Annonse
Leder

Fillesak om en kvinne

Styret i NHST Media Group samles i ettermiddag for å diskutere uttalelsene til konsernsjef Gunnar Bjørkavåg om kjønnsbalanse i ledelsen. Dette er et ekstraordinært møte. For NHST del får vi håpe det er langt viktigere saker enn dette som har ført til at det var nødvendig å innkalle til et ekstraordinært møte.

Bakgrunnen for rabalderet var at politisk redaktør Hanne Skartveit uttalte til Dagens Næringsliv at når Bjørkavåg ikke har en eneste kvinne i sin ledergruppe, må det skyldes en «gutta boys» kultur.

– Det blir ikke den bredden det skal være, det blir en ensidig kultur og det har vi sett også i Schibsted, uttalte hun. I Schibsted medier er det to kvinner og 11 menn i ledelsen. Hun mener det er «bad for business».

Temaet om kvinneandel i konsernledelsen knyttes i artikkelen i DN sammen med avsløringene om at to menn fra Aftonbladet og Schibsted er permittert etter overgrepsanklager. Det pekes på at disse anklagene er kommer i etterkant av avsløringene i amerikanske medier om at Hollywood-toppen Harvey Weinstein har drevet systematisk seksuell trakassering mot kvinner gjennom flere tiår. Dette har skapt en «#meetoo»-aksjon verden over i sosiale medier.

Cocktailen med tøffe mannlige ledere, få kvinner i ledelsen

Cocktailen med tøffe mannlige ledere, få kvinner i ledelsen, menn som prøver seg på kvinner og som i noen tilfeller driver trakassering er farlige greier. Når dette lerretet er spent opp, skal en trå varsomt for ikke å framstå som en temmelig uspiselig figur hvis en er mann med makt. De fleste menn som kommenterer saken passer på å servere en dose passende selvkritikk, understreke at de har som mål å få flere kvinner i ledelsen og at de har tiltak på gang for at det skal skje.

Konsernsjefen i NHST Media Group, som gir ut Dagens Næringsliv, Gunnar Bjørkavåg, plumpet ikke bare uti det med begge beina. Han duret i vei uten å være klar over at han befant seg i et minebelagt terreng.

– Det er altfor generaliserende. Jeg er ingen gubbe, og jeg er en stolt mann. Jeg er klar til å utfordre henne når som helst på en iq-test eller padletur eller evne til gode formuleringer. Framtidens toppselskaper er sterkt drevet av innovasjon, tempo og en konstruktiv organisasjonskultur, skrev Bjørkavåg i en epost til Dagens Næringsliv.

Når det passer seg med selvkritikk, tar det seg dårlig ut å utfordre en kvinne med å framheve egen fortreffelighet. Bjørkavåg mener å være morsom eller forsøker å formulere seg slik journalister liker, men det er ikke ørens lyd å få for den slags når settingen er blodig alvor. Saklig sett er det Bjørkavåg sier klart innenfor det en bør kunne si uten av det blir en huskestue av det. Det er en for enkel kritikk Skartveit framfører. Det er en påstand i løse luften å hevde at NHST kunne drevet bedre business om det hadde vært noen kvinner i konsernledelsen.

Bjørkavåg innså umiddelbart at han hadde bommet

Bjørkavåg innså umiddelbart at han hadde bommet. Reaksjonene var så sterke at styreleder Anette Olsen på vegne av selskapet tok avstand fra Bjørkavågs uttalelser. Det skulle hun aldri gjort. En styreleder skal ikke kommentere uheldige uttalelser som konsernsjefen kommer med. Han skal rydde opp selv. Det gjorde han ved å legge seg flat og  beklage det han sa.

En ulykke kommer sjelden alene. VG kunne få dager etter forteller at på årets vinterfest hadde Gunnar Bjørkavåg leid inn tre lettkledde «Bond-piker» som førte ham inn i salen. Det ble det også reagert på.

– Reaksjonene har gått på at disse jentene ble dansende der mye lenger enn planlagt, og det var utenfor konseptet for å si det slik, sier Bjørkavåg til VG.

Bjørkavåg framstilles som en sjef med et forkvaklet kvinnesyn. Og nå skal han altså behandles i styret.

Dette er ikke en styresak, med mindre det ligger til grunn forhold som ikke er kjent. Dette er en fillesak. Den slags bør gå i glemmeboken. Saken har garantert fungert som en lærepenge for Bjørkavåg. Skal styret først drøfte saken, kan de vedta at «dette er en fillesak, vi legger den bak oss» og at «Bjørkavåg må passe kjeften sin og intensivere jakten på kvinner i konsernledelsen». Han klarer nok å få fatt i en kvinne eller to i løpet av et års tid.

At det er få kvinner i konsernledelsen i medieselskapene, bør ikke overraske noen. Mediene er som bedrifter flest, og der er det få kvinner i konsernledelsen. Det har ikke hjulpet nevneverdig med 40 prosent kvinner i styrene. Styret i NHST har levd godt i årevis med at Bjørkavåg bare har omgitt seg med menn i den indre krets. Når han er blitt spurt, har han svart som andre toppsjefer – at de velger den som er best kvalifisert og mest motivert og at de gjerne vil ha flere kvinner.

Denne uken laget DN også et stort oppslag på at Per Håkon Fasting ble ansatt som annonsedirektør i Schibsted uten at aktuelle kvinnelige kandidater ble intervjuet en gang. Medier24.no følger opp med å presentere ni menn som har det til felles at de har fått en toppstilling i mediene uten at stillingen er lyst ut.

Slik er det i næringslivet. Her er det ingen utlysningsplikt, slik det er i offentlig sektor. Det normale er dog at lederstillinger blir lyst ut og en hodejeger tauet inn. Men hvis den som ansetter vet hvem en vil ha til en ledig jobb, er det dyrt og det tar mye tid å gjennomføre en ansettelsesprosess. En risikerer også å miste gode interne kandidater i ansettelsesprosesser. Bedrifter er noen ganger i en situasjon der det gjelder å få rett mann eller kvinne på plass raskt. De beste er det gjerne flere som er ute etter. Det taler for å handle raskt når muligheter oppstår.

Flere bedrifter, blant dem Schibsted og Statoil, har som policy at de satser på interne opprykk der de har godt tilfang på aktuelle kandidater. Ledere blir kontinuerlig vurdert. Når det blir en ledig stilling ligger det dermed i kortene hvem som er mest aktuell.

Det finnes ingen «quick-fix» for å øke kvinneandelen på toppen i næringslivet. Det går i riktig retning, men med musesteg. Menn må bli flinkere til å satse på kvinner i topposisjoner. Og flere kvinner må sikte seg inn mot å konkurrere om stillinger med omfattende lederansvar.

Annonse
Annonse