Ledelse i sin reneste form

−Som innsatsleder må du evne å inkludere andre i vurderingene og beslutningene du tar. Har man ikke disse egenskapene, og andre tviler på dine beslutninger, blir det raskt tydelig. Da øker muligheten for at man jobber ut fra ulik forståelse av situasjonen.

Det sier politioverbetjent Dorte Månsson ved Politihøgskolen. Og hun vet hva hun snakker om. Hun har selv arbeidet som både innsatsleder og operasjonsleder i politiet. I dag er hun fagansvarlig for innsatslederstudiet ved høgskolen.

Ledelse uten administrasjon

Du kan, kort fortalt, si at ledelsesstrukturen i Politiet har tre nivåer under slike krisehendelser som den som inntraff i Gjerdrum i romjulen, forklarer Månsson. Øverst har man det strategiske nivået, der politimesteren er øverste sjef støttet av redningsledelsen. Så kommer det operasjonelle nivået, der lederen ved politidistriktets operasjonssentral har lederrollen, hvis staben ikke er etablert. Til slutt har du ledelse på taktisk nivå, ute i felt, der «ting skjer». Her er innsatsleder sjefen.

− Å være innsatsleder er som å bedrive ledelse uten administrasjon. Jobben krever ledere som er trygge i rollen sin. Det handler om å ha en god forståelse for den jobben som skal gjøres der og da, sier Månsson.

Hun leder et av de mest populære etterutdanningsstudiet ved Politihøgskolen − «Funksjonsrettet ledelse for innsatsledere». Studiet startet opp i 2009, og henger tett sammen med et annet ledelsesstudium rettet inn mot operasjonsledelse. Dorthe Månsson underviser og er fagansvarlig ved begge studiene.

− Veldig mange har tatt innsatslederkurset vårt, som går på deltid over et halvt år og gir 15 studiepoeng. Tilbakemeldingene vi får er svært gode og vi har årlig rundt 400 søknader til kun 24 plasser.

De håpefulle videreutdannings-kandidatene søker fra sitt respektive politidistrikt, så blir man innstilt fra distriktet og selve opptaket finner sted ved studieadministrasjonen på PHS.

«Mentale kognitive prosesser»

Veldig mye av undervisningen handler om personlig utvikling. Om operativ psykologi. Og om beslutningstaking. En innsatsleder må takle et høyt stressnivå, og mye av studiet dreier seg om det. Blant annet foreleser psykologer om stressmestring.

Mye av studiet dreier seg om «mentale kognitive prosesser», som det visstnok heter på fagspråket.

− Dette er et studium som først og fremst handler om å utvikle deg selv, sier Dorthe Månsson.

En god innsatsleder må ha evne til å etablere en felles situasjonsforståelse og sørge for at alle som jobber i felt til enhver tid har den informasjonen de trenger for å kunne gjøre en god jobb. Dette er en del av den koordinerende rollen en innsatsleder har.

− Å være innsatsleder i politiet er en av de tøffeste oppgavene i norsk politi. Du kan ikke lese deg til å være leder for de taktiske oppgavene, framhever Månsson.

− Innsatslederstudiet har fokus på samarbeid med operasjonsledelsen. Det har vi sett viktigheten av i virkeligheten. Derfor blir mye av undervisningen i innsatslederstudiet samkjørt med tilsvarende etterutdanningskurs for operasjonsledere.

Hensikten med innsatslederstudiet er å gi kunnskap og erfaring for å kunne gjøre en bedre jobb hjemme i eget politidistrikt.

Samarbeid er avgjørende

Samarbeid og koordinering er avgjørende suksessfaktorer ved store hendelser. Og det dreier seg ikke bare om samarbeid internt i politiet, men også med andre etater, samt frivillige mannskaper.

En egen innsatsleder som tar ledelsen ute i felten, er en organisering politiet har hatt i mange år. Og nå har også de to andre redningsetatene våre – brann og helse – organisert seg på samme måte. Ved store hendelser der det trengs personell fra flere etater, som under skredet i Gjerdrum, har man innsatsleder både for politi, brannvesen og helseetaten.

− Det var et behov for bedre samkjøring mellom de ulike redningsetatene. Derfor har også brann og helse organisert seg med egne innsatsledere. Og det tror jeg er noe av grunnen til at for eksempel redningsaksjonen i Gjerdrum var så effektiv, sier Dorthe Månsson.

Hun påpeker at de ulike etatene klarer å skille rollene sine ekstremt godt.

− Helse og brann er har jo en mer «spisset» fagkompetanse, mens politiet jobber mer bredt i sin oppgaveløsing når ulykker som den på Gjerdrum skjer.

Men det er politiets innsatsleder på stedet som er øverste sjef ute i felten.

Viktigheten av tverrfaglig samarbeid har gjort at departement og direktorat også har vedtatt at Politihøgskolen nå skal utvikle en felles etter- og videreutdanning for nød- og beredskapsaktørene. Innsatsledere, også fra brann og helse − og kanskje andre fagetater i tillegg − kan delta på kurset i fellesskap. Månsson sier at arbeidet med de nye tverrfaglige utdanningene er godt i gang og skal etter planen skal starte opp høsten 2021/våren 2022.

Kommunikasjonsevner

Under redningsaksjonen på Gjerdrum kunne man se innsatslederne holde pressebriefer flere ganger om dagen. Ved en av disse seansene skal innsatsleder Roger Pettersen fra Øst politidistrikt holde briefen. Hele pressekorpset er stimlet rundt ham. Han spør om alle er klare. «Ja», svares det. «Nei ikke helt», sier journalisten fra TV2.

«Vi venter på TV2», sier Pettersen med myndig stemme, og alle journalistene står pent og venter et minutts tid, til TV2 har fått rigget opp kameraet sitt.

«Da er vi klare», sier Pettersen og begynner.

Det er mange som hadde blitt stresset i en slik situasjon. Men akkurat der, i noen minutter som nok ikke var av de mest dramatiske på Gjerdrum, men like vel – der kunne alle se den roen og autoriteten innsatsleder Pettersen hadde.

− Veldig mye av jobben som innsatsleder handler om kommunikasjon, forklarer Dorthe Månsson. − Og ikke bare med mediene, men med alle som er involvert og berørt av en ulykke, en naturkatastrofe eller en større kriminell handling.

− Innsatslederen må evne å kommunisere hva vi står overfor. Og hen må evne å kommunisere det til alle. Hvor skal vi? Hvordan skal vi komme dit? Å takle en slik jobb krever mye øvelse, mye trening og en god porsjon erfaring, konstaterer hun.

− Vi ser klare fordeler med at denne jobben besittes av faste mannskaper som har muligheten til å utøve jobben både i reelle hendelser og i øvelser og trening.

Og det øves, kan Månsson bekrefte. Både på naturkatastrofer som flom, leirskred og snøskred. På terror, forurensing og båtulykker.

− Det øves på alt mulig. Det evalueres og diskuteres. Politiet har etablert et eget Operativt Lederforum, der innsatsledere treffer andre innsatsledere for å snakke om erfaringer og evaluere hendelser. Dette bidrar til at man blir stadig bedre, mener Månsson.

Få kvinner blir innsatsledere

Å være innsatsleder dreier seg også i høyeste grad om situasjonsbestemt ledelse.

Og noen ganger må man skru opp tempoet og gå inn i en mer oppgavebasert ledelsesform, med kortfattede, tydelige og effektive beskjeder.

− Men det er ikke en autoritær lederstil vi prioriterer høyest i våre kurs. Risikovurdering og ordrekonsekvenser, er minst like viktig, sier Månsson.

En utfordring for ledelsen i Politidirektoratet og Politihøgskolen er at det overveiende er menn som blir innsatsledere i politiet. Få kvinner har disse jobbene.

− Jeg vet ikke om det er slik at kvinner ikke vil ha disse jobbene, eller at menn blir foretrukket, sier Dorthe Månsson.

− Kanskje årsakene kan være kulturelle? Det er vanskelig å si sikkert. Å være innsatsleder er jo høyest på rangstigen blant dem som jobber taktisk «på gata. Jeg har sett noe kvinnelige innsatsledere, men de er ikke mange.

− Det er flere kvinner på operasjonsledernivå, men dette må det forskes mer på. Husk at politiet fortsatt er en mannsdominert arbeidsplass, selv om studentandelen ved Politihøgskolen er 50/50, påpeker politioverbetjenten, som likevel antyder en mulig årsak til kjønnsubalansen:

− Jeg tror nok veien til innsatslederjobben er litt lenger for kvinner.

− Du har selv vært både innsatsleder og operasjonsleder. Var veien lenger for deg?

− Noen av de beste årene i min karriere var som innsatsleder.

− Og i min jobb i dag er det veldig hensiktsmessig å ha vært innsatsleder. Om veien var lenger ...? Det var mindre komplisert enn jeg hadde trodd.

− Men jeg tror ikke mange andre har lest «Politiets beredskapssystem del 1» bedre enn jeg gjorde før jeg begynte i den jobben, for å si det sånn …

Ulike trusselbilder

Dorthe Månsson understreker at det er tøff konkurranse om innsatslederjobbene. Og det handler ikke bare om kjønn. Det er rett og slett ikke gitt alle å være innsatsleder i politiet.

Som innsatsleder i felt må du hele tiden vurdere trusselbildet. På Gjerdrum var det et nytt skred som var den største trusselen. Det kunne man forebygge ved evakuering. Dessuten hadde man tilgang på ekspertise fra en rekke fagområder man kunne trekke veksler på. Ikke bare brann, helse og frivillige, men også NVE, geologer og lignende.

Men ulike hendelser har ulike former for trusler, framhever Dorthe Månsson.

− Andre hendelser har andre typer trusler, der ting kan være mer uavklart og uoversiktlig. For eksempel hvis det dreier seg om konflikter med bruk av våpen.

Bedre etter 22. juli

− På meg, som «lekmann», virket aksjonen på Gjerdrum svært godt organisert. Er dette noe som er blitt bedre etter 22. juli-rapporten, som blant annet ga koordineringsarbeidet i forbindelse med terrorangrepet skarp kritikk?

− Det man si er at Gjerdrum er et resultat av et skjerpet fokus etter 22. juli. Det er det ingen tvil om. Også samarbeidet med andre etater er blitt styrket de senere år. Det er øvd mer, og de som jobber med beredskap fra ulike etater har vært mer sammen. Det ser man også et resultat av nå, mener Månsson.

En del av denne utviklingen handler også om å samlokalisere de tre redningstjenestene politi, brann og helse i felles operasjonssentraler. Det er en vedtatt målsetting som er i ferd med å gjennomføres i enkelte politidistrikt. Blant annet har man fått opp felles operasjonssentraler i Finnmark og i Nordland. I Møre og Romsdal har politi og brann felles operasjonssentral.

− Og når man i tillegg får på plass et opplegg med felles innsatslederutdanning som også inkluderer brann og helse, vil dette bli enda bedre. Da kan politiets innsatsleder lettere se utfordringene på et sted med brannfolks eller ambulansepersonells øyne, sier Dorthe Månsson.

− På denne måten blir innsatsen ytterligere styrket. Dette er framtiden, å trene, øve og jobbe sammen.