Leder

Kalddusj fra Helleland

Når VG opererer med en fortjenestemargin på 21 prosent, må en lete med lupe etter politikere som mener VG av alle bør få statsstøtte i form av fritak for arbeidsgiveravgift. «Glem økt mediestøtte», det var den beskjeden kulturminister Linda Hofstad Helleland ga mediene i går, forståelig nok, skriver redaktør Magne Lerø.

Publisert Sist oppdatert

Bergensavisen melder at den har økt antall abonnenter med 33,5 prosent på ett år, og leverer et driftsresultat (EBITDA) på 11,3 millioner – mot 8,1 mill i 2015. Nå har avisen 16.580 betalende abonnenter, som er 4.164 flere enn på samme tid i fjor. Sjefredaktør Sigvald Sveinbjørnsson sier til Medier 24 at målet er å bli større i byen enn storebror Bergens Tidende.

Bergensavisen får 25 millioner i pressestøtte. De vil ikke kunne overleve uten støtte, men er det slik at de trenger økt støtte? Det spørsmålet stiller de seg i Kulturdepartementet, og svaret er nei. BA klarer seg godt.

Høyrefolk som er prinsipielle motstandere av pressestøtte, vil kunne bruke Bergen som eksempel på at pressestøtten bør avvikles eller i det minste reduseres, fordi den er konkurransevridende. Bergens Tidende får ikke støtte, mens Bergensavisen får 25 millioner. Hvis Bergensavisen skulle lykkes med å vokse i opplag, vil Bergens Tidende også kunne hevde at pressestøtten virker konkurransevridende.

Når Bergensavisen kan levere et driftsresultat på 11.3 millioner, er det at argument for at støtten i alle fall ikke bør økes.

VG faller og øker

Opplaget på VGs papiravis synker måned for måned og er nå nede i 83.351 eksemplarer. Det bekymrer ledelsen, for avisen står for 50 prosent av inntektene. Mens de papirbaserte inntektene falt med 40 millioner kroner målt mot første kvartal 2016, så økte de digitale med 43 millioner. Etter første kvartal har de et driftsresultat (EBITDA) 88 millioner kroner – hvilket tilsvarer en margin på 21 prosent.

Staten bidrar til VGs resultat ved at det er momsfritak for aviser. VG får ikke pressestøtte, av den grunn at de ikke trenger det. De trenger heller ikke fritak fra arbeidsgiveravgift i fire år, slik Mediemangfoldsutvalget foreslår. Det er ingen politikere som vil gi Schibstedavisene VG, Aftenposten, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende og Fædrelandsvennen fritak fra arbeidsgiveravgift som er jevngodt med en årlig støtte på rundt 100 millioner kroner.

Vi må regne med at noen medier kommer til å dø og at det ikke er bærekraftig lenger at staten skal forsøke å holde alle i live

Kulturministeren sa på Nordiske Mediedager i Bergen i går at vi må regne med at noen medier kommer til å dø og at det ikke er bærekraftig lenger at staten skal forsøke å holde alle i live.

– Derfor mener jeg pressestøtten må legges helt om og endres på. Vi må heller se på hvordan støtten kan bidra til innovasjon og sikre at flere aviser kan klare seg på egen hånd, sa Helleland.

Dette har Helleland ment lenge. Problemet er at hun ikke får med seg KrF eller Venstre på å kutte i pressestøtten eller gjøre store endringer. Helleland hadde håpet Mediemangfoldsutvalget kunne kommet opp med en løsning som var spiselig for henne. Hun bør ikke legge hele rapporten i en skuff. Her er det forslag hun kan gå videre med. Utvalget foreslår å droppe en egen støttekategori som vil bety reduserte bevilgninger til nummer to aviser i byer. Det vil bety lavere støtte til Bergensavisen og Rogalands avis, for eksempel. De anbefaler også at det settes et lavere tak på hvor mye pressestøtte en avis kan motta. Disse to grepene gjør det mulig å øke støtten til de mange mindre lokalavisene, slik Mediemangfoldsutvalget foreslår.

Tre støtteordninger

Mediemangfoldsutvalget foreslo tre nye støtteordninger i tillegg til dagens modell for støtte. Hvis Helleland ikke vil øke den samlede støtten, blir det neppe noe av nye støtteordninger.

Regjeringen har i fire år ønsket å gjøre endringer når det gjelder hvordan mediene finansieres. Lite har skjedd, bortsett fra at den etter massivt press innførte momsfritak for digitale medier. Det var på tide. Det satt også langt inne å bevilge 135 millioner kroner til TV2 for at de fortsatt skal ha hovedkontor i Bergen og produsere nyheter.

Mediene, og ikke minst Schibsted, mener det er krise i mediene og at situasjonen er alvorlig. Den situasjonsbeskrivelsen ser ikke ut til å ha gjort inntrykk på Helleland

Helleland har faktisk økt mediestøtten med 135 millioner kroner. I verste fall vil Siv Jensen kreve at disse millionene får hun finne dekning for i eget budsjett. Det kan være at hun da på nytt forsøker seg på et kutt i pressestøtten. Gårsdagens tale til medielederne kan være et varsel om det som kommer. De som har stor grunn til å være misfornøyd med signalene fra Helleland i går, er Schibsted. De må belage seg på at de ikke får et bidrag fra staten slik at de kan opprettholde den lønnsomheten eierne forventer. Det er mulig Schibsted vil gi opp regionavisene sine fordi avkastningen blir for lav. Det gjør neppe inntrykk på regjeringen.

Mediene, og ikke minst Schibsted, mener det er krise i mediene og at situasjonen er alvorlig. Den situasjonsbeskrivelsen ser ikke ut til å ha gjort inntrykk på Helleland.

Powered by Labrador CMS