Annonse
Magne Lerø

Nye ulvehyl fra Stortinget

«All makt skal samles i denne sal», sa Johan Sverdrup i et innlegg på Stortinget i 1872.

12 år senere kunne han avslutte kampen. Parlamentarismen ble innført, og Sverdrup kunne danne den første regjeringen med basis i Stortinget. Likeså viktig som at Stortinget har den øverste lovgivende makten, er det at regjeringen har det hele og fulle ansvar for å iverksette Stortingets vedtak og at domstolene skal tolke og dømme på grunnlag av de lover Stortinget vedtar.

I dag skal Stortinget behandle to saker som dypest sett handler om dette maktfordelingsprinsippet.

Et flertall i Kontroll- og konstitusjonskomiteen vil tvinge regjeringen til å frigjøre en rapport fra Riksrevisjonen om mangelfull sikring av bygg og anlegg. Forsvarsdepartementet har hemmeligstemplet rapporten og begrunnet det med at det kan øke faren for terrorangrep dersom den blir kjent. Rapporten er lekket til Dagens Næringsliv. Forsvarsdepartementet har bedt om at politiet etterforsker hvordan lekkasjen har skjedd. Venstre krever sammen med opposisjonen at regjeringen offentliggjør Riksrevisjonens rapport. KrF har konkludert med at de ikke vil tvinge regjeringen, men de oppfordrer regjeringen til å offentliggjøre rapporten. Dermed ender det politiske spillet opp i ingenting. Alternativet hadde vært at Erna Solberg hadde stilt kabinettspørsmål. En regjering kan ikke la seg instruere når det vitterlig er regjeringen som i lovs form er gitt ansvaret for å avgjøre slike spørsmål.

Mangel på klarhet

Mangelen på prinsipiell klarhet preger også Stortinget i spørsmålet om hvor mange ulver som skal kunne skytes. Utgangspunktet for Stortinget er at de har vedtatt et bestandsmål for ulv. Hvis dette legges til grunn, kan det gis fellingstillatelse på rundt 20 ulv. Så enkelt er det ikke, for Norge undertegnet Bernkonvensjonen og vedtatt loven om naturmangfold.

En statsråd må være sikker på at han holder seg innenfor loven. Det er det domstolene - ikke Stortinget - som avgjør

Når det skal gis fellingstillatelse på ulv, må dette skje på grunnlag av Naturmangfoldsloven. Når bestandsmål og lov ikke henger sammen, er det loven som må gis prioritet. En statsråd må være sikker på at han holder seg innenfor loven. Det er det domstolene - ikke Stortinget - som avgjør. Hvis Vidar Helgesen forsøker å gi fellingstillatelse på ulv som ikke er forankret i loven, har naturvernorganisasjoner sagt at de umiddelbart vil bringe saken inn for domstolene og be om oppsettende virkning.

Vidar Helgesen har merket seg at Stortinget ønsker å redusere ulvebestanden. Derfor har han lagt fram et forlag om å endre loven slik at det blir enklere å få redusere antallet ulv. Et flertall på Stortinget vil ikke gi Helgesen rett i at bestandsmålet og lov ikke henger sammen. De vil derfor pålegge Helgesen å endre forskriften for hvordan loven skal tolkes.

Hvis en lov er uklar, er det Stortingets oppgave å endre loven. Det er ikke Stortingets oppgave å diktere en statsråd hvordan forskrifter til en lov skal utformes i den tro at en domstol vil ta hensyn til det. En domstol legger til grunn det loven faktisk sier, ikke det lovgiverne etterpå sier de mener.

Et parti kan når som helst fremme mistillit til en statsråd. Det har vært så pass med ulvehyl både i og utenfor Stortinget i vinter, at det ikke er noe å si på at Senterpartiet i dag vil sette fram et mistillitsforslag mot Vidar Helgesen.

Helgesen vil holde fast på at Stortinget må velge å endre loven eller forholde seg til hvordan han tolker den.

Miljøpolitisk talsmann for Arbeiderpartiet, Terje Aasland, sier til NRK at det ikke er noen grunn til å stemme for et mistillitsforslag mot statsråden dersom han kommer til å følge opp Stortingets veldig klare innstilling til punkt og prikke.

Statrådens makt

Det akter Vidar Helgesen ikke å gjøre. Han vil holde fast på at Stortinget må velge å endre loven eller forholde seg til hvordan han tolker den. Det provoserer selvsagt Stortinget at en statsråd nærmest fremstiller det som om det er han som har all makt når det gjelder ulv. Slik går det når Stortinget komme skjevt ut og ikke vil innrømme det. I denne saken er det Helgesen som representerer klarheten og Stortinget uklarheten.

Det mest sannsynlige er at Venstre og KrF ikke blir med på et mistillitsforslag mot en minister som ikke vil skyte mange nok ulv. Ap har vært opptatt av det politiske spillet. Hvis Venstre og KrF ikke vil stemme for mistillitsforslaget, kan Ap finne på å gjøre det. Men de må samtidig se for seg den muligheten at de sitter med ansvaret etter valget i september. Har de tenkt å sette til side uttalelsen fra Lovavdelingen om hvordan Naturmangfoldsloven skal tolkes? Vil de sende en minister inn i rettssalen med fare for å tape en sak mot naturvernorganisasjonene om hvordan Naturmangfoldsloven skal tolkes? Ap må snart begynne å føre liste over hvor mange saker de kan møte seg selv i døren på.

Det er på tide å stoppe det politiske spillet. Det må da være tilstrekkelig med sunn fornuft på Stortinget til at vi ikke ender opp med at Erna Solberg må stille kabinettspørsmål på hvor mange ulver som skal skytes. Vi er Norge, ikke Texas.

Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse

Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse