Juvelen Norske Skog

Da Christen Sveaas overraskende kjøpte seg opp i Norske Skog og gikk inn som styreleder, var det et tegn på at framtiden for Norske Skog ikke var så mørk som det kunne se ut til. Vel er Sveaas glad i skog og industri, bruker penger på kultur og gir støtte til diverse prosjekter, men han vet hva han vil med kronene han investerer i næringsvirksomhet. Sveaas så oppsiden i Norske Skog. Den ville han være med på. Derfor kjøpte han aksjer for rundt 10 millioner og fikk dermed en eierandel på 12,8 prosent av selskapet.

Flere var tvilende til om Sveaas kunne lykkes. Han mente det kunne gå bra og minnet pressen om at han var en «seig jævel». Det finnes også andre «seige jævler» der ute med større muskler enn Sveaas. Kjell Inge Røkke er en av norsk industris største «jævler». Det er først og fremst olje og gass Røkkes Aker har vært opptatt av de siste årene. Få hadde sett for seg at Aker hadde interesse av å investere i papir. Men i det stille har Røkke og konsernsjef Øyvind Eriksen siklet etter å få slott kloa i Norske Skog i lang tid.

– Norske Skog har vært, og vi tror også det kommer til å være, en av juvelene i norsk industri, sier Aker-sjef Øyvind Eriksen til Finansavisen.

Det er neppe avispapir Røkke og Eriksen ser en lysende framtid i. Det ser nok for seg Norske Skog som spydspiss innen grønn industri. Tre kan brukes til langt mer enn avispapir. Aker vil ha flere bein på stå på og er klar for å investere i grønn teknologi. Dette blir neppe småtterier. Politikerne kan regne med å bli utfordret av Røkke til å satse på norsk skogsindustri utover det Innovasjon Norge kan bidra med. Stikker Per Olav Lundteigen (Sp) og Kjell Ingen Røkke hodene sammen, assistert av Øyvind Eriksen med regnearkene sine, kan dette blir saftige saker. Vil regjeringen være med å løfte fram norske skogsindustri, eller er dette noe de primært vil overlate til markedet? Sp og Ap vil trolig være rede til å gå inn med mer kapital enn det regjeringen vil være.

Det er et stykke fram. Først skal det ryddes opp. Det ser ut til å skje ved at selskapet slås konkurs. Deretter må noen legge inn bud på fabrikkene. Aker er rede til å bla opp sammen med den største kreditoren, Oceanwood, som har spesialisert seg på å gå inn i selskaper der det trengs endringer. De vil bidra med finansiell støtte og ekspertise. Det kan tenkes at noen vil by mer enn Aker og Oceanwood, men det er lite sannsynlig.

Sveaas vil tape det han har investert. Det samme vil de andre eierne og kreditorene som ikke har sikkerhet for lånene sine. Kreditorene som ikke hadde sikkerhet har spilt høyt og taper nå stort.

Sveaas kommer nok over tapet. Han har markert seg som en god strateg, sett mulighetene og forsøkt å få fram løsninger som nåværende aksjonærer ville tjene på. Det løpet han la opp holdt ikke helt til mål. Det er kapitalmakten som rår i næringslivet. Når den store bukken Aker melder sin entre, må den mindre bukken Sveaas vike unna. Christen Svees sutrer ikke. Han sier til Finansavisen at han er positivt til at sterke industrielle og kapitalsterke aktører ønsker å overta. Det er akkurat det selskapet trenger. Men surt er det for Sveaas at han etter flere måneders intens innsats ikke vil bli sittende igjen med annet enn tap. Få vet bedre enn Sveaas at det er slik spillet er. Noen ganger tapt, andre ganger gevinst. Sveaas har vunnet mye på andre arenaer. Et tap i Norske Skog rister han raskt av seg.