Annonse

Leder​Høyesterett mot politikerne

Katarzyna Jachimowicz ble sagt opp i sin 20 prosents stillingen som fastlege i Sauherad i Telemark fordi hun av samvittighetsgrunner nekter å sette inn spiral på kvinner. Fylkesmannen startet tilsynssak not legen. Helsetilsynet slo fast at hun ikke hadde rett til å reservere seg. Sauherad kommune gikk deretter til oppsigelse.

Den aksepterte ikke Jachimowicz og stevnet kommunen. Hun tapte i tingretten, men vant fram med sitt syn i lagmannsretten. Lagmannsretten mente imidlertid at kommunene ikke hadde et erstatningsansvar overfor Jachimowicz. Høyesterett slår enstemmig fast at oppsigelsen av Jachimowicz er rettsstridig. Kommunen dømmes til å betale saksomkostninger på 2,5 millioner kroner. I tillegg må de betale henne erstatning. En knusende dom mot stat og kommune, med andre ord.

Det er ikke første gangen stat og tilsyn har bommet på sin lovtolkning i saker som politikerne og opinionen engasjerer seg sterkt i.

Ordfører i Sauherad, Mette Haugholt, sier til NRK at hun er både skuffet og overrasket og synes dommen er merkelig. Hun fremholder at de har gjort det de har fått pålegg om fra staten. Det er forståelig at hun reagerer på at dømmekraften svikter hos hennes statlige overordnede. Staten bør selvsagt ta regningen de har påført kommunen som følge av å ha gitt pålegg det ikke har vært hold i.

Det er ikke første gangen stat og tilsyn har bommet på sin lovtolkning i saker som politikerne og opinionen engasjerer seg sterkt i. I 2014 hadde vi en intens debatt om legers reservasjonsrett knyttet til abort. Det endte opp med at fastleger ikke skal ha en slik henvisningsrolle. Abort er en rettighet kvinner har. Den er ikke avhengig av en henvisning fra en lege. Jachimowicz går lenger enn å ikke ville henvise. Hun vil ikke medvirke til å sette inn spiral fordi hun mener dette i prinsippet må klassifiseres som en abort.

Knut Arild Hareide var raskt ute på egen Facebookside med å si seg meget fornøyd med dommen. KrF mener dommen må få konsekvenser.

– Vi vil nå ta initiativ til å endre fastlegeforskriften. Kvinnene skal bli ivaretatt, men det må legges til rette for legenes samvittighet, sier KrF-nestleder Olaug Bollestad til NTB.

Styremedlem i Kvinnefronten, Cathrine Linn Kristiansen, sier til Dagbladet at høyesterettsdommen kan sette oss mange steg tilbake.

– Dette handler om mer enn denne enkeltsaken. Det handler om hva kvinner kan forvente av helsehjelp når de oppsøker fastlegen, og jeg er redd dommen kan sette en farlig presedens vi ikke vet konsekvensene av enda, sier hun.

Det er duket for ny abortstrid. Det er Høyesterett klar over. De peker på at reservasjonsrett for fastleger ikke bryter med FNs kvinnekonvensjon, som skal ivareta kvinners særlige behov for spesielle rettigheter.

Det er duket for ny abortstrid.

Vi må kunne tolke Høyesterett slik at politikerne ikke kan vedta å sette til side legers rett til å reservere seg mot å utføre noe som strider sterkt mot deres samvittighet. Legers reservasjonsrett er i dag ikke et problem. Kvinner blir ikke hindret i å få utført et abortinngrep. Det er ingen som vil undergrave abortloven gjennom legers reservasjonsrett.

Leger vil stå overfor et økende antall etiske dilemma i tiden framover. Et kjennetegn ved demokratiet er at minoriteter sikres rettigheter og at individer gis samvittighetsfrihet. Å følge egen overbevisning kan imidlertid ikke gjelde ubegrenset. Vi bør for eksempel ikke tillate kvinner å bære burka i en del sammenhenger. Vi bør heller ikke akseptere at mannlige lærere nekter å håndhilse på elever, foreldre eller kolleger. Å nekte å hilse sender signaler om at en ikke vil tilpasse seg den kulturen en er en del av og som en som lærer skal bygge opp under.

Legers reservasjonsrett kan heller ikke gjelder uinnskrenket. Det må være tillatt for en kommune med lange avstander å stille som betingelse at fastlegen utfører alle lovlige inngrep og hjelper pasienter med alle tjenester de har rett til. Begrunnelsen er at det er urimelig å sende en pasient til en annen kommune for å få den legehjelp en har krav på. I slike tilfeller vet en lege hvilke premisser som gjelder for stillingen en søker. Det må aksepteres. Noe annet er det å stille dette kravet til alle fastleger.

I Katarzyna Jachimowiczs tilfelle burde myndighetene innsett at de ikke hadde saklig grunnlag for å si henne opp. Hun gjorde oppmerksom på sitt syn på abort da hun ble ansatt. Det betyr at arbeidsgiver ga henne reservasjonsrett. At politikerne og opinionen mener leger ikke bør ha reservasjonsrett, spiller ingen rolle når en arbeidsavtale er inngått. En lov eller mening kan ikke gis tilbakevirkende kraft.

Annonse
Annonse