Annonse

Leder​May som skyteskive

Theresa May har levert varene i den betydning at hun har gitt britene et så godt avtaleutkast som det er mulig å oppnå med EU i dagens situasjon.

EU kan ikke godkjenne avtalen før alle EU-landene har satt sitt godkjenningsstempel på den. Noen kan ha motforestillinger, men det er bortimot utenkelig at EU må meddeler Storbritannia at de ikke kan stå ved resultatet av forhandlingene. Det har vært mindre splid innad i EU enn ventet. I Storbritannia har splittelsen innad økt måned for måned. Theresa May har fra første dag operert på dypt vann, men hun har ennå ikke sunket. Det kan det være hun gjør før jul.

May har vært krystallklar på at resultatet av folkeavstemningen om brexit skal respekteres. Samtidig har hun forsøkt å ta hensyn til at landet er delt omtrent på midten i synet på om Storbritannia skal være med i EU eller ikke. Hun har lagt seg på en kompromisslinje, vel vitende om at hun ville bli motarbeidet av sterke krefter i eget parti som vil ha et hardt og kontant brudd med EU – og deretter starte forhandlinger med EU på de områder der begge parter ser seg tjent med det.

May har ikke sagt at hun trekker seg om hennes forslag til «brexit-avtale» blir forkastet i Parlamentet.

I Parlamentet ser de ut til å konkurrere for tiden om å være sterkest imot forslaget regjeringen har lagt fram. Theresa May pepres med kritikk fra alle hold og blir møtt med både aggresjon og latterliggjøring.

May står i stormen med beskjed om at hun ikke akter å trekke seg. Kritikerne får bare drive på. Hun er overbevist om at det forslaget hun har forhandlet fram, er det beste Storbritannia kan oppnå. Hun er krystallklar på at alternativet til å vedta regjeringens forslag, er at de går ut at EU uten en avtale. Dette utfallet forbereder hun seg på. Regjeringen har lagt fram et alternativ A og jobber med et alternativ B.

Det er så stor frustrasjon i den konservative leiren at det det i løpet av noen uker kan komme til en avstemning om en har tillit til Theresa May. Da har ikke May noe valg. Hun må trekke seg. May har ikke sagt at hun trekker seg om hennes forslag til «brexit-avtale» blir forkastet i Parlamentet.

De konservative har per i dag ikke en mer samlende statsministerkandidat enn May. Hun leder de konservative riktignok fra en minimumsposisjon. Få er fornøyd med henne, men de har ikke noen bedre. May har imidlertid makt til å drive EU-prosessen videre. Det gjør hun på ingen måte med glans, men det går framover mot en avklaring.

Det er de som mener det burde være mulig å forhandle fram en bedre avtale med EU. Glem det. EU lar heller Storbritannia gå ut enn å forlenge forhandlingene med en regjering som ikke vet hva den vil.

Mays kardinalspørsmål til sine kritikere er: «Hva er alternativet til det forslaget jeg har forhandlet fram»? Det er tynt med svar utenom å gå ut av EU uten en avtale.

Ingen vet om Mays skjøre kompromiss overlever eller om de prinsipielle motstanderne vinner frem med sitt krav om at Storbritannia skal ta sjansen på et hardt brudd med EU.

May beskyldes for å ha skapt kaos. Fem ministre har trukket seg fordi de ikke kan gå god for det avtaleutkastet de har oppnådd. May blir ikke satt ut av spill av den grunn. Hun er tydeligvis forberedt på det meste, for ikke å si det verste. Hun har påtatt seg å rydde opp i den forvirringen som ble skapt etter at det ble flertall for brexit. Før viktige avgjørelser der meningene står steilt imot hverandre, oppstår det gjerne kaotiske tilstander. Først når det er tatt en avgjørelse, vil kaoskreftene sakte men sikkert slippe taket.

Det er en fare for at det i et demokrati blir fattet ukloke og idiotiske avgjørelser. Noen frykter at det er det som er i ferd med å skje i Storbritannia. Analysenettstedet Eurointelligence mener May mangler så mange som 50 stemmer for å få flertall i Parlamentet for det forslaget hun har lagt fram.

Politikere og folk flest kan mene en masse om den avtaleutkastet som regjeringen har lagt fram. Her kan imidlertid ingenting endres. Forhandlingene er avsluttet. Parlamentet må si ja eller nei til avtalen slik den foreligger.

Det er teoretisk mulig å be EU om en utsettelse med henvisning til at en vil ha et nyvalg eller en ny folkeavstemning. Hvis dette blir et reelt alternativ, kan det være at Theresa May sier nei. Hun mener tiden er inne for å bestemme seg. Et nyvalg løser ikke noe som helst. Under de kaotiske tilstandene som rår i den konservative leiren, ville Labour-leder Jeremy Corbyn hatt mye å vinne på et nyvalg. Det er de konservative smertelig klar over. Derfor vil de sørge for at det ikke skjer.

Det gjør voldt langt inn i den britiske stoltheten å ende opp med ev avtale med EU som minner om EØS-avtalen. Theresa May har svelget denne kamelen fordi hun tror britisk økonomi vil gå på en skikkelig blåmandag uten tilgang til det indre marked i EU og det må trekkes en skarp grense mellom EU og Storbritannia i Nord- Irland.

Ingen vet om Mays skjøre kompromiss overlever eller om de prinsipielle motstanderne vinner frem med sitt krav om at Storbritannia skal ta sjansen på et hardt brudd med EU.

Annonse
Annonse