Annonse
Leder

Medienes klagesang

Det er egentlig ikke noe å si på regjeringens vilje til å gi støtte til medier. I det salderte budsjettet for 2017 brukes det 383.720.000 kroner på støtte til mediene. Neste år øker det til 500.555.000 kroner. Det er en formidabel økning. Det er knapt noen sektorer som får en tilsvarende økning. Forklaringen er staten neste år gir TV2 135 millioner i støtte for å drive allmennkringkasting. Tidligere har TV2 finansiert virksomheten sin ved reklameinntekter. Gullalderen for TV-reklame er over. Hvis TV2 skal satse på nyheter og ha kontor i Bergen, må de få støtte.

Det var snakk om at TV2 måtte få en halv milliard om de skulle fortsette som en allmennkringkaster slik staten ønsket.  Det virket ikke som Lina Hofstad Helleland var innstilt på å la skattebetalerne finansiere drift av TV2. Stortingsflertallet grep inn og ga beskjed om at TV2 skulle få støtte. Politikerne og de fleste mediene ville ha en konkurrent til NRK på allmennkringkasting. Denne avklaringen skjedde ikke i forbindelse med en budsjettbehandling. En skulle komme tilbake til det. Hvor pengene skulle tas fra, fikk Linda Hofstad Helleland finne ut av.

Hvor pengene skulle tas fra, fikk Linda Hofstad Helleland finne ut av

Hvert departement har et rammebudsjett. Dette kan økes dersom regjeringen bestemmer seg for at man skal satse spesielt på tiltak innenfor et departements ansvarsområde. Tilsvarende kan budsjettrammen bli redusert dersom regjeringen bestemmer seg for på kutte. Det vanlige er at statsråden må finne dekning for ulike tiltak innenfor de gitte rammene.

Kulturminister Linda Hofstad Helleland kunne ikke gå til Finansdepartementet og be om å få økt rammen med 135 millioner fordi det var flertall for å gi støtte til TV2 i Stortinget. Hun måtte selv finne inndekning. Hun har blant annet kuttet i pressestøtten og bevilgningene til Den norske kirke for å finne plass til 135 millioner til TV2.

Tredje forsøk

Det er tredje gangen regjeringen har foreslått å kutte pressestøtten. Venstre og KrF har sørget for at det ikke har skjedd. KrFs kulturpolitiske talsmann, Geir Jørgen Bekkevold, er en av dem som gir inntrykk av å ha råd til det meste. Han har til og med vårt åpen for å vurdere å gi mediene fritak fra arbeidsgiveravgift. Nå må han konsentrere seg om å hindre kuttet i presstøtten og til Den norske kirke. Listen over endringer KrF vil kreve, er lang som et vondt år. KrF må prioritere. Den norske kirke og mediene som mottar pressestøtte kan regne med at KrF får til noe, men de kan neppe regne med at de klarer å oppheve hele kuttet.

Det er ikke åpenbart at det er riktig å prioritere støtte til TV2 framfor å opprettholde bevilgningene til Den norske kirke og mediene. Denne vurderingen burde vært gjort i forbindelse med budsjettarbeidet. Istedenfor valgte Stortinget å gripe inn. Hvis de ikke vil leve med konsekvensene, har de muligheten for å rette det opp i høst.

Regjeringens budsjettforslag vil bety at aviser som Dagsavisen og Vårt Land får redusert støtten med fire millioner. Det vil ramme disse avisene for hardt. Hvis det er slik at politikerne ønsker å bygge ned de såkalte riksspredte meningsbærende avisene, kan de kutte i bevilgningene, men kuttet må være til å leve med. 10 prosent kutt i den situasjonen mediene er i for tiden, er ikke forsvarlig.

Det burde ikke overraske mediene at det ikke er funnet rom for at mediene kan slippe arbeidsgiveravgift i statsbudsjettet. Dette er så pass urealistisk at mediene bør gå en runde på om de skal fremme et annet krav som kan ha mulighet for å vinne gehør hos politikerne.

Annonse
Annonse