Annonse

Leder​KrF-lammene og Frp-ulvene

Profeten Jesaja formulerer i kapittel 11 en visjon for hva som vil skje om bare folket lar seg lede av en frelser med guddommelige evner: «Da skal ulven bo sammen med lammet og leoparden legge seg hos kjeet. Kalv og ungløve beiter sammen, mens en smågutt gjeter dem». Erna Solberg er ikke mye dårligere, men om hun ser på seg selv som en slags frelserskikkelse for det borgerlige samarbeidet eller som en smågutt med gjeterstav som skal sørge for en levelig harmoni mellom lammene i KrF og ulvene i Frp, er ikke godt å si.

At KrF ble enige med regjeringen om budsjettet, var som ventet. Det har de klart seks år på rad. De fire første årene i posisjonen som støtteparti for regjeringen, i fjor definerte de seg som et opposisjonsparti. Det er de ifølge partileder i hvilestilling, Knut Arild Hareide, fortsatt. Halve partiet og et knapt flertall på landsmøtet mener imidlertid at lykken for partiet er å gå i regjeringen med sin argeste motstander, Frp.

Meningen var at budsjettenigheten som ble oppnådd tirsdag kveld, skulle fungere som startskudd og vitamininnsprøyting for regjeringsforhandlingene. Istedenfor åpnet det seg en avgrunn mellom Frp og KrF. KrF har tidligere fått høre fra Frp hold at de er en «tulleparti» og Sylvi Listhaug beskyldte Knut Arild Hareide for å sleike imamer oppetter ryggen. Det kom de over. Onsdag sa Siv Jensen rett ut at hun ikke har tillit til KrF. Verre kan det ikke bli. Bakgrunnen for uttalelsen var at KrF i Stortinget tirsdag sørget for at Frp tapte en seier de vant i 2014. Nå blir det ikke lenger mulig å kjøpe to flasker ekstra vin i taxfreen om en dropper å kjøpe tobakk. En fillesak. Ikke for Frp. Dessuten er det måten det skjedde på. Frp finner seg ikke i å bli nedstemt i en sak i Stortinget mens de forhandler om budsjettet.

KrF tar ingen selvkritikk. Knut Arild Hareide sier endatil at han er stolt over den måten KrF har opptrådt på i taxfree-saken. Han sier til NRK at «KrF vil fortsette å oppføre seg slik til vi går i regjering». Det er ikke dette Siv Jensen forventer å høre når hun ber KrF vise at de mener alvor.

På forhånd trodde vi KrF ville slite mest med å samle seg bak de kompromissene som budsjettavtalen med regjeringen bygger på. Det var ikke vanskelig for Kjell Ingolf Ropstad å få landsstyrets og stortingsgruppens aksept ettersom KrF har lyktes rimelig godt med å sette et fotavtrykk på neste års statsbudsjett.

Verre er det i Frp. Her var det det ni som stemte mot og 12 som stemte for budsjettavtalen. I dag står en bukett Frp-ere fram i ulike medier med beskjed om at begeret er fullt, at de ikke har noe å gi i forhandlinger med KrF om regjeringsdeltakelse, og at de ikke tror forhandlingene med KrF vil lykkes.

Erna Solberg kan notere seg for Norgesrekord i dårlig stemning og lave forventninger

Det ligger an til ny krise mellom KrF og regjeringen i neste uke når Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal legge fram sin innstilling i terrorsikringssaken. I følge Klassekampen skal KrFs medlem i komitéen, Hans Fredrik Grøvan, være rede til å støtte et mistillitsforslag mot regjeringen. Det har neppe Knut Arild Hareide noe imot. Hareide utelukker heller ikke at det kan dukke opp andre saker der KrF vil stemme med de rødgrønne mot regjeringen.

Erna Solberg kan notere seg for Norgesrekord i dårlig stemning og lave forventninger når hun skal gå i gang med sonderingene om mulighetene for å danne en regjering der KrF er med. Hun kan ikke la denne saken drive i håp om at stemningen skal bli bedre.

I Frp snakkes det nå høyt om at de ikke har noe å vinne på å få KrF inn i regjeringen. Det finnes også de som mener at Frp bør gå ut av regjeringen og heller la KrF og Venstre regjere sammen med Høyre. Frp kan da bygge seg opp utenfor regjeringen fram mot valget i 2021. Det blir i tilfelle en regjering på Frps nåde. Det er lite fristende for Erna Solberg å fortsette som statsminister med et svakere parlamentarisk grunnlag.

Knut Arild Hareide er rede til å forhandle med Ap dersom de ikke kommer i mål med samtalene med de borgerlige. I Dagsavisen slår riktignok Arne Strand kategorisk fast at Ap har sagt farvel til KrF for godt. Her blander han fakta med egen ønsketenkning. Jonas Gahr Støre har ikke låst døren til KrF selv om Ropstadfløyen i KrF har rotet det til i abortsaken.

Knut Arild Hareide er opptatt av at det ikke blir en splittelse i KrF. Derfor legger han vekt på offentlig å støtte Kjell Ingolf Ropstads bestrebelser for å komme til enighet med de borgerlige. Hareide passer på ikke å si noe som kan tolkes som om han ikke bidrar til å gjennomføre det et flertall på landsmøtet har vedtatt før eventuelt en regjeringsplattform foreligger. Da kan det bli en kampvotering i landsstyret der Hareide kan komme til å stemme nei.

Hvis Erna Solberg skulle lykkes å danne en regjering etter denne ukens begivenheter, vi det ære en formidabel seier som vil skrive seg inn i landets historie.

Slik situasjonen har utviklet seg, er det større sjanse for at landsstyret i Frp sier nei. I KrF er det overveldende flertall som mener KrF bør inn i regjeringen, enten en borgerlig eller en rødgrønn. I Frp er det stadig flere som heller vil gå ut av regjeringen enn å slippe KrF inn.

Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Bollestad har fått råd fra nestorene i KrF, Kjell Magne Bondevik, Valgerd Svarstad Haugland, Dagfinn Høybråten, Solveig Sollie og Einar Steensnæs, om ikke å prøve seg på et samarbeid med Frp. Det er mulig de er blitt mer lydhøre etter denne ukens batalje og alle meldingen om tillitsvalgte som vil melde seg ut dersom KrF går inn i regjeringen med Frp. Det kan være at Kjell Ingolf Ropstad har fått tvilen i seg. Han vil ikke være en samlende partileder og vil sitte med en splittet pari i fanget. Han kan velge å vise sin minst kompromissvillige side i sonderingen som Erna Solberg inviterer til. Om sonderingen bryter sammen, kan ingen beskylde Ropstad for ikke å ha fulgt opp landsmøtets vedtak. Han kan ende opp som statsråd sammen med Knut Arild Hareide i en regjering under Jonas Gahr Støres ledelse.

Hvis Erna Solberg skulle lykkes å danne en regjering etter denne ukens begivenheter, vi det ære en formidabel seier som vil skrive seg inn i landets historie. Når hun en gang reiser seg fra statsministerstolen, bør neste oppgave være å forsøke seg på fred i Midt-Østen.

Annonse
Annonse