Annonse

Leder​Avlys reformpausen

«Vi kommer til å gjøre masse reformer i årene framover. Alle må gjøre det, sier Erna Solberg til Klassekampen i dag som svar på utfordringen fra KrF om en reformpause. Solberg tror hun får KrF med på flere reformer fordi vi ikke kan bruke mer penger framover. Vi må finne bedre løsninger.

Erna Solberg har rett. Det betyr imidlertid ikke at de reformene og den politikken hun står for vil gi de forventede resultater. Reformer er en salig blanding av fag og politiske ideologi. Det handler om tro på hva som virke og hvilke interesser en vil gi størst gjennomslag.

Knut Aril Hareide vil trykke på pauseknappen fordi alle det samlede resultat av regjeringens reformer betyr en langt sterkere sentralisering og en svekkelse av distrikts-Norge. Det er en mild og forsiktig utgave av Trygve Slagsvold Vedum vi hører.

Reformer rulles ut

Regjeringen har sjøsatt kommunereform, politireformen, universitet- og høgskolereformen, en reform i landbruket, en regionreform, en reform for skattevesenet og Forsvaret. Alt går i gal retning ifølge Slagsvold Vedum. KrF har i det minste vært med på politireformen, men nå er Hareide kommet i tvil og viser til at også Ap er misfornøyd med regjeringens oppfølging. Dette er valgkampprat. Politireformen rulles ut i tråd med det vedtaket Stortinget har fattet. Der blir selvsagt en del uro når store endringer skal skje. Det er for tidlig å klage over at reformen ikke ble som en hadde tenkt. Slik er det med de andre reformene også.

Det er de ideologisk helfrelste som tror vi får en bedre og billigere jernbane i Norge ved å splitte opp NSB og fordele ansvaret på fem ulike selskaper

Disse reformene er primært faglig begrunnet. I det store og hele er Arbeiderpartiet og Høyre enige. Fordi Ap var i kompaniskap med Sp i forrige periode, fikk de verken kommet i gang med å slå sammen kommuner og eller la fylker bli til regioner.

Jernbanereformen oser det ideologi av. Det er de ideologisk helfrelste som tror vi får en bedre og billigere jernbane i Norge ved å splitte opp NSB og fordele ansvaret på fem ulike selskaper.

Fritt pasientvalg er også en ideologisk styrt reform. Den baserer seg på en tro på at det beste er om vi får en rekke private aktører som kan konkurrere med de offentlige sykehusene på banen. Helseminister Bent Høie argumenterer med at det handler om å gi innflytelse og makt til pasientene. Det kan i alle fall ikke kalles sentralistisk.

Den sentraliseringseffekten KrF og Sp snakker, egner seg dårlig som kriterium for de ulike reformene. Når Forsvaret mener de ikke trenger mer enn 38 000 soldater i Heimevernet og at vi kan legge ned både flystasjoner og forlegninger, blir det meningsløst å kreve at Heimevernet skal ha 50.000 soldater og at vi skal beholde det meste som det er. Verden endrer seg. Forsvaret må følge etter.

Kommunereformen vil måtte rulle videre fordi flere små kommuner ikke vil være i stand til å klare å løse oppgavene sine. De kan ikke forvente hjelp fra den større nabokommunen når de insisterer på å klare seg alene. Sp og Ap har lovet at de kommuner som er slått samme med tvang, skal få komme seg ut av tvangsfellesskapet om de får flertall. Det håper Ap ikke skjer, for de er enige med Høyre i at vi har for mange små kommuner i landet.

Ap og Høyre enige

Ap står i hovedsak for den samme sentraliseringslinen som Høyre. For vel en uke siden lanserte de tanken om at kommuner og helseforetak skal danne en ny styringsenhet for å kunne gi syke en helhetlig behandling. Dette punktet i Ap program har byrådslederen i Oslo, Raymond Johansen, sagt nei til. Det er uaktuelt at kommunen gir fra seg styring og ansvar for eldre og syke etter at de har fått medisinske behandling ved et sykehus.

Jonas Gahr Støre framstår som mindre opptatt av reformer og endringer enn Erna Solberg

«Anti-sentraliseringens» ideologiske frontkjemper, Trygve Slagsvold Vedum, sa til Dagens Næringsliv denne uken at han vil grave ut grunnen under byråkratiet. «Vi skal basere oss på tillit og mindre detaljstyring», sier han. Han blir intervjuet sammen med sin tidligere sjef, Trond M. Ruud Olsen, som opererer i bygge- og anleggsbransjen. Han klager over alle krav, skjema og regler fra myndighetene. Dette får neppe KrF og Sp gjort noe med. For de er tilhengere av å stille krav enten det gjelder klima, helse og sikkerhet til der det skal bygges. Det Ruud Olsen klager over, er konsekvensene av de vedtak Stortinget har fattet med støtte fra KrF og Sp.

Jonas Gahr Støre framstår som mindre opptatt av reformer og endringer enn Erna Solberg. Det er fordi han har Senterpartiet og fagbevegelsen med på laget. De kan bli effektive bremseklosser om Støre blir grepet av den samme reformiveren som preget Jens Stoltenberg første gang han dannet regjering. Da var Jonas Gahr Støre en som ivret for reformer i egenskap av sentral rådgiver.

 

 

 

Annonse
Annonse