Ledelse

Destruktivt lederskap kan handle om at sjefen oppfører seg aggressivt, men unnvikende oppførsel er mer vanlig.

Én av tre har vært utsatt for destruktivt lederskap

Mer enn hver tredje arbeidstaker har opplevd destruktivt lederskap, viser svensk studie. Både arrogante og passive ledere er et problem.

Publisert Sist oppdatert

LEST OM LEDELSE. Destruktivt lederskap er svært utbredt. Det er den klare konklusjonen i en svensk studie, som er omtalt i tidsskriftet Arbetsliv.

Hele 36 prosent av svensker har vært utsatt for destruktivt lederskap, viser studien.

Destruktivt lederskap kan handle om at ledere er arrogante og behandler sine medarbeidere forskjellig. Men det kan også dreie seg om at ledere er passive og utydelige, forklarer forsker Susanne Tafvelin ved Umeå universitet, som har ledet arbeidet med studien.

– I den aktive oppførselen inngår at lederen kan oppfattes som arrogant og urettferdig. Man fordummer sine ansatte og behandler dem ulikt. Det kan også handle om at man truer og straffer sine medarbeidere eller er ego-innrettet og falsk. Man tar kanskje æren for sine underordnedes arbeid, holder ikke sine løfter eller setter seg selv foran gruppa, sier Tafvelin til Arbetsliv.

Feighet

Passivt lederskap handler blant annet om feighet, ifølge den svenske forskeren. Det kan komme til uttrykk ved at man unnviker konfrontasjon med andre, holder seg unna og ikke tar tak i problemer som oppstår.

– Dessuten er lederen ofte usikker, utydelig og ustrukturert. Man gir ingen tydelige instruksjoner og lykkes ikke med å skape noen struktur i arbeidsgruppa, sier Tafvelin.

At sjefen trekker seg unna er en vanligere destruktiv oppførsel enn å være truende og aggressiv.

Den svenske forskeren forteller at folk blir overrasket når de får høre om det store omfanget av destruktivt lederskap.

– Folk blir generelt svært forundret over at det er så vanlig, men det skyldes at vår studie også inkluderer passiv oppførsel. At sjefen trekker seg unna er en vanligere destruktiv oppførsel enn å være truende og aggressiv, sier hun.

Negative konsekvenser

Både personlighetstrekk og arbeidssituasjonen kan forklare at ledere opptrer på en destruktiv måte. Det kan handle om hvor godt man tåler stress og om en arbeidssituasjon der man opplever å ha for mye å gjøre og at man ikke rekker over alt.

Uansett forklaring, så har destruktivt lederskap negative konsekvenser for de ansattes helse og for produktiviteten i en virksomhet, viser forskningen.

Ansatte med en sjef som oppleves som destruktiv, både presterer dårligere og føler seg dårligere. Til syvende og sist blir resultatet at sykefraværet øker og at det blir mer vanlig at folk sier opp jobben.

Slike negative konsekvenser av destruktivt lederskap er ikke overraskende, konstaterer Susanne Tafvelin.

– Det sier seg selv. Hvem orker å jobbe for en destruktiv sjef i det uendelige? spør hun.

Powered by Labrador CMS