Annonse
Martin Schulz. Foto: Palinchak | Dreamstime.com
Leder

Leder i splittelse

Lederen for det sosialdemokratiske partiet i Tyskland, (SPD), Martin Schultz, varslet i går at han vil trekke seg som partileder. Han anbefaler at Andrea Nahles overtar. Hun er klar som et egg. Målet er at SPD ved neste valg skal gruse Angela Merkel og bli det største partiet. Dermed kan hun klatre opp på kanslertoppen. Om hun klarer å samle partiet og vende tilbakegang til framgang, er et åpent spørsmål. Martin Schultz har nøkternt konstatert at han ikke vil greie det. Han kunne klort seg fast. Han har tross alt lykkes rimelig godt i forhandlingen med Angela Merkel om å danne en ny regjering der han selv bli utenriksminister. Schultz mener imidlertid at Nahles har bedre forutsetninger enn ham for å skape en ny giv i SPD. Han trekker med seg fjorårets valgnederlag og det faktum at han er blitt presset til å gå inn i regjering med Merkel. Det var han i hele høst temmelig negativ til.

Det står respekt av avgjørelsen om å tre til side fordi han mener det er det beste for partiet. Schultz får hendene fulle med jobben som utenriksminister. Han kan komme til å spille en sentral rolle i tysk politikk i mange år framover, men å lede SPD har han gitt opp. Det er en god realitetsorientering han bedriver.

Det er en god realitetsorientering Schutz bedriver

Det er en risiko for at SPD vraker den regjeringsplattformen som nå skal sendes ut til avstemning. Schultz skal kjempe for at den regjeringsplattformen han har tvilt seg fram til, får det nødvendige flertall. Nå vet alle at Schultz trekker seg uansett hva som blir resultatet. Det er en fordel at denne avklaringen kommer før avstemningen. Nå handler det kun om strategi og politikk.

I Storbritannia er det krefter i Theresa Mays konservative parti som venter på dagen for å bære henne ut av Downing Street nr. 10. May får saftig kritikk fra diverse hold for at hun ikke har en klar strategi for brexit. Det konservative partiet er splittet i synet på hvilken strategi de skal velge i forhandlingene med EU. Det er de som mener det viktigste er å komme seg raskest mulig ut av EU eventuelt uten en avtale, mens andre mener en må prioritere å få til en avtale om å innrette seg etter en stor del av de reglene som gjelder for det indre markedet. I Labour er de heller ikke enige. Noen i denne leieren mener brexit bør avlyses, andre er villige til å akseptere en avtale som ligner på EØS-avtalen, mens en tredje gruppering mener Storbritannia må løsrive seg fra EU og bruke tid på å forhandle fram en handelsavtale.

Theresa May har endt opp i en håpløs forhandlingsposisjon. EU har full innsikt i det politiske kaoset som råder og sitter med de beste kortene i forhandlingene. EU er dessuten størst og kan sette mest makt bak kravene.

May samler regjeringen i dag for å se om de kan samle seg om en strategi. Det spørs om de lykkes. Ingen vet bedre enn Theresa May at hun sitter utrygt. Debatten er også i full gang i eget parti om andre bør overta som partileder og statsminister. Hennes egen utenriksminister, Boris Johnsen, nevnes stadig. I det siste har tilhengerne av «hard brexit» lansert Jacob Rees-Mogg som kandidat.

Om Rees-Mogg, Johnsen eller noe av de andre som nevnes skulle makte å vippe May av pinnen, vil de etter kort tid ende opp i det samme kaoset som May må operere i. Det vet Mays utfordrere. De vegrer seg for å ta over ledelsen av et splittet parti. Derfor fortsetter May å baute seg framover. Hun forholder seg til at hun må leve med kaoset rundt brexit. Samtidig har hun den fordel at hun er sjefen. Det kan være hun vet hva hun vil, men at tiden ikke er inne for å være så tydelig som hun kunne ha vært. Hun vet at til slutt må hun skjære igjennom og satse på et opplegg hun tror hun kan få EU med på og som det blir flertall for i Parlamentet.

Derfor biter hun tennene sammen og klorer seg fast

Theresa May tror ikke det er en fordel for noen om hun trekker seg nå. Det kan fort øke kaoset. Derfor biter hun tennene sammen og klorer seg fast. Hun må regne med at kritikken mot henne vil øke når dead line nærmer seg. Hun vil bli adressat for all misnøye, skyteskive for alle som vil at forhandlingene skal ta en bestemt retning og objekt for utallige spekulasjoner. Slik er det å være leder i stormen.

Theresa May kan være ute av Downing Street nr. 10 før påske eller hun kan bli værende der i flere år. Ingen vet, i alle fall ikke Theresa May – som tenker annerledes enn Martin Schultz. May tror det er best for Storbritannia at hun blir på post. 

Annonse
Annonse