Annonse
Leder

Listhaugs store asylgrep

Sylvi Listhaug har igjen satt dagsorden på innvandrings- og integreringsfeltet. Denne gangen skjer det ikke ved retorikk som provoserer eller nye strenge tiltak som får Venstre og KrF til å steile. Nå er hun i handlingsmodus og varsler radikale endringer. Aftenposten skriver i dag at hun vil samle alle asylsøkere i det store ankomstsenteret i det gamle Smart Club-bygget ved E& i Råde, åtte av ti skal få sin asylsøknad avgjort mens de bor på senteret, senest i løpet av tre uker. politi og UDI skal samarbeide tett om asylbehandlingen.

Dette betyr nedleggelse av en rekke asylmottak rundt om i landet. Dersom det skulle oppstå store akutte flyktningestrømmer, vil private aktører blI spurt om å medvirke.

Listhaug mener dette betyr reduserte mottaksutgifter, bedre kvalitet i asylsaksbehandlingen, raskere retur og, ikke minst, raskere bosetting og integrering.

– De som får avslag, skal umiddelbart sendes ut av landet, ideelt sett direkte fra ankomstsenteret. De som får opphold, skal rett til et integreringsmottak, eventuelt direkte til en kommune for bosetting, sier Listhaug.

Dette er en god plan. Men den vil sannsynligvis møte motstand. I desember 2015 var det 288 asylmottak med 30.190 beboere. I september i år var tallet redusert til 84 mottak med 6950 beboere. 1. januar 2018 vil det, slik planen er i dag, være 48 asylmottak igjen.

Det kan vel tenkes at Senterpartiet vil mene at dette er et nytt eksempel på regjeringens sentraliseringslinje og maner til kamp under parolen «la kommunene beholde flyktningmottakene». Listhaugs grep betyr færre arbeidsplasser samlet sett og spesielt utover i landet. KS har også tatt til orde for at vi kan ta imot flere flyktninger fordi det er ledig kapasitet på mottak.

Det er ingen farbar vei å opprettholde mottak i hele landet når det er mulig å samle alle på et sted.

Det er ingen farbar vei å opprettholde mottak i hele landet når det er mulig å samle alle på et sted. Det er mest effektivt og utvilsomt den beste ordningen for de som søker asyl. De vil få svar raskere og de vil raskere komme ut til den kommunen de skal bo.

Ap har ikke rukket å kommentere Listhaugs planer ennå. De bør støtte planene og gi Listhaug kreditt for at hun tar et stort grep som vil bidra til bedre integrering.

Hadia Tajik er opptatt av å få Ap sterkere på banen i asylpolitikken. I en kronikk i Aftenposten og i Politisk kvarter i NRK angriper hun Høyre for å være for tafatte i integreringspolitikken, slik de er det i likestillingspolitikken. De er for, men det blir med ordene. De vegrer seg for tiltak som kan bety noe i praksis. Ap varsler at de vil kreve at styringsorganene i tros- og livssynssamfunn skal ha en kvinneandel på 40 prosent og være demokratisk valgt for å få støtte.

Det kan tenkes Høyre ikke vil være med på dette, skjønt kulturminister Linda Hofstad Helleland kan komme til å henge seg på. Hun har etter hvert utviklet seg til en ekspert på hvordan en kan bruke statlig støtte for å tvinge fram endringer som politikerne ønsker seg. Bare snakk med idretten og Islamsk Råd. På dette området fører Helleland en politikk som bærer sosialisters merke.

Høyre vegrer seg for at staten skal blande seg inn i indre anliggende i familier, organisasjoner og trossamfunn. Hajiks utspill gir en debatt om dette, og ikke om integrering. Det er høyst tvilsomt om det fører til integrering å tvinge trossamfunn til å velge 40 prosent kvinner inn i styrer. Det er grunn til å minne om at kravet om 40 prosent kvinner i allmenn-aksjeselskaper ikke har ført til at det er blitt flere kvinnelige toppledere eller kvinnelige konserndirektører slik meningen var.

Hadia Tajiks jobb er å forsøke å få fokus bort fra intern uenighet i eget parti og heller skape uenighet mellom Ap og Høyre

Hadia Tajiks utspill minner litt for mye om Jonas Gahr Støre som fant det for godt å angripe Høyre for å skape et kaldere samfunn uten at velgerne fikk skikkelig tak i hva kulden skulle bestå i.

Det er ikke stor politisk uenighet om integrering. Det er tvilsomt om Hadia Tajik vil nå fram med påstander om at er en stor forskjell mellom Høyre og Ap. I så fall må hun komme trekkende med noe annet enn kvinneandel i trossamfunnenes styrer. Den politiske uenigheten dreier seg om hvem vi skal ta imot, hvor mange kvoteflyktninger vi skal ta imot, midlertidig opphold og krav til familiegjenforening. På disse områdene er ikke avstanden mellom Ap og Frp så stor. Det er Venstre, KrF, MDG og SV som står for en mer liberal linje.

Skillelinjene i asylpolitikken går tvers gjennom Ap. Hadia Tajiks jobb er å forsøke å få fokus bort fra intern uenighet i eget parti og heller skape uenighet mellom Ap og Høyre. Det er tvilsomt om hun lykkes med noe som først og fremst fortoner seg som et retorisk grep og nyblandet indremedisin.

Annonse
Annonse