Annonse
Leder

Tajik mot Giske

Når det oppstår en situasjon i et parti eller organisasjon som kan endre maktforholdene, må de ulike aktørene ofte bevege seg inn i ukjent og ukontrollerbart terreng for å sikre den posisjonen de ha. Å bli stående taus og tafatt kan bli oppfattet som om man støtter seg, for ikke å si klenger seg på de som har makten og svikter kritikeren som vil styrke sin posisjon. Nøytralitetslinjen blir utfordret når maktkamper er i emning. Når tiden er inne for å ta parti, må en ikke nødvendigvis gjøre det med fynd og klem. En kan gå varsomt fram og gi signaler som ikke er så sterke at det ikke er noen vei tilbake.

Arbeiderpartiets nestleder, Hadia Tajik havnet i en situasjon i slutten av forrige uke der hun måtte forlate nøytralitetslinjen. Sent fredag ettermiddag rykket hun ut med en skarp kritikk av Trond Giske i form av en statusoppdatering på egen Facebook-side.

Det er partileder Jonas Gahr Støre som har håndtert varslene mot Trond Giske. Selv om Støre ble gjort kjent med at kvinnene som varslet ikke ønsket at partisekretær Kjersti Stenseng skulle involveres i saken, valgte Støre å trekke henne inn. Det er tross alt en del av jobben til Stenseng å involvere seg i slike saker. Partisekretæren må engasjere seg i oppføling av sakene i forhold til de kvinnene som har varslet. Støre kan ikke sitte med alle sakene i fanget alene. Den andre nestlederen i partiet, Hadia Tajik, deltok ikke i samtalen med Giske torsdag.

Støre kan ikke sitte med alle sakene i fanget alene.

Når Tajik ikke er blitt tildelt en rolle i behandlingen av saken, kunne hun valgt å la være å kommenter saken, vise til partilederen og understreke at det skal være trygt å varsle i Ap. Hun kunne endatil oppfordret alle kvinner som har opplevd trakassering eller kritikkverdig behandling fra politikere i Ap, om å varsle om det.

To av kvinnen som har levert inn varsel mot Trond Giske, var ikke sikre på om det var tilstrekkelig å overlate saken til Jonas Gahr Støre. De tok derfor kontakt med Hadia Takjik onsdag kveld.

Etter at Jonas Gahr Støre hadde konkludert med at Støre hadde opptrådt kritikkverdig, Giske hadde tatt på å seg skyld og lagt seg falt, Støre hadde sagt at «Giske hadde lite å gå på», men at han ikke kunne eller ville konkludere med at Giske måtte trekke seg, valgte Tajik å komme på banen.  Det er nærliggende å anta at hun følte et press fra kvinnene som hadde varslet og deres støttespillere om å bidra til at det ikke festet seg en oppfatning om at sakene var behandlet og at Giske kunne fortsette.

Tajik kunne da ha lagt seg på samme linje om LO-leder Hans-Christian Gabrielsen som uttalte at han «så med uro og stort alvor på varslene, at han hadde merket seg den sterke kritikken partileder Støre hadde kommet med» og understreket at «slik skal vi ikke ha det i arbeiderbevegelsen».

Tajik velger en personlig og mer emosjonell form. Hun kaller varslene «rystende lesning» og så legger hun til, «både som menneske, nestleder og jurist». Ved å fremheve at hun er jurist, sier hun at hun har en spesiell kompetanse for å vurdere slike saker. Dette tolkes som om hun åpner for at Giske kan ha gjort seg skyldig i trakassering som rammes av loven.

Dette kan ikke oppfattes om annet en kritikk av Støre og Stenseng som har håndtert varslingssakene.

Hun skriver at hun registrerer konklusjonen som partiledelsen har trukket. Hun sier ikke hun er enig. Det hadde vært naturlig. Det er dessuten 13 av Aps fylkesledere som mente at de ikke var grunnlag for å be Giske trekke seg ut fra det som inntil da var kjent.

Tajik fortsetter med kritikk av partiet: «I samtaler med noen av kvinnene som har varslet, forstår jeg at de ikke opplever at de har vært godt nok ivaretatt av partiet. Slik skal det ikke være. Vi sier at det skal være trygt å varsle. Da må vi praktiserer det også», skriver hun,

Dette kan ikke oppfattes om annet en kritikk av Støre og Stenseng som har håndtert varslingssakene.

Hadia Tajik framstår altså med annen oppfatning enn partiledelsen både med hensyn til hvordan slike saker skal behandles og hvordan en skal se på varslene mot Giske.

Hvis denne saken ender med mistillit mot ledelsen i Ap, kan Hadia Tajik styrke sin posisjon. Men ikke nødvendigvis. Ved å rykke ut mot Giske som hun gjør, er hun blitt mer kontroversiell. I Ap er det nå flere som absolutt ikke vil ha Giske, og flere som ikke vil ha Hadia Tajik i en fremskutt posisjon. Hun har imidlertid også fått noen flere støttespillere. Tajik blir stående som den i Ap-ledelsen som forstår seg på hvordan #metoo-saken skal takles.

Hvis Giske fortsetter, vil Tajik ha svekket sin posisjon. En mulighet er at nominasjonskomiteen foran neste landsmøtet velger å sette både Tajik og Giske på sidelinjen og finner to andre nestledere som kan virke mer samlende enn Giske og Tajik.

Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse

Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse