Likestillingstvang fra Ap

Et partiprogram er en salig blanding av konkrete tiltak, dårlig forankrede løfter, urealistiske markeringer og signaler som får stor betydning på et eller flere politikkområder. Det er mange interessegrupper som forventer at deres anliggende er tatt hensyn til. Sterke interessegrupper forventer at Ap fortsatt leverer på likestilling Så hva kan man finne på for å markere at Ap «gjør noe» som styrker likestillingen?

Det finnes knapt et land i verden der menn og kvinner er mer likestilt enn i Norge. Allikevel står det visst elendig til, om vi skal tro Likestillingsutvalget under ledelse av professor Hege Skjeie som leverte sin rapport i 2012.

Utvalget lanserer et helt batteri med nye virkemidler de mener vil gjøre vei i vellinga. De ber staten, arbeidsgivere og arbeidstakere gå sammen for å øke tempoet i likestillingen og foreslår at det opprettes et nytt direktorat med fem regionskontorer som kan gi råd og føre tilsyn. Det kom ikke så mye ut av det.

I 2003 var det det bare 7 prosent kvinner i styrene i allmennaksjeselskaper. Da slo daværende næringsminister Ansgar Gabrielsen til med en lov som sikret 40 prosent kvinnelige styremedlemmer. Noen i Høyre fikk hakeslepp. De hevdet dette var en sosialistisk styringstenkning som burde være fremmed for Høyre. Men slik ble det. En god del selskaper sluttet med å være allmennaksjeselskapet for å unngå kvoteringskravet. De som fortsatte som allmennselskap oppfylte selvsagt kravet. Tanken var at dette kvoteringskravet skulle sette fortgang i å få kvinner sentralt plassert i den daglige ledelsen av selskapene. Slik gikk det ikke. Fortatt er 80 prosent av næringslivslederne menn. I 2015 hadde bare 9 av de 212 selskapene på Oslo børs en kvinnelig toppsjef.

«Den ansatte toppledelsen i næringslivet er stadig svært mannsdominert. Ingenting tyder på at andelen kvinnelige ledere øker raskere i selskaper med pålegg om jevn kjønnsfordeling i styrene», skriver Mari Teigen i boken «Virkningen av kjønnskvotering i norsk næringsliv». Aps nestleder Hadia Tajik slutter seg til denne konklusjonen i Dagens Næringsliv i dag og sier det må sterkere virkemidler til.

Et mulig ramaskrik

De kunne for eksempel gått inn for at flere aksjeselskaper over en viss størrelse må ha 40 prosent kvinner i styrene. Den ideen har vært luftet tidligere. Det ville utøst et ramaskrik i bedrifts-Norge. Det er grenser for hvor mye staten skal styre ved lovs form på det private området.

De kunne også innført en «redegjørelses og aktivitetsplikt» slik tenketanken Agenda har tatt til orde for. Det er slett ikke sikkert det vil utløse mer enn ord. Man kan skrive langt og godt om hvor viktige det er å ha med kvinner over alt, uten at man gjør så mye som teller i praksis.

Det har vært de som har ment at man burde ha krevd 40 prosent kvinner i den daglige ledelsen av allmennaksjeselskaper. Det vil bedriftene aldri godta. Det vil føre til at en kvinne som er dårligere kvalifisert enn en mann må bli ansatt for å følge lovens krav.

Ap har valgt å gi allmennaksjeselskapene fred for flere likestillingstiltak. Det går sakte med sikkert den riktige veien når det gjelder å få flere kvinner i ledelsen i næringslivet.

Når det gjelder kvinnelige ledere i konsernledelsen ligger Norge omtrent på samme nivå som andre land som ikke har en lov som krever 40 prosent kvinner i styrene.

Det Ap burde gjort var å slå seg til ro med at den medisinen de trodde på, ikke virker nevneverdig. Likestillingen må gå sin gang med museskritt i næringslivet. Men Ap synes det blir for tafatt. De må finne på noe.

«Kjekt med kvinner»

Det nye er at Ap vil at valgkomiteen i selskaper hvor staten er inne på eiersiden, skal ha 40 prosent kvinner. Hvorfor i alle dager valgkomiteen? Det er ikke de som ansetter ledere i selskapet. De finner bare kandidater til styret. Og i styret er det alt 40 prosent kvinner. Det beste en kan håpe på med dette «kjekt med kvinner»-forslaget, er at man får tak i kvinner som er et oppkomme når det gjelder navn på kvinnelige ledere.

Det andre Ap går inn for, er at det skal være 40 prosent kvinner i statlige lederprogrammer. Det går nok bra. Kvinner er for tiden gjerne et hestehode foran menn når det gjelder å utdanne seg. Men det er ikke en klar sammenheng mellom kunnskap og lyst, for ikke å si forutsetninger for å gjøre det bra som leder.

– Med førti prosent kvinner også i valgkomiteene håper vi på et bredere sammensatt og større utvalg av lederkandidater. Og med flere kvinner i statlige lederprogrammer vil rekrutteringen av kvinner til toppen starte tidligere og gi et signal også til privat næringsliv om å starte prosessen tidligere, sier Tajik til Dagens Næringsliv.

Hun argumenterer for mer medisin som ikke virker. Det er heldigvis en medisin ingen tar skade av. Her snakker vi om tiltak som er svake både på virkninger og bivirkninger.