La politiet i fred

Arbeiderpartiet sluttet seg til politireformen. Samtidig er Ap et opposisjonsparti som leter etter saker de kan kritisere den sittende regjering for. Det fører til en del merkelige politiske utspill. Det siste er kravet fra Ap om at regjeringen skal legge fram en egen sak om kultur, ledelse og holdninger i politiet. Lederen av justiskomiteen, Lene Vågslid, sa til Dagens Perspektiv før helgen at det er uforståelig at regjeringen ikke prioriterer denne saken.

Det burde Vågslid forstå. Politiet er i ferd med å rulle ut politireformen. Det er en rimelig stor endring om skal skje. Når store endringer blir gjennomført, blir det uro. Det vil alltid være noen som er sure for at endringen går i en retning de ikke ønsker, noen mister makt og forsøker å sette seg på bakbeina så godt det lar seg gjøre og andre snakker med utestemme om at det var mye bedre før og at det er en endring til det verre som skjer.

Følger utviklingen

Direktoratet for forvaltning og IKT følger utviklingen. De kom med rapport nummer to i forrige uke. Her pekes det på faren for at det kan oppstå konflikter når distrikter slås sammen, spenninger omkring operativ innsats og administrative mål kan oppstå og det er en fare for at ledelsen kan bli sittende for langt unna der det skjer når politidistriktene blir større.

Mye kan altså gå galt. Om det går galt, er for tidlig å si. Politikerene må smøre seg med tålmodighet. De har vedtatt mer enn nok. Nå må det de har vedtatt settes i verk. En vellykket politireform forutsetter at ressurser er samstemt i forhold til de oppgaver som skal gjennomføres. Det er det alle viktigste politikerne må passe på.

Politiet kan ses på som en kombinasjon av forsvaret og en domstol. De skal drive krig mot kriminelle, har rett til å bruke våpen og skal være i beredskap. Samtidig driver de etterforskning og må være pinlig nøyaktige. De skal framskaffe bevis som holder i en rettssal. Politiet skal være en operativ kraft og en del av forvaltningen som ikke gjør feil. Politiet skal jage livsfarlige kriminelle noen ganger med fare for eget liv. Samtidig skal de være «onkel politi» som skaper trygghet for store og små. Det store spennet i oppgaver og forventninger gjør at de er komplisert å lede politiet.

Den store bredden i oppgaver gjør at det ikke er mulig å snakke om ledelse og kultur i entall. Det kreves et stort spenn i lederstil i politiet. Det er forskjell på den ledelsen som skjer i en operativ aksjon og hvordan det ledes i den delen av politiet som har karakter av et sakteflytende byråkrati. Hva ledelse i politiet er, kan ikke lese ut av en enkel formel. Og er det noen som ikke kan gjøre det, er det politikerne. Ledelse utøves der det skjer, ofte på ganske ulike måter. Det har liten verdi at noen som står utenfor etaten på generelt grunnlag skal bestemme hva slags ledelse som skal utøves.

Når Ap og regjeringen er blitt enige om politireformen, vil de nok bli samstemte om ledelse, kultur og holdninger også. Det finnes ikke en spesiell «Frp-måte» eller enn «Ap-måte» å lede politiet på. Det finnes heller ikke en spesiell politikultur som Frp er for, men Ap imot.

Det Ap bør være opptatt av, er politiets rammevilkår. Hvilke lover skal vi ha? Hvilke saker skal politiet prioritere? Skal hovedregelen framover være at politiet skal være bevæpnet?

Starter med direktøren

«Kulturendringer starter med politidirektøren», sier Lene Vågslid. Det kan hun selvsagt mene. Spesielt klart hva hun mener, er det ikke. Mener hun at Odd Reidar Humlegård ennå ikke er kommet skikkelig i gang med kulturendringen for sin egen del? Hun sier i intervjuet med Dagens Perspektiv at hun er bekymret for at politiet ikke har kommet lenger i sitt arbeid med kultur og ledelse.

– Svak intern kultur kan påvirke både strategiske valg, prioriteringer og håndtering av interne varslere og være hemmende for utviklingen av nye ideer og arbeidsmåter, sier hun. Det har hun rett i, men om dette er et blinkskudd eller bomskudd i forhold til situasjonen i politiet, er uvisst.

Det er opprettet en Nasjonal Ledergruppe som består at politimestrene, Politidirektoratets ledergruppe, rektor ved Politihøgskolen, særorganene og Riksadvokaten. De møtes en gang per måned.

Det er ikke tilstrekkelig, mener Vågslid.

Men hun befinner seg utenfor etaten, og er ikke i posisjon til å mene noe om hvordan de skal jobbe med ledelse og kultur i politiet. Hun bør ta det piano og la politiet få konsentrere seg om å iverksette den reformen Ap har vært med på å vedta.