– Du vet at du alltid har makkeren din i ryggen

Wenneberg beskriver den gode makkeren som det som gjør at 1 pluss 1 ikke blir 2, men 3.I en makkerkultur skal man utfordre og si fra om feil, men hvordan unngå at folk blir irritert over at det hele tiden er noen der som forteller dem hva de gjør feil?

Robert Mood beskriver makkerkulturen i Forsvaret i sin nye bok. To forsvarsledere som selv har erfart hva det betyr å ha en nær makker og samarbeidspartner i krig, er forsvarssjef Eirik Kristoffersen og Rune Wenneberg, sersjantmajor i Hæren.

Forsvarssjefen var i over ti år på oppdrag for Forsvarets spesialkommando i Afghanistan, både som operatør «på bakken» og i ulike lederstillinger.

Rune Wenneberg hatt ulike lederfunksjoner i norske styrker på oppdrag i Bosnia, Kosovo, Libanon, Irak og Afghanistan.

– Vi lærte av feil

– I spesialstyrken hadde alle én makker de jobbet i tospann med, samtidig som de var en del av en del av et team, et lag eller en patrulje, som vi kaller det. Makkerrollen var først og fremst operativ, forteller forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

– Vi visste at det var vi som alltid dekket ryggen til hverandre i operasjoner, og at vi passet på hverandre. Men vi brukte også makkeren til debrief; vi gikk sammen og evaluerte og snakket om situasjoner som hadde oppstått, for eksempel i Afghanistan. Å ha en makker betydde at du hadde minst én som du kjente enda bedre enn de andre.

Hjemme evaluerte de under trening. Kanskje hadde de gjort en feil, eller vært ute for en nesten-ulykke. Kristoffersen forteller at det ikke gikk som planlagt en gang de skulle klatre opp en oljeplattform etter først å ha dykket inn. Etterpå var makkerne de første som snakket sammen.

– Vi lærte av feil, og snakket om den ubehagelige opplevelsen.

Kristoffersen forteller at også da en spesialsoldat ble skutt og drept i kamp i Afghanistan i 2007, så var det makkerparene som først snakket sammen etterpå. Deretter patruljen og større enheter.

Evalueringer – debriefing – startet alltid makkervis.

Med våpen i hånd

I Afghanistan i 2007 og 2008 var det flere skarpe situasjoner der Kristoffersen erfarte verdien av å ha gode makkerpar.

Én natt skal de pågripe noen opprørsledere inne i et bygg. Det er mørkt når de går inn for å finne mannen som er mistenkt for å legge til rette for selvmordsbombere i Kabul. Utenfor rommet han befinner seg i, sitter det en vakt med våpen.

– Da vi gikk inn, grep vakten etter våpen, men vår førstemann kunne gå rett imot. Han visste at mann nummer to hele tiden dekket ham. Dermed fikk vakten tid til å ombestemme seg og legge fra seg våpenet, og vi kunne pågripe ham i live. Den som gikk først stolte på at makkeren hele tiden dekket både han selv og vakten, og ville reagere hvis vakten tok opp våpenet for å bruke det.

Kristoffersens posisjon i situasjonen var utenfor bygget. Etterpå spurte han hvorfor han som gikk først inn ikke skjøt. Han sa det var to grunner til at han hadde overskudd til å håndtere situasjonen slik han gjorde. Han følte at han kunne skyte først uansett hva vakten gjorde, og han hadde makkere med seg.

Trøst, mat og kamp

– Makkeren er den første som kommer til meg og gir meg en klem når noe har gått galt. Når vi har mistet en soldat og han ser at jeg er lei meg. Det er et minne jeg har, sier Rune Wenneberg.

– Det er også han som kommer og gir meg mat når jeg har dårlig tid og er så stressa at jeg ikke merker at jeg er sulten. Plutselig får jeg en gaffel i hånda og et varmt måltid mat. Jeg tar imot, og merker først da at jeg ikke har spist på et døgn.

Wenneberg har mange makkererfaringer. Som da han stod klar til å gi en ordre, hvorpå makkeren trekker ham til side, tar fra ham radioen og sier «stopp nå, tenk deg om». Wenneberg tenkte, og forandret mening. Makkeren hadde rett. Han husker da han, mens de er i strid, løper over et område til for å komme seg over til noen i den avdelingen han var sjef for. Kulene flyr, og han har ikke sagt noe til makkeren før han begynner å løpe. Men han trenger ikke å snu seg, eller bekymre seg. Han vet at makkeren er i ryggen på ham.

– Jeg husker også en situasjon der vi skulle inn i en afghansk bolig. Jeg står klar til å gå rundt hjørnet, hvor jeg sannsynligvis eksponerer meg for fiendens ild. Pulsen er høy, stressnivået høyt. Da kjenner jeg en hånd på skulderen, og kjenner bokstavelig talt at pulsen går ned. Samtidig øker selvtilliten. Jeg vet at makkeren er med meg rundt det hjørnet.

Den gode makker

Hva kjennetegner en god makker? Eirik Kristoffersen mener at den optimale makkeren ikke bør være for lik deg selv. De to bør utfylle hverandre.

– Det bør være en du har tillit til, og som også er villig til å påpeke feil eller korrigere og si ifra hvis du gjør feil. Motet til å si ifra kjennetegner en god makker, sier forsvarssjefen.

– Mood skriver at hvis du ikke stiller krav til deg selv først, mister du retten til å stille krav til andre. Hva tenker du om det?

– Jeg tror de fleste stiller høye krav til seg selv. Utfordringen er hvis du stiller krav til deg selv, men ikke er deg selv. Da er du kanskje ikke så mottagelig for tilbakemelding. Er du deg selv og ønsker å forbedre deg, så er du også mottagelig for tilbakemelding og ser ikke på folk som påpeker feil hos deg som irriterende. Du ser på dem som folk som vil deg vel.

Det er i spesialstyrkene makkerkulturen i Forsvaret dyrkes mest systematisk, men Kristoffersen forteller at de fra 15.mars til 15.mai har en soldataksjon for alle i Forsvaret under mottoet «Vi kjemper våre kamper sammen». Det handler om å være sterke sammen, og at ingen er sterke alene.

– Da jeg sendte mail til alle i forbindelse med kampanjen, skrev jeg også om det å finne seg en makker og ha en som man kan snakke med og stole på i det daglige. Det gjør oss mer robuste, også hva angår fysisk og psykisk helse.

Utfordrer deg på alt

Gode makkerpar har en effekt i teamet som gjør at de er noe mer enn summen av to individer.

– I praksis er en god makker en som virkelig tør å utfordre deg, og som får deg til å tenke annerledes. Særlig i lederroller kan man bli veldig forelsket i sin egen fortreffelighet og sine egne gode ideer. En sparringspartners oppgave er å utfordre deg i alt. Min makker i dag er sjef for Hæren. Selv når vi er enige, så går vi en runde hvor vi utfordrer hverandre for å få opp flere perspektiver. Makkeren er kanskje den som stiller høyest krav til deg og som får det beste ut av deg.

Wenneberg legger til at en god makker kompenserer for dine svake sider og forsterker de sterke. Det er en som ser deg og kjenner deg så godt at han «leser deg» og vet når du trenger støtte til hva. Det er en som oppriktig bryr seg og alltid er der for deg, uten at det må være din beste venn.

– Det er en som tar ansvar for at du lykkes og sørger for at du ikke mislykkes. En som løfter deg opp når du er nede, og eventuelt roer deg ned når du er litt for høy på deg selv.

Villige til å ofre livet

Det spesielle i Forsvaret er at makkere er villige til å ofre livet for hverandre.

Wenneberg forteller at han som far og familiemann ofte har tenkt på det under operasjoner ute:

– Jeg er villig til å ofte livet og gjøre barna farløse for en kollega, og jeg har tillit til at makkeren min er villig til å gjøre det samme. Dette er en selvfølgelighet og nødvendig for at en militær organisasjon skal fungere i en ekstremsituasjon. Når du legger sammen alt dette, får den ideelle makker. Uten at jeg dermed sier at vi alltid får til alt dette.

Rett innstilling

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen minner om at vi alle gjør feil, hele tiden.

– Som spesialsoldater ble vi satt i treningssituasjoner der vi gjorde feil. Hvis man hele tiden skal dekke over feil, får man ingen utvikling. Jeg gjør også feil, som forsvarssjef gjør jeg feil. Å erkjenne feil og lære seg å sette pris på tilbakemeldinger om feil som man kan lære av, har med innstilling å gjøre. Det kan hver enkelt av oss bestemme oss for, sier Kristoffersen.

Han mener at det å si ifra om feil er like relevant i organisasjoner der det å gjøre feil har betydelig mindre konsekvenser enn i Forsvaret; hvor feil i verste fall er forskjellen på liv og død.

– Det har ikke med risiko å gjøre, det har med ønsket om å bli bedre å gjøre. I Forsvaret har vi alltid et ønske om å bli bedre. Det er vår kultur, og for å bli bedre må du få tilbakemelding på det du gjør. Det krever åpenhet, også om de feilene du gjør – og at det er lov å gjøre feil. Ønsker du en kultur for forbedring, eller ønsker du å bevare maska?

Bygger lojalitet

Rune Wenneberg viser til at det er større sjanse for å målene man har satt seg hvis man forplikter seg, investerer i og tar vare på menneskene i organisasjonen. Det skaper tilhørighet. Han mener det er overførbart, eksempelvis til næringslivet.

– Følelsen av tilhørighet er noe av det som kjennetegner de avdelingene hos oss som presterer utover det vi trodde de var i stand til. Jo mer vi tar vare på menneskene, jo større lojalitet og offervilje får vi. Og jo mer risiko er folk villige til å ta for fellesskapet.

– Hvordan unngå at tilbakemeldinger om feil du gjør blir et irritasjonsmoment?

– I Forsvaret har fleste velfungerende makkerpar avklart hvilke forventninger de har til hverandre, og har avtalt spilleregler for hvordan de skal spille hverandre gode. Det er så enkelt, egentlig.

Det betyr ikke at ingen i Forsvaret blir irriterte på andre som blander seg inn, medgir Wenneberg. Det hender også at makkerpar av ulike årsaker ikke fungerer sammen.

– Av og til er det noen som er som hund og katt, men man kan likevel kan få det til å fungere. Vi investerer i å få det å fungere. Klarer de det ikke selv, kan vi hente inn en tredjepart for å hjelpe. Vi ønsker ikke å omplassere folk, men det er mennesker vi har med å gjøre, så det hender det skjer. Men stort sett får vi det til å fungere. Vi legger innsats i å få det til å fungere.