Presis om ledelse framfor ordgyteri

Rune Glomseth er førsteamanuensis i organisasjon og ledelse

SYNSPUNKT: Ledelse har en sosial, relasjonell og prosessuell karakter. Poenget med ledelse er å oppnå resultater sammen med sine medarbeidere. Enhver organisasjon må utvikle et bevisst og felles ledelsesspråk. Ledelsesspråket har utviklet en rekke begreper, mange med uklart innhold. Pompøst og upresist ledelsessnakk vitner ikke om lederdyktighet.

Man begriper ledelse med sine ledelsesbegreper

Vi begriper ledelse med våre ledelsesbegreper. Det er lett å være enig med ledelsesprofessor Steen Hildebrandt i det. Ledelsesbegrepene er verktøy for ledere. De er viktig for forståelse, mål, strategier, beslutninger, kommunikasjon, motivasjon og et tillitsfullt og godt arbeidsmiljø. I kommunikasjonen mellom ledere og medarbeidere er begreper svært viktig. Ledelsesspråket er en betydelig del av lederes atferdsrepertoar. Det er både kognitive og kommunikasjonsmessige redskaper.

Ledelse er å skape resultater sammen med andre

Lederens oppgave er å skape resultater sammen med andre. Det innebærer å skape resultater som igjen betyr å realisere virksomhetens mål og institusjonens formål.

Det er nærliggende å tenke på politiet, på politiledere og politifolk, og på politiets samfunnsoppdrag, de flerårige virksomhetsplanene, årlige tildelingsbrev og resultatavtaler. Mellom- og førstelinjeledere skal oversette begrepene i dokumentene til daglige politihandlinger, til polititjenester, i alle landets politidistrikter sammen med sine medarbeidere. På den måten skape resultater som betyr en merverdi for samfunnet. Slik er det for politiledere og de fleste mellom- og førstelinjeledere i alle deler av offentlig sektor. Ikke sjelden jobber de sammen for å løse komplekse samfunnsproblemer med en målsetting om å bidra til merverdi for samfunnet.

Lederne skal skape en «bro» fra intensjonene i dokumenter til praksis utført av politifolkene, helsearbeiderne, lærerne og andre i frontlinjen. Denne broen skapes av ord og begreper som åpenbart er en blanding av hverdagsspråk, fagspråk, byråkratisk styringsspråk, og ledelsesspråket som har utviklet seg i de ulike virksomheter. Lederne bidrar gjennom denne broen til å skape mening og retning, kanskje også motivasjon blant medarbeidere i sine sektorer.

Ledelse er handling

Ledelse er praksiser som kan være ulik i forskjellige organisasjoner og på ulike ledelsesnivåer. Ledelse påvirkes mye av kulturen og tradisjonene i den aktuelle organisasjonen. Kulturen har betydning både for praktisk utøvelse av ledelse og for ledelsesspråket som benyttes i organisasjoner.

Forsvaret har noe å lære oss ved at de har utarbeidet sitt grunnsyn på ledelse. I dette ligger både ledelsesprinsipper, verdier og en felles forståelse for tenkning og utøvelse av lederskap i denne store samfunnsinstitusjonen. I dette ligger også en ledelsesbevissthet, holdninger og en ganske klar ledelsesidentitet. Temaet ledelse i ulike aspekter er stadig på dagsorden formelt og uformelt.

Stopp opp og reflekter

Ledelse er handlinger og praksis. Men bak atferden, handlingene og praksisen ligger det holdninger, begreper og kunnskap. Derfor bør vi i alle organisasjoner stoppe opp og snakke om ledelse. Vi bør snakke om ledelsesverdier, lederatferd, forventede resultater og virkninger av ulike typer av kollektiv og individuell lederatferd. Vi bør også diskutere hva slags ledelsesspråk vi benytter i den organisasjonen vi tilhører. Hvilke ledelsesbegreper går igjen i samtalene, diskusjonene og dokumentene? Hvorfor? Fungerer de godt? Vi bør vurdere disse kritisk og tenke på om det er alternative begreper. Trolig bør vi også på om det er skjevheter eller mangler ved det ledelsesspråket vi benytter enten vi jobber i politiet, utdanningssektoren, skatteetaten, helsevesenet eller kirken.

Ledelse og ordgyteri

På tross av betydningen av et felles ledelsesspråk i organisasjoner, må det advares mot ubevisst overforbruk av det. Det blir ikke god og effektiv ledelse av å slenge om seg med de siste begreper innen feltet. Professor André Spicer (2018) advarer med rette mot det han kaller Business Bullshit. Han advarer mot moter innen ledelsesspråk. Han skriver at dagens organisasjoner flommer over av tomt snakk og vanilje-ledelse (ledelse som er romantisert og opphøyd, pyntet med svulstige begreper). Dette er en felle ledere ikke bør gå i.

Ledelse har en sosial, relasjonell og prosessuell karakter, Alvesson, Blom og Svenningsson (2017). Uten et godt utviklet, bevisst og felles delt ledelsesspråk vil det bli utfordrende å skape et konstruktivt ledelsesmiljø. Og utøvelse av ledelse blir problematisk.