Full gass for ny kurs for norsk matproduksjon

– Det har vært litt av et sjokk. Tempoet er vanvittig med farting hit og dit. Det er mye å lære og sette seg inn i. Du er statsråd 24/7. Jeg er enormt imponert av embetsverket og jobben de gjør, sier Sandra Borch til Dagens Perspektiv.

Men i motsetning til mange bønder, kan hun ta seg fri en og annen helg. Da går turen gjerne nordover til hjemstedet Lavangen i Troms. Der stod indrefilet av kalv på menyen, felt av det lokale jaktlaget bare 500 meter fra barndomsgården, der foreldrene fortsatt driver med sau.

Hun kan altså en god del om landbruk, men har også kompetanse i sin nærmeste stab: Statssekretær Wenche Karen Westberg kommer fra melkebruk og politisk rådgiver Even Skårberg Aarnes er eplebonde. Aarnes takket for seg i slutten av november av familiære årsaker. Han er erstattet av Siv Sætran, som har vokst opp på gård i Stjørdal.

Gapet skal tettes

«Ny kurs for norsk landbruk» har hun sagt mange ganger allerede. Jobb nummer en er å kvittere ut punktene i Hurdalsplattformen, regjeringserklæringen fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Hun hadde ikke vært mange dagene i jobben før forskjellen til forgjenger Olaug Bollestad ble tydelig: Borch innfridde bondeorganisasjonenes krav i tilleggsforhandlingene i jordbruket. 754 millioner kroner utbetales til bøndene i februar, og utgjør brorparten av ekstramilliarden Støre-regjeringen vil gi Landbruks- og matdepartementet.

Neste år skal et nytt tallgrunnlag være klart til jordbruksforhandlingene, inntektsgapet til andre sammenlignbare grupper i samfunnet skal tettes.

– Det er et sterkt signal. Vi ønsker landbruk i hele Norge. Jeg vil gi bønder med små og mellomstore bruk trua på at det er en framtid her, at inntektene blir store nok til å leve av. Men vi må ikke gjøre samme feilen som på 1970-tallet, da endte inntektsløftet med massiv overproduksjon.

Faren vurderte å legge ned hjemme i Lavangen, gården Borch har odelsrett til, men det bruket er iallfall reddet.

– Han kunne ikke ha det stående på cv-en at han la ned det året dattera ble landbruks- og matminister, sier Sandra Borch, som fortsatt har tenkt å bidra på hjemmebane under lamminga.

Selv om gaven fra Bondelaget, ei klubbe med teksten «Sørg for skikkelig gjennomslag», har fått en fremtredende plass på kontoret, så må bøndene være forberedt på motstand også fra Borch.

Et eksempel er kravet om løsdrift i alle norske fjøs fra 2034. Nibio har beregnet kostnadene til 18-23 milliarder kroner. Her murres det i deler av bondenæringen, men her er statsråden klar:

– Det kravet blir stående.

Utfordrer verdikjeden

I februar i år ble dagligvaremeldingen vedtatt i Stortinget, blant annet med kraftig kritikk av de store kjedenes makt. Det slaget er ikke over. Hurdalsplattformen har minst to punkter som går rett inn i verdikjeden for mat:

«Sikre ein betre maktbalanse i verdikjeda for mat gjennom betre tilsyn, større openheit og meir rettferdig fordeling av verdiane i heile kjeda.»

«Leggje fram ei stortingsmelding om marknadsmakt i verdikjeda for mat.»

Denne høsten møter hun alle dagligvarekjedene hver for seg, bønder og næringsmiddelindustri skal besøkes i alle fylker.

– Jeg skal besøke fylkene etter den gamle fylkesinndelingen.

Mini-CV Sandra Borch (33)

Foto

Ved denne pulten tar Sandra Borch beslutninger med stor betydning for norsk landbruk og matindustri. (Foto: Arne Kongsnes)

• Navn: Sandra Konstance Nygård Borch

• Stilling: Landbruks- og matminister i regjeringen Støre, tiltrådte 14. oktober 2021

• Født: 23. april 1988, Lavangen i Troms

• Hjemsted: Lavangen

• Bosted: Tromsø, statsrådsbolig på Gimle, Frogner i Oslo

• Utdanning: Jurist, mastergrad i rettsvitenskap fra Universitetet i Tromsø fra våren 2014

• Karriereglimt: Stortingsrepresentant fra Troms 2017-2021, leder i Senterungdommen 2011-2013, juridisk rådgiver i arbeidstakerorganisasjonen Parat i Tromsø (2015-2017, rådgiver i Nav kontroll i Tromsø (2014-2015)

• Interesser/hobbyer: Trening og matlaging

Norsk mat, takk

Mer fra Hurdalsplattformen: «Innføre strengare krav til merking av matvarer både når det gjeld opphavsland og produksjonsmetodar, for eksempel bruk av antibiotika».

Her følger Norge regelverket fra EU/EØS-området, ikke akkurat en favorittøvelse for Senterpartiets folk. Mattilsynet fører tilsyn med dagens regelverk for opprinnelsesmerking. 1. februar neste år starter Mattilsynet også tilsyn etter det fornyede regelverket, som setter krav til merking av hovedingrediensens opprinnelse etter en rekke forutsetninger. Selv Mattilsynet understreker at regelverket er komplisert, men også at produsentene selv kan gjøre mye med frivillig merking så lenge den er innenfor regelverket.

Matmerking opptar statsråden. Selv ser Borch etter Efta-nummer 155 på kjøttdeigpakkene. Den koden forteller at kjøttet er slaktet hos Nortura Målselv i hjemfylket Troms.

Hun oppfordrer Equinor til å bruke mer norsk kjøtt på sokkelen, men den beslutningen er det selskapet som må ta.

Borch vet hva hun kan gjøre noe med. Hun oppdaget at Statsministerens kontor serverte ikkenorsk melk til kaffen, og har gitt klar beskjed om det må endres.

Bygger Matnasjonen Norge

Noen baller arver Borch fra forgjenger Bollestad. Matnasjonen Norge skal bygges fram mot 2030. Fire departementer samarbeider.

– Vi har allerede avklart at dette prosjektet videreføres. Det er viktig, det er helt nødvendig å bedre rekrutteringen til mat- og måltidsbransjen, sier Borch.

Hun gleder seg over internasjonal suksess: Gull i Oste-VM og VM i biff er to ferske eksempler.

Ernæring viktig

Statsråden har fått med seg Matindustriens reportasje om innsatsen matgledekorpsene gjør mange steder i Norge, ikke minst for å løfte sykehjemsmaten for ofte underernærte eldre. Prosjektet har røtter helt tilbake til partileder og nåværende finansminister Trygve Slagsvold Vedums tid som landbruksminister i 2012-13.

– Mange av våre eldre har et sterkt forhold til norsk mat og husmannskost. Matgledekorpsene får til mye uten at det koster så mye. Jeg er veldig opptatt av ernæring og eldremat, sier Borch – som lover å besøke et av matgledekorpsene, og også ta en prat med helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) om hva som kan gjøres for å bedre ernæringsstatusen for våre eldste.

Det er nå matgledekorps i seks fylker, hele landet er altså ikke dekket.

– Vi har foreløpig ikke vurdert veien videre for prosjektet, men vil gjøre det i nær fremtid, sier statsråden.

Imponerte lærling

– Hun så sliten ut etter en lang dag med meg, forteller Sandra Borch med et smil.

Hun sikter til kokkelærling Oda Amalie Larsen Vislie ved Thon Hotell i Kirkenes. I regi av Ungt Entreprenørskap var Larsen Vislie plukket ut til å være med på «Leder for en dag», der 22 håndplukkede ledertalenter får skygge kjente toppsjefer fra norsk næringsliv. Larsen Vislie ble valgt blant annet på grunn av sin innsats som daglig leder for ungdomsbedriften Chips UB, som solgte chips lagd av mask, et kornbasert reststoff.

Dagen med Borch ble en tirsdag i november, fra morgenmøtet i departementet, via besøk i Drammen og Asker og tilbake til kontoret igjen.

– Jeg sitter igjen med mange inntrykk. Ministeren får utrolig mye informasjon i løpet av en dag. Jeg er imponert av hennes evne til å lytte til folk og deres meninger, sier Oda Amalie til Matindustrien.

Selv skiftet hun til kokkefaget etter tre års studiespesialisering og et år på folkehøyskole med hundekjøring og friluftsliv.

I likhet med statsråden er hun opptatt av rekruttering:

– Selv om yrket nok har et rykte på seg for hardt arbeid, lange dager og få pauser, så er det å være kokk en attraktiv jobb. Du må ha litt tæl for å bli kokk, samtidig må vi få fram at arbeidsdagene er morsomme – og at det ikke er så slitsomt.

Vet hvor hun kommer fra

Sandra Borchs hjerte banker kraftig for Nord-Norge, det har det gjort lenge. Nå er hun hele Norges landbruks- og matminister:

– Jeg er senterpartist og nordlending. Jeg har ikke tenkt å glemme hvor jeg kommer fra!