Ledelse

Mange synes det er flaut eller skamfullt at de har blitt syke. Ledere som er vant til å være sterke og jobbe hardt kan falle dypt, sier tidligere ISS-direktør Jan Kærup Bjørneboe.

Viktig å ha et liv utenom jobben

Livet tok en ny vending da ISS-direktøren ble syk. Her gir han åtte råd til andre ledere som må håndtere en alvorlig diagnose.

Publisert Sist oppdatert

Jan Kærup Bjørneboe var 55 år og konserndirektør i ISS da han begynte å kjenne at noe var galt. Han som alltid hadde vært en hyperaktiv type hadde ikke like mye energi som før. Først tenkte han at han bare begynte å merke alderen, eller at det var stress.

Men da det begynte det å prikke i en finger og i leppa, og riste i det venstre benet, skjønte han at det var på tide å gå til legen.

Gikk rett i veggen

I over 30 år hadde Bjørneboe vært konserndirektør i selskapet med 14 000 ansatte i Norge. Han hadde ansvar for HR og kommunikasjon, og var kåret til beste HR-direktør i hele det internasjonale konsernet med en halv million ansatte på verdensbasis.

Det er nå fem år siden han fikk diagnosen: Han hadde Parkinsons sykdom. En sykdom der nerveceller i hjernen som styrer kroppens bevegelser blir stadig mer ødelagte. De mest typiske symptomene er skjelving, stivhet i kroppen og tics.

– Da jeg fikk diagnosen gikk jeg først rett i veggen. Det var kjempetungt, forteller han.

Det var kjempetungt

Men ganske raskt samlet han seg og bestemte seg for å finne ut alt om hva dette var.

– Jeg tenkte at jeg måtte finne noe vettug info som jeg ikke ble livredd av. Så jeg tok kontakt med Parkinsonforbundet og jeg leste meg opp på sykdommen, sier han.

Slapp nyheten fra scenen

Først betrodde han seg til noen få på jobben, men han bestemte seg ganske raskt for å være helt åpen om sykdommen.

– Hvert år var jeg konferansier på en stor ledersamling med 7-800 personer. Jeg bestemte meg for å fortelle nyheten der, så jeg sa det fra scenen. Da ble det tyst, erindrer han.

Jeg sa det fra scenen. Da ble det tyst

Etterpå var det mange som kom bort til han. Noen ga han bare en klem, andre lurte på hvordan det gikk eller var nysgjerrige på sykdommen. Og noen sa mye dumt, husker han.

– Folk blir litt tatt på senga og vet ikke hva de skal si, så da sier de dumme ting. Noen sa for eksempel at de kjente en med parkinson, men nå var vedkommende død.

– Som å leve med håndbrekket på

Sykdommen stjal krefter fra han, og det var ikke mulig å kombinere den med lederjobben han hadde hatt i alle år.

– Det er litt som å leve med håndbrekket på, beskriver han.

Bjørneboe visste også at sykdommen som hadde kommet snikende på han ville gjøre at han ble gradvis verre.

– Som leder er det litt enten-eller, det er ikke så lett å fungere delvis. Så jeg gikk ut av konsernledelsen og ble seniorrådgiver de siste tre årene, forteller han.

Som leder er det litt enten-eller, det er ikke så lett å fungere delvis

Nå har han gått av med avtalefestet pensjon. Men selv om han har mindre krefter enn før, holder han seg i gang.

– Jeg hadde ikke klart full jobb nå, med masse møter og reiser og kalenderen full. Nå har jeg hjemmekontoret mitt og styrer tiden selv, sier han.

Livet på jobben går videre

Han er glad for at han har hatt familie og hobbyer, et liv utenfor jobben, som han nå har å falle tilbake på når jobben ikke lenger er en del av livet.

– For mange ledere blir jobben altoppslukende. Mange lurer på hva i all verden de skal gjøre når de til slutt går av, sier han.

Selv satte han i gang med å skrive bøker. Han holder foredrag, har publisert to fagbøker om parkinson på eget forlag, utgitt en roman og er snart ferdig med den neste.

For mange ledere blir jobben altoppslukende

Når man slutter i jobben, kan man ikke regne med at det sosiale fellesskapet skal bestå, sier Bjørneboe. Selv har han holdt kontakten med noen få gode kolleger etter at han sluttet. Men han mener det er unntaket.

– Kollegaer er kollegaer, ikke nødvendigvis venner. Og når man kommer innom den gamle jobben har jo folk det travelt og det er mange nye der. Livet går videre der, sier han.

Råd til ledere som blir syke

Bjørneboe har flere råd til andre ledere som får en alvorlig sykdomsdiagnose:

  1. Ikke prøv å fornekte at du er syk. Erkjenn at du har fått en diagnose, og sett deg inn i egen sykdom.

  2. Vær åpen. Det er slitsomt å forsøke å skjule sykdommen det i lengden. Start med å fortelle de mest fortrolige og ta det gradvis.

  3. Ta et oppgjør med deg selv. Hva kommer jeg til å klare nå fremover? Det er bedre at du gjør en vurdering og tar initiativ til å endre arbeidsoppgaver enn at noen må gjøre det for deg.

  4. Ikke skam deg. Mange synes det er flaut eller skamfullt at de har blitt syke. Ledere som er vant til å være sterke og jobbe hardt kan falle dypt.

  5. Tenk på hva du har utenom jobben. For ledere som har hatt mye energi blir det for lite å bare trene eller drikke vin, som kanskje er det eneste de har rukket utenom jobb tidligere. Tenk på hva du vil bruke tiden til hvis du ikke skal jobbe.

  6. Vær åpen med familien. Når du ikke lenger er like travel og sterk som før, er det en overgang for dem også. Vær åpen om hvordan du har det og hva du trenger.

  7. Hold deg i gang. Det er lett å miste motet og bli deprimert. Men det gjør bare ting verre. Kjenner du at det blir tungt, snakk med en venn eller søk profesjonell hjelp før det blir for ille.

  8. Finn likesinnede. Det finnes et forbund for nesten enhver sykdom. Ta kontakt med dem og bli kjent med andre som har samme diagnose som deg selv.

Powered by Labrador CMS