Fortsatt meteren bak Høie

Dagens Perspektiv har bedt et knippe eksperter vurdere hvordan Ingvild Kjerkol framstår i offentligheten. Den ferske helseministeren fikk ikke koronafred særlig lenge. Denne uka kastet den nye omikron-mutanten – den lille «o-en» i det greske alfabetet – om på det meste av planene til helseministeren.

For Kjerkol har nok av utfordringer å ta tak i. Hun må sies å ha en har en av de tøffeste jobbene i regjeringen. Ikke bare fikk hun omikron i fanget − må hun også finne løsninger på økende sykepleiermangel og en tiltagende fastlegekrise.

Sammenlignes med Bent Høie

I sosiale medier er det mange som uttrykker sin mening om den nye statsråden med å melde at de #savnerBentHøie. Og det er en urettferdig realitet at Kjerkol sammenlignes med sin forgjenger.

Den store hodepinen for Kjerkol er den samme som den var for Bent Høie: Å unngå at helsevesenets belasting blir så høy at alt kollapser. Men situasjonen er likevel annerledes nå. Nesten hele den voksne befolkningen er vaksinert og vi er alle nokså drittleie av ulike koronatiltak.

Balansegang

– Det blir en krevende balansegang for Kjerkol.

Det sier førsteamanuensis Svein Erik Tuastad ved Universitetet i Stavanger. Han mener Kjerkols største styrke er en dyp forståelse av helsesektoren.

– Hun er faglig erfaren med lang fartstid i helse- og omsorgskomiteen, og det er en klar styrke i denne jobben, sier han.

Samtidig mener Tuastad utfordringen dypest sett handler om avveiningen mellom trygghet og frihet.

– Det er det som er den grunnleggende spenningen i koronahåndteringen. Graden av alvor i trusselen avgjør til enhver tid hva som er den rette balansen mellom trygghet og frihet, sier han.

Les hele intervjuet med Svein Tuastad her.

Tar høy risiko

I helsevesenet er man utålmodige. Der ønsker man strengere tiltak.

− Jeg tror de tar en veldig stor sjanse nå. Situasjonen i sykehusene er veldig uforutsigbar. Vinteren er vanligvis høysesong for sykehusene, og får vi mye influensa og de vanlige fall-på-isen-ulykkene, så kan dette bli vanskelig.

− Legger du til det faktum at de ansatte ved sykehusene allerede er utslitte, så tegner dette til å bli «The Perfeckt Storm», sier lege Christian Grimsgaard ved Rikshospitalet, som også er tillitsvalgt for Akademikerne ved Helse Sørøst.

− Jeg synes det er feil at man råder folk til å ha julebord. For mange i sykehusene framstår det som rart, sier han.

Her finner du hele intervjuet med Christian Grimsgaard.

God standing

Leder i Sykepleierforbundet Lill Sverresdatter Larsen mener det er for tidlig å dele ut noen karakterbok.

– Hun har en god standing i Arbeiderpartiet og regjeringen. Det er viktig at hun bruker denne posisjonen til å gå i front for å gi pasienten gode helse- og omsorgstjenester og et likeverdig tilbud uansett hvor du bor, sier hun.

Sverresdatter Larsen peker på at det daglig kommer meldinger fra pasienter og helsepersonell knyttet til mangelen på helsepersonell med riktig kompetanse.

– Vi trenger konkrete og umiddelbare tiltak rettet mot den voksende sykepleiermangelen. Det handler blant annet om intensivkapasiteten ved sykehusene, fødselsomsorgen, psykisk helse og rus og tilbudet ute i kommunene, sier hun.

Mer fra lederen i Sykepleierforbundet her.

Møter seg selv i døra

− Dette er en svært vanskelig situasjon å håndtere. Det er ikke noe lett jobb Ingvild Kjerkol har fått, sier professor emeritus i helseledelse Jan Grund.

Ifølge Grund møter Kjerkol seg på et vis seg selv i døra etter at regjeringskontorene skiftet politisk farge.

− Jeg synes Høyre har vært for aggressive i sin kritikk av Kjerkol og regjeringens koronahåndtering. Men både Kjerkol og Støre kom jo selv med ganske krass kritikk av når de satt i opposisjon. Og det er vel dessverre noe av opposisjonens vesen. At man skal kritisere, sier Grundt.

Jan Grund påpeker at jobben som helseminister inneholder mye mer enn koronahåndtering.

− Her gjorde Bent Høie noe lurt. Selv om han ikke satt i gang noen store reformer, så laget han seg sitt eget politiske prosjekt gjennom dette med «pasientens helsetjeneste», som han brukte som ramme for sin pragmatiske og løsningsorienterte måte å utøve politikk på. Jeg tror Kjerkol trenger å gjøre noe tilsvarende. Hun må finne et politisk prosjekt som kan knyttes til henne, mener Jan Grund.

Les hele Grund-intervjuet her.

Må bli mer sikker også når det er usikkert

Professor i retorikk ved Universitetet i Bergen, Jens Elmelund Kjeldsen, mener Ingvild Kjerkols største utfordring er å framstå som mer sikker, selv når situasjonen er usikker.

Nå er koronasituasjonen igjen preget av usikkerhet. Og helseministeren er ny på posten. Det merkes noen ganger, mener professoren.

− Det Bent Høie ble flink til etter hvert, var å framstå som sikker selv om situasjonen var usikker. Det samme ser vi at ekspertene fra FHI og Helsedirektoratet også har lært seg, sier Kjeldsen.

− Når Kjerkol faktisk er sikker, så framstår hun tydelig. Men hvis situasjonen er usikker, så leser hun opp fra dokumentene sine. Og hun ser også i papirene hvis hun får et spørsmål hun er usikker på.

− Hun sier for eksempel at «vi vurderer situasjonen løpende». Selvfølgelig gjør de det …

− Det er ganske typisk at politikere bruker mange ord uten å si noen ting. Men Kjerkol er ny i jobben. Hun er en dreven og erfaren politiker. Jeg tror hun kommer til å bli bedre etter hvert, sier retorikkprofessoren.

Her kan du lese hele intervjuet med retorikkprofessor Kjeldsen.

Har lovet mye

Olaug Bollestad var intensivsykepleier og leder i helsevesenet før hun ble politiker på heltid. Hun har jobbet med og mot Kjerkol i helsekomiteen i mange år.

– Hun er en flott og omgjengelig dame, og det er viktig når du er statsråd. Av ledererfaring har hun jo vært fylkesråd, så det er ikke akkurat nytt for henne, sier hun.

Slik Bollestad ser det, er Kjerkols utfordring nå at hun har lovet mye og vil bli målt på det fremover.

– Ta for eksempel sykehusene som de har tildelt 700 millioner kroner ekstra til. Det er ikke mye penger for sykehusene. Det brukes mer på medisiner i måneden. Men med slike utdelinger skapes det store forventninger og fallhøyden blir også desto større, sier hun.

Med sin bakgrunn fra helsevesenet vet Bollestad godt hvor krevende det er få gjort noe med de mer gjenstridige utfordringene. Et problem er at løsningene må ta lang tid.

– Det er for få fastleger. Men en fastlege har lang utdanning og er i praksis i to år. Å fikse dette er ikke gjort med et pennestrøk og en bevilgning. Det handler om å øke utdanningskapasiteten, bygge kultur og la det få tid, sier hun.

Her kan du lese hele intervjuet med Olaug Bollestad.