Skal lese regjeringserklæringen med lupe

Den nye lederen i Naturvernforbundet synes det er trist at SV har trukket seg fra sonderingene om å danne en ny, rødgrønn trepartiregjering.

– Det gir et trist signal. Det er et skremmende uttrykk for miljøansvaret Sp og Ap har lagt til grunn i prosessen, når SV mener de får mer igjen ved å stå utenfor regjeringen enn gjennom forpliktende samarbeid, sier Gulowsen.

Men han har like vel tro på at den nye regjeringen vil føre en mer offensiv klimapolitikk. Det har Jonas Gahr Støre lovt, minner han om.

– Arbeiderpartiet og Senterpartiet avviste før valget å sette en dato for oljeletingen, mens SV, Venstre og MDG vil avslutte. Da sa at du trodde enhver regjering, selv om det ble Solberg, nå forstår alvoret. Er du fremdeles like optimistisk?

– Jeg tror ikke den nye regjeringen vil sette noen sluttdato for norsk oljevirksomhet. Men jeg har fortsatt tro på at den vil starte utfasingen, blant annet ved å sette kraftige begrensninger på ny oljeleting. Som Jonas Gahr Støre sa i politisk kvarter allerede uka før valget: «Tiden for store leteoperasjoner på norsk sokkel er forbi». Det er et viktig signal, i tråd med både klimahensyn og hensynet til omstilling av norsk økonomi.

– Er det realistisk – er det ikke sånt alle partier sier før et valg?

– Vi er i en ny situasjon hvor det åpenbart ikke lenger blir snakk om oljeleting i Lofoten og Vesterålen eller andre nye områder. Den muligheten er helt borte. Det er også enighet om at oljeskatt-systemet skal være nøytralt og ikke begunstige investeringer. Det har lekket ut signaler fra forhandlinger om at den inneværende konsesjonsrunde, nummer 25, vil bli den siste. Så det blir ingen nye områder. Jeg tror striden vil stå på hvor mye øvrig letevirksomhet skal strammes inn.

– Så du føler deg sikker på at den nye Støre–regjeringen ikke vil kunne lete etter smutthull som gjør et mulig å videreføre oljenæringen?

– Det vil de nok. Men det er ingen som krever at kranene skal stenges brått, ikke vi heller. Naturvernforbundet krever full stopp i 2040. Men en overgang er viktig, og da må vi begynne å slutte å lete nå.

– Rystad-rapporten, som nylig ble fremlagt, dokumenterte at raskest mulig stans i norsk oljeproduksjon sannsynligvis vil øke de globale utslippene. Une Bastholm mente dette var et bestillingsverk fra industrien og ikke noe å bry seg med. Er du enig med henne?

– Jeg og Naturvernforbundet ser det også som et bestillingsverk, så ja, vi er enige. Det er en veldig stor forskjell på uavhengig fagfellevurdert forskning som er publisert i et fagtidsskrift, som SSB-rapporten er, og forskning hvor oppdragsgiver har satt forutsetninger og premisser, som i Rystadrapporten.

Tullemiljøvern

Jeg drikker kaffe med havremelk fordi jeg synes det er godt. Lederen for Naturvernforbundet drikker kaffe med havre fordi den ikke kommer fra kuer – som jo er mindre miljøvennlige enn sånt som vokser og gror. Det vi si, det hadde vært ok, sier Gulowsen, hvis bøndene hadde foret kuene med gras. Men de velger billigste alternativ, altså importert soya.

– Er alt som går under merkelappen grønt eller miljøvern viktig? Jeg mener: Har vi ikke mye «tulle-miljøvern», sånn som ikke har noen egentlig betydning, men virker fint og flott?

– Ja, det er masse tulle-miløjøvern. Det er et stort problem at alt og alle skal fremstille seg som miljøvennlig. Da blir det blir vanskelig for folk å oppdage hva som bare er grønnvasking.

Gulowsen har flere eksempler på det han mener er grønnvansking: Elektrifisering av oljeplattformer – da blir det liksom miljøvennlig olje. Og en god del av de klimakvotene som finnes er bløff. Det private selskapet Chooose, som er veldig hypet, får folk til å betale 500 kroner mot tiltak mot forurensning – men de betaler egentlig for tiltak som er gjort for lenge siden.

– Snart blir det EU-forbud mot plastsugerør og q-tips med et lite stykke plast mellom hver vattdott. Er det symbolpolitikk?

– Det er en bra begynnelse. Engangsplast havner på avveie mer enn annen plast. Men vi må få bort mye mer plast, og kvitte oss med hele engangslogikken.

– Mediene utropte valget til et klimavalg for hele landet, men noen mener det endte opp som et Oslo-fenomen. Refleksjoner rundt det?

– Jeg er ikke enig i premisset. Alle de mest miljløprofilerte partiene gikk fram, både enkeltvis og samlet, selv om framgangen var mindre enn noen håpet. En av grunnene til dette var kanskje at når klimatemaet ble så stort, endte valgkampen med at alle partiene, unntatt Frp, gjorde sitt beste for å framstille seg som klimaets forsvarere. Det er et gigantisk gjennomslag i seg selv, og jeg håper de seirende partiene vil holde disse løftene også etter valget.

– Har du et stalltips om hvem som vil bli Norges neste miljøvernminister?

– Mitt tips er at Hadja Tajik blir Norges neste miljøvernminister. Det vil være et sterkt signal om at Ap vil bli et moderne parti som tar miljøansvar på alvor.

Korrupsjon

Naturvernforbundets kjernesaker akkurat nå, forteller Gulowsen, er at regjeringen tar klimakrisa på alvor og får på plass en klimapolitikk som kutter utslipp. Videre krever han at den sørger for å stoppe tap av naturområder, stanser oljeletingen, legger om skogbrukspolitikken og tar tilbake arealforvaltningen fra kommunene og Kommunaldepartementet og legger det til Miljødepartementet.

– Høyres politikk har under dekke av kommunalt selvstyre underminert Fylkesmannen (nå Statsforvalteren), som er ankeinstans, slik at utbyggere stadig får dispensasjon til å bygge i strandsonen og i urørte naturområder, forklarer han.

– Får rike eller innflytelsesrike utbyggere for stor innflytelse? Eller kanskje er det ren korrupsjon?

– Det er ingen tvil om at det har vært ren korrupsjon, som vi har sett for eksempel i gamle Tjøme,det er grundig avslørt. Men det er også politisk press, vennetjenester og ønsker om å unngå konflikter som fører til at mange kommuner aksepterer ulovlig nedbygging.

Høyre har flyttet den reelle makten i arealpolitikken fra Miljødepartementet til Kommunaldepartementet, under dekke av lokalt selvstyre, mener Gulowsen. I Kommunaldepartementet har de systematisk avslått miljø-innsigelser fra statsforvaltere over hele landet. Dermed er fylkesmannens makt underminert.

– Når det blir for mange innsigelser som får avslag, slutter statsforvalteren å anke. Det gjelder plassering av hytter, veier og industriområder. Det samme har skjedd i skogbruket, der brukes en privat miljøsertifiseringsordning kalt PEFC, som i praksis har erstattet skoglovens og myndighetenes ansvar for å følge opp at skogbruket følger miljøregelverket. Det er helt vilt! Og når det gjelder vindkraft er det Olje- og energidepartementet som avgjør, ikke Miljøverndepartementet.

– Forventer du at den nye regjeringen flytter areal og vindkraft til Miljøverndepartementet?

– Ja. Det er god Ap-politikk å reversere Høyres underminering av arealpolitikken ved å samle plan- og bygningsloven i Miljøverndepartementet. Og jeg synes Arbeiderpartiet skal vise at de tar helhetlig miljøansvar ved å lede dette departementet selv, framfor å outsource miljøsakene til SV. Om Ap vil fortsette å framstå som et moderne parti, må de tar større eierskap til miljøsaken, som de gjorde i siste del av valgkampen.

– Hvilke tiltak som begrenser flytrafikk forventer du?

– Innenlands forventer jeg at de gjeninnfører flyseteavgiften, og gjør den høyere på strekninger som går parallelt med toget, og lavere der det ikke er togalternativer.

– Føler du selv flyskam?

– Jeg flyr så lite jeg kan.

Mini-CV: Truls Gulowsen

Foto

Truls Gulowsen sykler til jobben hver dag. Selvsagt. (Foto: Nina Kraft)

• Født: 1974 i Asker.

• Bor: Kjelsås i Oslo.

• Sivilstand: Samboer, to barn Håkon og Aksel på 14 og 17, to bonusbarn i Stockholm.

• Stilling: Leder i Naturvernforbundet, fra mai 2021.

• Utdanning: Har studert naturforvaltning ved Norges miljø- og biofaglige universitet på Ås i 5 år.

• Fritid: Ski, seiling (brorens båt, presiserer han), «drar på hytta, og når det er slutt pandemien vil jeg se venner igjen. Glad i å brenne bål i skogen - i bålsesongen selvsagt».

• Leser:En av de siste bøkene jeg leste av «Sapiens» av Yuval Noah Harari og «Trærnes hemmelige liv» av Peter Wollebehn, «mest lydbok, leser mest når jeg er på toget til og fra Stockholm».

• Karriere: Begynte i 1999 i Greenpeace Norden, basert i Oslo som klimafaglig rådgiver og eneste ansatte i Norge. 2007−2019: leder for Greenpeace i Norge. 2019 – 2021: politisk rådgiver i Regnskogfondet, med fokus på situasjonen i Brasil. To år i forsvaret, gikk på befalsskole i stedet for vanlig førstegangstjeneste, ble sersjant. Under utdanningen: leder for Studenttinget ved NMBU. 2019-2021: varamedlem i Miljøpartiet De Grønnes sentralstyre, trakk seg fra alle politiske verv da han ble innstilt til Naturvernforbundet.

Glad i babyer

Selvsagt gjør han det. Og selvsagt sykler han til og fra jobben. Men han kjører mye tog, forteller han, og særlig strekningen Oslo-Stockholm for kjæresten, svenske Therese Børjesson, bor der.

Hun er rådgiver for den svenske miljøvernministeren, og de traff hverandre i Greenpeace da begge jobbet der. Han kaller henne konsekvent sin samboer, selv om de strengt tatt ikke bor sammen. I stedet bor han sammen med sine to sønner fra tidligere forhold annen hver uke. Hunden Bill, en shetland sheepdog, bor stort sett hos Therese.

– Bill bor i Sverige mesteparten av tiden. Han er tre og et halvt. Vi har stadig diskusjoner om hvem han skal bo hos hvilken uke. Hun vinner stort sett forhandlingene. Før skjønte jeg aldri folk på flyplasser som hilser på hunden før de hilser på familien. Nå skjønner jeg det.

– Går du over gaten for å hilse på hunder som kommer forbi?

– Nei, det ser litt rart ut, hvertfall når jeg går uten hund! Det er lettere å gjøre det når man går med hund selv.

– Men jeg er veldig glad i babyer. Det hender jeg går over gata for å hilse på en baby. Eller på toget. Det har hendt at jeg har spurt en dame om jeg kan holde babyen hennes et øyeblikk. Noen ganger ser de litt rart på meg. Det er koselig med babyer, tilføyer Gulowsen litt uventet.

Han møter babyer og småbarn daglig – for han har en barnehage i eget hus – en horisontalt delt enebolig på Kjelsås, som han og hans ekskone «kjøpte altfor dyrt». Da de skulle skilles, trodde han de måtte selge, men bestemte seg for å leie ut annenetasjen i stedet. Det har han aldri angret på, selv om de små kan lage litt lyd ovenpå.

– Har du fremdeles bensinbil? Du hadde det for tre år siden, men hadde planer om å bytte når fikk råd?

– Jeg har fortsatt den samme bilen, kjører så lite jeg kan, men skal nok ha elbil neste gang, som de fleste andre i Norge.

– Har du ikke relativt god råd, da? Kan jeg spørre hvor mye du tjener?

– Har litt over 700.000 nå, og synes det er bra betalt for en jobb jeg elsker.

Vil mangedoble

Truls Gulowsen framstår som veldig hyggelig. Han er sporty, men konservativt kledd i gråblått, og virker veltrent og opplagt.

Han har jobbet med miljøvern hele yrkeslivet, men jeg får ingen Fredric Hauge-vibber, snarere tvert imot. Jeg kan heller ikke forestille meg ham ute på Rainbow Warrior i ferd med å bedrive sivil ulydighet – selv om jeg vet at han har ledet Greenpeace i ti år.

Men så begynner det å bli lenge siden miljøvern var noe «alternativt» som politikerne pyntet seg med foran hvert valg, men glemte ellers. Grønn politikk er ikke lenger noen kamp mot vindmøller – med mindre man snakker om skjemmende «monstervindmøller». Og den kampen er han overbevist om at de vinner.

– Du tok over en organisasjon i sterk vekst med over 35.000 medlemmer, en 40 prosent økning siden 2018. Hvor mange medlemmer skal dere ha, har du satt deg et mål?

– Naturvernforbundet bør ha 150.000 medlemmer innen 2030. Ja, det er ambisiøst, men vi er en av Norges best likte og mest respekterte organisasjoner, og miljøsaken står stadig høyere i folks bevissthet. Vi har nesten ikke drevet vervevirksomhet, og det skal vi gjøre nå. Vi har et stort potensial. De fleste har aldri blitt spurt om de vil være medlem. Jeg tror mange ikke tenker over at de kan bli medlem i Naturvernforbundet, eller hvor vi får midler fra.

– Hvilken betydning har kampen mot monstervindmøller hatt for medlemsveksten?

– Jeg tror at vindkraftkampen har åpnet øynene for mange. Den har vist hvordan naturen er under press. De fleste medlemmene våre er samtidig opptatt av klima og natur på generelt grunnlag.

Både natur og miljø

– Men det har vært en historisk motsetning mellom Naturvernforbundet, som er Norge eldste miljøorganisasjon og har vært opptatt av hvordan vi opplever naturen, skjønnheten på vidda, fuglenes sang og så videre, og de nyere organisasjonene hvor kampsakene har vært det vi ikke så lett kan se med et blotte øye – som økologi og klima?

– Naturvernforbundet er like opptatt av begge deler. Utslipp og klima er kjernesaker, samtidig som det klassiske naturvernet står sterkt. Vi engasjerer oss sterkt i kampen om arealene, mot ødeleggende skogdrift, mot vassdragsutbygginger og ødeleggende veibygging over hele landet. Naturvernforbundet har også vært involvert i de fleste nasjonalparkprosessene i Norge.

– Er det riktig å si at der organisasjonen tidligere var for utbygging av fornybar energi uansett, også vindkraft, er dere nå imot når det innebærer naturødeleggelser?

– De er nok riktig at synet på vindkraft har endret seg gradvis fra slutten av nittitallet. Da syntes nok de fleste at vindkraft var positivt, og mange så til Danmark og syntes det gikk veldig tregt med å få satt i gang i Norge. Fra omtrent 2008 kom anleggene, og vi så hvordan de ble gjennomført. Utbyggerne tok enda mindre hensyn til naturen for vindkraft enn for vannkraftutbygging. Da snudde det selvsagt.

I Sverige har vindmølleparker blitt lagt til områder ved siden av motorveier og nær industrielt landbruk. I Norge er de plassert midt i jordbrukslandskap og i forblåste urørte kystfjellandskap. Det har medført sprengninger, rekordhøye fyllinger, og høye turbiner i nærheten av viktige fugletrekk og i andre sårbare miljøer.

Større troverdighet

– Du var i Greenpeace i nitten år, de siste ti som leder. Var det en ganske stor overgang å gå over til en annen organisasjon med andre tradisjoner?

– Både ja og nei. Jeg trodde at det skulle være en mindre overgang, i og med at begge dreier seg om miljøvern og om å få resultater for samme faglighet og grundighet, og begge jobber mot både politikere og mot media. Jeg ble overrasket over hvor mye et aktivt medlemsdemokrati betyr.

– Var det slitsomt å komme fra en organisasjon hvor du kunne bestemme selv og ta raskere beslutninger til en medlemsorganisasjon hvor alt må gå demokratisk for seg, så det tar lenger tid?

– Naturvernforbundet sin største styrke er at det man står for, er solid forankret i medlemsmassen. Det gir Naturvernforbundet tyngde. Selv om vi kan bruke noe lenger tid på å lande på et standpunkt, særlig om det er uklart hva som er fylkeslagenes ansvar og sentralleddets ansvar, så vi unngår å gå i veien for hverandre.

– Har Naturvernforbundet større troverdighet overfor politikere enn Greenpeace?

– Ja, fordi vi er mer solide og bredere forankret.

– Så det var ikke politisk uenighet som gjorde at du forlot Greenpeace?

– Det var også en del av det. Norske Greenpeace er en del av et nordisk Greenpeace, og ikke alt var forankret i det norske miljøet. Det var utfordrende til tider. Det finnes kulturforskjeller og politiske forskjeller også mellom de nordiske landene. Norske miljøsaker kunne bli nedprioritert. Men jeg er stolt av hva vi fikk til, og stolt over hvor mye nordiske ressurser vi fikk prioritert til norske saker, som klimasøksmålet, overfiske og diverse skipsturer.

Ute av MDG

Han har ingen verv i Miljøpartiet De Grønn lenger, etter to år i sentralstyret. Gulowsen mener det nye vervet i Naturvernforbundet ikke er kompatibelt med det. Men han syntes det var greit å være partipolitisk aktiv i de to årene han var i Regnskogsfondet, for da jobbet han med utenlandske saker.

– Du stio på tredje plass på stortingslista til MDG, er du lei for at du ikke kom høyere på lista?

– Jeg er mye mer fornøyd med den rollen jeg har nå, og var fornøyd med at jeg ikke kom høyere opp. Jeg trakk meg fra listen lenge før valget, da jeg ble innstilt i Naturvernforbundet.

– MDG kom ikke over sperregrensen. Hvordan reagerte du på det?

– Det er selvsagt synd for både miljøkampen og MDG at partiet ikke klarte sperregrensen. Partiet ville vært ute av regjeringskabalen selv om de hadde oppnådd utjevningsmandater, men om de hadde klart sperregrensa ville vi også fått et storting med flere flertallsalternativer enn dagens resultat ga, noe som kunne vært positivt for dynamikken framover.

– Kan man være i Naturvernforbundet og ha helt annet politisk ståsted? Du sa nylig at Høyre f. eks. har en elendig miljøpolitikk?

– Vi har medlemmer og tillitsvalgte fra alle politiske partier, og jeg opplever at også Høyre-medlemmer føler seg hjemme. Noen synes jeg har vært for hard mot Sp eller Høyre, men de kom svært dårlig ut i partiundersøkelsen vi gjorde før valget. Jeg vil heller si at jeg oppfordrer våre medlemmer som sogner dit til å arbeide internt for miljøet i partiene de føler seg hjemme i. Det er mange gode miljøvernere i Sp, Ap og Høyre som ikke får tilstrekkelig gjennomslag i sine partier.

– Over 30 forfattere kom med et klimaopprop i VG før valget. Blant andre Maja Lunde, Karl Ove Knausgård og Jo Nesbø. De oppfordret folk til å gi sin stemme til enten SV, MDG, Rødt eller Venstre – basert på grunnlagsmateriale fra Naturvernforbundet. Har dere også oppfordret folk å stemme på disse partiene?

– Ikke spesifikt. I juni stilte vi alle partiene 37 miljøspørsmål og rangerte partiene i forhold til svarene. Vi oppfordret folk til å tenke selv.

Økosorg

– Du har sagt: «Forskningen er så utrolig klar. Vi står overfor et katastrofalt klimaproblem, vi er i ferd med å utrydde verdens arter i et større tempo enn de fleste masseutryddelser i jordas historie, og det er knyttet til menneskelig påvirkning. (...). Jeg tenker at alle egentlig bør være desperate miljøvernere». Er du desperat?

– Jeg er i en utrolig privilegert situasjon hvor jeg jobber med å påvirke dette hver dag, så jeg behandler desperasjonen med aktivitet.

– Saker vi ikke får til så fort som vi burde, blir jeg frustrert over, men jeg prøver å være glad over det vi får til. Den beste medisinene mot økosorg er å delta og gjøre sitt beste, og ikke dyrke sorgen og frustrasjonen. Den tar oss ikke videre.

– Det selvsagte spørsmålet: Hva skal vi leve av i Norge etter oljen?

– Ideen om at Norge må ha olje for å overleve, stemmer ikke. Sverige har ikke olje og er en velfungerende velferdsstat. Og enten vi faser ut olje av miljøhensyn, eller fordi etterspørselen vil minske, olje og gass fra nye norsk felt er den dyreste i verden, så vil vi måtte avslutte oljeutvinningen. Jeg mener en planmessig og gradvis utfasing er best også for de oljeansatte.

Gulowsen tror at verden vil ta klima på alvor, og at det blir etterspørselsvikt, i hvert fall i de landene Norge eksporterer olje og gass til.

– Men uansett vil det ta en ende. Det er lite smart å gamble på at verden ikke når FNs klimamål. Og i tillegg, mener jeg, er det etisk uansvarlig.

– Jeg aspirerer til Snill gutt-prisen, sier han med et lite smil i det vi avslutter.

Jeg ser ikke bort fra at han vinner den.