Annonse
Leder

Krise i politiet

Det er ikke noe nytt at politiet sier de ikke har ressurser nok til å få behandlet alle saker innen de frister som gjelder og slik politikerne forutsetter.

Det er blitt regelen at en haug med lovbrudd ikke blir tatt fatt i fordi politiet mangler folk.

Stortinget har ikke vedtatt at det skal vi leve godt med. Men det er blitt sånn – og det ser ut til at vi aksepterer at det skal være sånn framover.

NRK har påtatt seg oppgaven å finne ut av hvordan det står til. De har snakket med de tillitsvalgte i alle 12 politidistrikt. De sier bemanningen er for lav og at saker hoper seg opp. Flere av de lokale fagforeningslederne i Politijuristene og Politiets Fellesforbund sier det i mange tilfeller dreier seg om volds- og overgrepssaker.

Fagforeningslederne spår at når den endelige statistikken blir offentliggjort, vil den vise at for mange saker ikke blir etterforsket i det hele tatt, at etterforskingstiden går opp og at det fører til at straffen blir satt ned.

Dette skjer altså mens den så mye omtalte «nærpolitireformen» rulles ut landet over. Poenget med reformen er at den skal gi økt effektivitet og bedre ressursutnyttelse. Slik er det på papiret – men ikke i praksis. En må bruke lupe om en så langt skal få øye på resultatene av reformen.

I Møre og Romsdal har de voldtektssaker fra 2016 som ennå ikke er ferdig oppklart. De hadde en periode kø på 10 voldtektssaker der de ikke kom skikkelig i gang med etterforskningen. Og voldtekter er saker som skal prioriteres. Fra Innlandet meldes det om hardt arbeidspress og en økning i sykefraværet. Ansatte i svangerskapspermisjon blir ikke erstattet.

– For oss føles politireformen ganske feilslått. Vi har ikke blitt tilført tilstrekkelige midler for å gjennomføre reformen sånn som vi er pålagt. For noen går det så langt at de blir sykemeldt. På en avdeling gikk det så langt at den nesten ble stengt av hovedverneombudet fordi arbeidsmiljøet hadde blitt skadelig, sier Øyvind Sund, lokallagsleder i Politiets Fellesforbund.

For tiden ligger det over 500 saker på vent ved enhet sentrum i Oslo politidistrikt. Det er en økning på nesten 30 prosent siden mai. NRK får det samme inntrykket når de snakker med tillitsvalgte i de andre distriktene. Det er ett unntak. I Troms har de brukbar kontroll over situasjonen.

Flere politimestre gir uttrykk for at situasjonen er krevende

Flere politimestre gir uttrykk for at situasjonen er krevende, men de svarer som ledelsen i Politidirektoratet forventer: De jobber på for å få politireformen til på virke som den skal og satser på at forholdene blir bedre utover høsten.

Politidirektør, Odd Reidar Humlegård er på ferie. I hans sted erkjenner fungerende politidirektør Håkon Skulstad problemene og sier de ut over høsten må sette inn flere ressurser for å hindre at saker blir liggende for lenge. Han lover flere etterforskere og raskere avgjørelser.

Dermed har ledelsen i Justis- og beredskapsdepartementet fått høre det de vil høre, og statssekretær Knut Morten Johansen (Frp) kan sende en e-post til NRK der det heter at han legger til grunn at både negative og positive effekter av omstillingen følges opp av Politidirektoratet

– Nærpolitireformen er omfattende, og det er naturlig at gjennomføringen av reformen også byr på noen utfordringer. Regjeringen tar dette på største alvor, men vi er overbevist om at reformen er nødvendig for at politiet skal kunne løse samfunnsoppdraget og møte de kriminalitetsutfordringene vi står overfor, skriver Johansen.

Slik gir han inntrykk av at departementet har kontroll over situasjonen, men det har de nok ikke.

Slik gir han inntrykk av at departementet har kontroll over situasjonen, men det har de nok ikke. Det er med politireformen som med andre reformer. Politikerne feilberegner konsekvent hvor mye ressurser som går med til selve omstillingen og hvor lang tid det tar å få en reform til å virke som forventet.

Det tradisjonelle politiarbeidet lider for tiden under ressursmangel. Det bør ikke justisminister Tor Mikkel Wara forsøke å snakke seg fra når opposisjonen etter hvert reiser seg fra solsengene.

Han må gjerne vise til at politiet har fått økte ressurser. Hvis vi skal få en meningsfull debatt knyttet til ressursbruken i politiet, bør det gis en oversikt over hvor mye mer ressurser som brukes på beredskap.

Det kan alltid argumenteres for økte ressurser til beredskap, for vi kan ikke vite hva som kan komme til å skje. Det er grunn til å diskutere om vi kan tillate oss å redusere ressursbruken på beredskap til fordel for bedre etterforskning av alvorlige lovbrudd.

Det er vel for seint, men det nye, dyre beredskapssenteret kunne vi klart oss uten. I Politidirektoratet bør de ha tenkt tanken, men dette er jo noe politikerne gjerne vil ha, for å vise at de satser på beredskap – og mindre på etterforskning, for det er blitt resultatet.

 

Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse

Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse