Annonse
Leder

Johaug uten skyld

Ingen som går i to sko bør være i tvil om at Therese Johaug er uskyldig i doping. Selv om hun har fått i seg et forbudt stoff, har det hatt null prestasjonsfremmende effekt. Medisinen er forordnet av hennes lege. Hun har undertegnet en kontrakt med Norges Skiforbund som forplikter henne til å gjøre som legen sier. Hun har aktivt spurt legen om hun kunne bruke salven hun fikk og har således levd opp til kravet om aktsomhet i det internasjonale dopingreglementet. Hun har handlet i henhold til regelverkets krav om å forvisse seg. Det står ikke noe i regelverket om at utøvere både skal spørre lege og i tillegg sjekke listen over forbudte stoffer som Verdens Antidopingsbyrå (WADA) har lagt ut. Det eneste Johaug kan bebreides for, er at hun ikke har sett informasjonsfilmen som Anti Doping Norge har gitt ut. Å gjøre et poeng av det er renspikket formalisme. Johaug har vært på toppen i idretten i ni år. Hun kan praktisk talt utenat alt filmen formidler.

Det er absolutt ingen ting som gir den minste antydning om at Johaug er en juksemaker. Hun er uskyldig. Hun har alt blitt utsatt for et overgrep ved at hun er stengt ute fra idretten. Hun er straffet før dom er falt. Det er i diktaturer, ikke i rettsstater man holder på som i idretten. I iveren etter å komme dopingen til livs, har idretten utviklet et system som ikke kan forsvares i en rettsstat. Advokat Kaja Goplen, tidligere sekretær i Domsutvalget skriver i Dagsavisen i dag at det er grunn til å vurdere om det bør skje endringer i idrettens anti doping-arbeid.

Inntil skyld er bevist

Idretten har utviklet et system som ikke holder mål i forhold til vanlig rettspraksis. I artikkel seks i den europeiske menneskerettskonvensjonen slås det fast at «enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal antas uskyldig inntil skyld er bevist». Samfunnet har tillatt at idretten ikke bryr seg med dette. Her er det lov å la målet hellige middelet.

Vi må tilbake i middelalderen, i de hardkokte jesuitters tid, for å finne paralleller til det systemet idretten har utviklet. Det er en moderne hekseprosess Therese Johaug er kastet ut til. En heks måtte bevise sin uskyld for å unngå bålet. Det var i praksis umulig.

Idretten har forlatt etikkens verden og endt opp i teknikkens kalde fangenskap. Kan et milligram av et forbudt stoff påvises, dømmes en til straff umiddelbart – uansett. Antidoping Norge er både aktor og dommer. Den endelige dommen har de imidlertid overlatt til et domsutvalg. Vi må vente tre uker på å få deres konklusjon.

Kampen mot doping er et samrøre mellom politikere og idretten. Det er tidligere kulturminister og fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland som er leder for Anti Doping Norge og kulturminister Linda Hofstad Helleland er valgt inn i styret for WADA.

Hofstad Helleland har fram til nå vært opptatt av å kritisere Norges Skiforbund for det som har skjedd. Det er det liten grunn til. Skiforbundet tar kampen mot doping på ramme alvor. Derfor har vi ikke hatt noen dopingskandaler.  Vi har hatt to tilfeller der leger har sviktet. Det går ikke an å lage feilfrie systemer.

Etikken står over jusen. I saken mot Therese Johaug har det så langt vært motsatt

Det er det overgrepet Therese Johaug er utsatt for som bør interessere Svarstad Haugland og Hofstad Helleland, og for så vidt landets øvrige idrettspolitikere. De bør ikke være tause som østers i denne situasjonen. De har sett og hørt mer en nok til at de bør ta initiativ til å rydde opp i antidoping-arbeidet.

Skaden har skjedd

De bør ikke vente til dommen mot Johaug faller. Skaden har alt skjedd. Johaug er uskyldig uansett hva Domsutvalget kommer til. Noen advarer mot frifinnelse for da kan hun risikere at saken blir anket og hun kan dømmes til utestengelse i 24 istedenfor 14 måneder. Dette understreker hvor forkastelig det systemet idretten har utviklet er. Må en skinnende idrettskarriere gå i grus før noen griper inn?

Idrettspresident Tom Tvedt kommer ikke til å ta fatt i saken. Han gikk en runde med Hofstad Helleland i fjor om hvem som skal ha initiativet i anti doping-arbeidet. Det er tydelig at det er kulturministeren som vil være i front her. Tvedt våger ikke gå Hofstad Helleland i næringen, forståelig nok.

Vi har fått et nytt eksempel på at det bærer galt av sted når vi overlater til jurister å ta stilling til etiske spørsmål. Lovens bokstav sier mye, men den sier ikke alt. Det er også derfor vi fortsatt bør ha ordninger der jurister og folk flest feller dommer sammen, altså en fornyelse av dagens juryordning. Etikken står over jusen. I saken mot Therese Johaug har det så langt vært motsatt. Vi kan håpe at tre dommere er i stand til å rette opp noe av den uretten som alt er begått.


Nyhetsbrev

 

 

 

 


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse

Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse