veien videre til Norges største mediehus VG. Det å bli tatt inn i varmen hos det Storedal beskriver som «verdens beste tabloidskole», var et klart vendepunkt i hans karriere.

– Jeg kom inn i et ekstremt kraftverk. Det å få prestere i VG på den tiden var en ekstrem reise. VG lå milevis foran de andre mediene og det var få tabloidaviser i verden som slo VG på tankesett og utvikling av folk.

Hadde han ikke kommet inn i VG på det tidspunktet, aner han ikke hvor han hadde endt opp.

– Journalistisk tilnærming og lederstil har jeg lært i VG. Det krydde av gode ledere i avisen.

En av lederne Storedal lærte mye av var VGs tidligere redaksjonssjef Jan-Erik Lauré.

– Hans engasjement, måten han drev reportere opp og frem på, er det som løftet meg også som reporter. Så i hans ånd må jeg også prøve å løfte andre reportere.

Bruk hele verktøykassen

De siste månedene har Avisa Oslo rekruttert en rekke journalister. I utvelgelsesfasen er det noen kvaliteter Storedal er spesielt opptatt av.

– Holdninger er vel så viktig som formell kompetanse. Jeg vil ha de menneskene som brenner for å gjøre en god jobb og som har en indre driv til å bli noe mer enn en alminnelig god reporter.

For å lykkes i mediebransjen i dag, mener han at journalister må evne å sette seg inn i komplekse sammenhenger raskt og bruke hele paletten av journalistiske verktøyer som finnes for å formidle på en effektiv måte.

– Du må kunne forstå hva leseren vil konsumere og formidle både med lyd, video, bilder og tekst.

– Hva gjør du for å motivere ansatte?

– Maser fælt, sier han med et smil.

– Jeg har stor tro på å forsterke god atferd. Reportere får virkelig høre det når de gjør noe bra. Gi skryt og fortell reporterne at du vil ha mer av det som de gjør bra, da kommer det mer.

Så lenge reportere operer innenfor det Storedal beskriver «alminnelig god dømmekraft», trenger ikke ledere å hele tiden fortelle dem hva de skal gjøre. Disse journalistene mener han kan få utvikle seg innenfor denne matrisen.

– Jeg korrigerer ikke reportere som fungerer bra og som får mange gode tilbakemeldinger. Jeg bruker heller tid og krefter på de som er utenfor matrisen for å styre de inn igjen.

En annen kvalitet han verdsetter ved folkene han ansetter er at de løfter hverandre opp og deler av kunnskapen sin.

– Sjalusi er ikke en attraktiv egenskap. Journalister bør heller ikke føle at de må verne om stoffområdet sitt. Det skal være en dugnadsgjeng som er på jobb.

Lokalavisens framtid

For å lykkes som avis i dag, tror Storedal det er en fordel å være veldig stor eller ganske liten. Altså være en global aktør eller en lokalavis.Lokale medier mener han har en mye større forutsetning for å klare seg enn de fleste andre.

– Lokalavisene har en nærhet til leseren. Man må forstå, pleie og underholde publikum, og det er ingen som har bedre forutsetning til det enn lokalavisene, sier Storedal som ser optimistisk på fremtiden til lokalavisene.

– Er terskelen for hva som kommer med i lokalaviser for lav?

– Nyhetsterskelen for lokalaviser er noen ganger for lav. Noe av det burde nok ikke vært publisert. Samtidig kan noen av sakene som publiseres i lokalavisene se små og puslete ut i en større sammenheng, men for dem det omhandler, er det viktig og interessant. Det noe de som raljerer med innhold i lokalaviser ikke helt overskuer.

Tilstede og viljesterk

Avisfyken beskriver seg selv som en engasjert, tilstedeværende og viljesterk leder. Han er god på å skape noe der og da, men innrømmer at han godt kunne vært mer systematisk.

– Har du noen lederforbilder?

– Ser man bort fra de rasistiske holdningene hans, var Winston Churchill var en fantastisk og brilliant leder. En av de beste noen sinne. Han hadde en ekstrem god evne til å tenke seg til hvordan framtiden ville bli og se for seg ulike scenarioer – både militært taktisk og evne til å motivere folk. På disse områdene var han en enestående leder. Mannen hadde virkelig noen talegaver.

Men Storedal trenger ikke utenfor Norges grenser for å finne eksempel på god ledelse. Han drar fram store, norske navn som Einar Gerhardsen og mindre kjente navn som gjennomførte store bragder under industrireisingen i Norge.

– Du må gå foran organisasjonen din for å være en god leder. Hvis du går midt inne i organisasjonen og leder, drar du ikke organisasjonen framover. Utvikling er alfa og omega i dag. Du må vise litt vei og være veldig opptatt av det som skjer innad i organisasjonen.

Mange medieprofiler og redaktører profilerer seg ofte selv i mediene og har en synlig rolle i samfunnet. Storedal tror ikke denne måten å være leder på alltid hjelper organisasjonen så mye.

– Jeg prioriterer å jobbe i organisasjonen for å utvikle den. Hvis du ønsker å være veldig synlig i mediene, må du hvertfall ha en veldig god nyhetsredaktør.

Trodde mediene ville blø

Magne Storedal har vært tett på de store omstillingene som har skjedd i mediebransjen de siste 20 årene. Men lederrollen hans har alltid vært den samme: få folk til å fungere og oppnå vekst.

– Hvordan har det vært for deg å lede gjennom så mange omstillingsprosesser?

– Det var en periode mellom 2005 til 2016 som var depressiv. Alle avishusene hadde fallende opplag og inntekter og alle lurte på hvem som ble sistemann ut til å slukke lyset. Den fasen var tung og vanskelig.

Storedal forklarer at han selv var heldig i denne mørketiden og jobbet da i Dagens Næringsliv som fortsatt hadde inntekts- og opplagsvekst.

– Jeg har ikke vært med på de store nedturene som andre har. Det har jeg vært skånet for det.

Det var også vanskeligere tider i Romerrikets blad fra 2013 til 2016, men fra 2016 snudde også den organisasjonen over i positiv retning. I sin tid har Storedal vært med på to store nedbemanningsrunder.

– Det tyngste du kan gjøre som leder er å gi fortelle noen at de er overtallig. Men jeg har ikke hørt om noen som i ettertid har reagert veldig negativt på måten jeg opptrådte i de prosessene.Det kan godt være noen bærer nag til meg likevel. Det kan jeg forstå. Det er tungt og vanskelig å skjønne at man ikke er ønsket med videre.

Selv om han ikke selv mener han kom opp i store konflikter i disse prosessene, syns han disse årene var en tung tid å være pressemann i.

– Jeg vet om folk som har hatt det vondt og vanskelig i ettertid, det er ikke godt å kjenne på. Det er slik spillet er, man må stå i det.

Det store smellet trodde han derimot skulle komme for alle nasjonens medier da landet stengte ned i mars i fjor.

– Jeg trodde nedgangen i annonseinntektene vil føre til at mange flere miste jobbene sine. Jeg trodde mediene ville blø. Men det motsatte har skjedd. Ja, vi har tapt mye annonsekroner, men alle medier har styrket seg i leseposisjonen under pandemien.

Propell

Selv om Storedal i dag er toppleder, engasjerer han seg fullt og helt i den daglige journalistikken i avisa. Det har vært lange dager og ikke i nærheten av åtte timers arbeidsdager.

– I denne fasen er jeg en alt-mulig-mann. Men jeg har alltid vært tett på reporterne i alle lederjobber jeg har hatt. Hele karrieren min har vært litt propellaktig. Jeg har mange ideer og innspill, og er på så lenge jeg er våken.

– Kobler du aldri av?

– Jeg kan koble av selv om jeg er på. At kverna går og jeg det popper opp ideer og innspill opplever jeg ikke som arbeid. Det er lystbetont.

En av nyhetssakene han er ekstra fornøyd med at redaksjonen har gravd fram i løpet av de første levemånedene er den politiske konflikten i Oslo Høyre.

– Vi trakk det nasjonale nyhetsbilde mot den konflikten. Vår dekning førte til at alle de andre mediene også dekket saken. Det kan godt være at den konflikten hadde blitt omtalt uansett, men på ingen måte i det omfanget som vi bidro med.

Mye armslag

Hans ambisjoner for Avisa Oslo er at reporterne skal være der det skjer når det skjer. Målet er å dekke de sakene som har gått under radaren for de andre Oslo-avisene.

– Vi antok at det var mange konflikter i Oslo kommune som aldri så offentlighetens lys. Men vi visste ikke omfanget. Vi oppdaget raskt at det var nok konflikter å ta av.

– Hva tenker du om konkurransen fra de andre Oslo-avisene?

– Jeg føler ikke at vi er i skvises av andre. Det er mye rom. Vi har mye armslag. Da vi begynte å lete etter nyhetssaker, ble jeg overrasket over hvor mye som ikke nådde fram i de andre mediene av små og store konflikter.

Fremover håper at gode nyhetssaker skal være kjøpsutløsende for alle samfunnsgrupper i Oslo og at avisas samlede katalog skal holde dem i folden som betalende abonnenter.

– Vi skal selvsagt ha gode enkeltsaker og avsløringer, men det som er avgjørende for om du holder på leseren, er katalogen din. Du selger på enkeltsaker, men beholder leserne gjennom en god katalog.

Nøkkelen er, ifølge Storedal, å innrette katalogen på en måte slik at byens borgere synes avisen er aktuell og moderne.