Ikke gjør disse feilene om du ønsker et kompetent styre

For mange bedrifter kan styrer fort bli noe man er «nødt» til å ha på plass. For å være på den sikre siden, velger svært mange eiere inn økonomer og jurister til å utgjøre selve styret.

Slike styrer blir ifølge styreekspert og høyskolelektor Frode Solberg kalt for «pass på så vi ikke gjør noe galt-styrer». Han mener det finnes altfor mange eiere som ikke vier nok av tiden sin til betydningen av et godt styre.

– Styret har et ansvar for å utvikle virksomheten. Da er det kanskje andre ting enn kun jus og økonomi som burde stå i sentrum. Vi burde stimulere eiere til å få en bedre forståelse for viktigheten av å bruke noen ekstra kroner på å sette sammen et godt styre, sier han.

• LES OGSÅ | Slik gjør du deg attraktiv for styreverv

Spesielt for norske styrer mener han det trengs mer kompetanse på forretningsutvikling og strategisk utvikling.

– Virksomhetsledere sier ofte at hovedutfordringen deres er å finne kompetent arbeidskraft når bedriften vokser, men ofte er HR-kompetanse nesten fraværende i norske styrer. Leter man etter kompetanse på digitalisering, nye forretningsmodeller, utvikling av medarbeidere, rekruttering og nye arbeidsmåter i bedriften, må man også matche det med kompetanse i styret, sier han.

Representerer ikke kunden

Solberg ser stadig bedrifter hvor kundegruppen eksempelvis for det meste består av kvinner og yngre forbrukere, og hvor styret derimot består av utelukkende menn over 50 år.

– De har da ingen i styret som faktisk representerer kunden. Jeg mener det er for mye fokus på hvem som skal være representert i styrer, fremfor hva er det styret trenger for å få virksomheten videre.

En vanlig tilnærming eiere ofte gjør er at de velger ut ifra nære nettverk hvem som skal sitte i styrene deres.

– Hadde jeg drevet en håndverksbedrift, ville det da vært naturlig å velge noen man kjenner, stoler på og som man vet har gjort det bra. Da ender styret med å bli ganske homogent.

I Trøndelag er det mange teknologibedrifter, og Solberg har merket seg at det er (kommet) vel mye teknologi i mange av disse styrene, samtidig som man ser mindre til strategi, organisasjon og utvikling.

Solberg mener at man må angripe denne problemstillingen fra to sider. Den første handler om eierne og å få dem til å få en bedre forståelse for hva et styre er og verdien av det.

– Gode, kompetansebaserte styrer slår ut positivt på omsetning, bunnlinja, arbeidsmiljø og trivsel i selskapet.

Det andre handler om at de som ønsker seg inn i styret, må banke på døra og si at «jeg er en ressurs du kan ha bruk for».

– Du må oppsøke og utvikle ditt eget nettverk slik at du blir synlig overfor banker, revisorer, regnskapsførere, bedrifter osv. Vær til stede rundt de menneskene som kan ha behov for ressursene dine.

Aktiv tilgjengelig

Hvis du ønsker styreverv, er Solbergs fremste råd å gjøre deg aktivt tilgjengelig. Rekruttering til styrer foregår i stor grad i de nære nettverk. Eierne får ofte råd fra banken, revisorer og regnskapsførere for å høre om de kjenner til noen aktuelle styremedlemmer.

– De som ønsker styreverv må oppsøke disse arenaene hvor de kan bli synlige - hvor de kan komme på en såkalt «liste». Hvis banken vet at du er en interessant styreperson, du har en interessant bakgrunn og kompetansen som trengs, så kan de anbefale deg videre til eiere på jakt etter nye styremedlemmer- Det kan høres banalt ut, men å jobbe med nettverk er det viktigste du gjør, sier han.

Ofte er potensielle styremedlemmer opptatt av å fortelle og synliggjøre at de har styrekompetanse. Solberg mener at mange kanskje er for lite flink til å fremheve hvilken kompetanse den enkelte har som er viktig for denne bedriften spesifikt.

– Det er viktigere å få fram at man kan strategi, organisering og forretningsutvikling enn at man har styrekompetanse. Hovedproblemet vårt er at en altfor stor andel virksomheter har et for lite bevisst forhold til hvor viktig det er at man har et godt styre.

Problemet med styregrossister

Hvis man har gjort en god jobb i et styre, og ordet blir spredt, blir man ofte kontaktet av andre eiere som lurer på om du kunne vært interessert i å sitte i deres styre også. De som gjør karriere av det å sitte i styrer, blir gjerne kalt styregrossister.

– Det er en del som prøver å gjøre styrejobb til et karrierevalg. Det synes jeg er svært betenkelig. Hvordan i himmelens navn har et menneske tid til å ha mellom fem og ti styreverv? Det for meg er helt ubegripelig for den jobben som faktisk kreves, sier Solberg.

Selv har han mer en nok med en fulltidsjobb på Handelshøyskolen BI og som styreleder i en mellomstor bedrift.

– Det går rett og slett ikke opp. Jeg tror ikke det er heldig å drive som styremedlem på heltid, fordi man kan miste noen viktige perspektiver. Jeg mener det er viktig å ha en arbeidshverdag hvor man er i kontakt med arbeidslivet. Styregrossister er en dårlig og litt for enkel løsning.