Leder
Mindre hvitsnipp-jakt?
Det er politikernes privilegium og oppgave å prioritere. Vi må regne med at en sterkere bekjemping av arbeidskriminalitet fører til at det blir satt kloa i noen færre hvitsnippforbrytere en periode.
Publisert
Sist oppdatert
Politikerne vil gjerne at folk skal tro at det faktisk er mulig å få både i pose og sekk. Selvsagt skal vi bekjempe økonomisk kriminalitet. Hvitsnippforbryterne skal tas. Økokrim er opprettet nettopp for dette formålet.
Men Økokrim lever ikke opp til forventningene. For det er for mye snusk i finans og næringsliv det ikke blir tatt fatt i. Ressursene strekker ikke til. Det er ingenting sjefen for Økokrim, Trond Eirik Schea, heller vil enn å fakke flere hvitsnittforbrytere, men han kan ikke trylle. Han må ha folk og penger.
Et av målene med politireformen som nå rulles ut, er å styrke innsatsen blant annet mot økonomisk kriminalitet. Det skal skje ved at politidistrikt slås sammen slik at en får enheter som er store nok til å ha den kompetansen som trengs for å bekjempe kriminalitet i pengenes verden. Det er mer komplisert enn å jakte på tradisjonelle skurker.
Bekjempelse av arbeidslivskriminalitet er med god grunn satt høyt på den politiske dagsorden. Økokrim hentes nå inn for en dugnad mot arbeidslivskriminalitet. Både politidirektøren og riksadvokaten har gitt beskjed om at kampen mot arbeidslivskriminalitet skal intensiveres.
Schea opplyser til Klassekampen at Økokrim skal ha en koordinerende rolle både når det gjelder straffesak, forvaltning og forebygging. Meningen er at den intensiverte innsatsen mot arbeidskriminalitet ikke skal gå på bekostning av jakten på hvitsnippforbrytere. Schea sier diplomatisk at det gjelder å finne en balanse. Mellom linjene går det an å lese at de økte ressursene en har fått ikke er tilstrekkelig for å gjøre begge deler – bekjempe økonomisk kriminalitet som i dag, samtidig som en intensiverer arbeidet mot arbeidslivskriminalitet.
Det er opprettet syv tverrfaglige sentre for bekjempelse av arbeidslivskrimininalitet der Arbeidstilsynet, Nav og Skatteetaten er med. Arbeiderpartiet ivrer for at det skal opprettes slike sentre over hele landet. Det advarer Schea mot. Først må en foreta en kartlegging for å finne ut om problemene er så store alle steder at det tilsier en så pass sterk prioritering som disse sentrene er.
Politikerne skal prioritere. De bør overlate til etatene å finne ut av hvordan det skal gjøres i praksis.
Ap er opptatt av å vise hvor sterkt de vil satse på bekjempelse av arbeidslivskriminalitet. Det betyr ikke samme modell i Finnmark som i Oslo, for eksempel. Politikerne skal prioritere. De bør overlate til etatene å finne ut av hvordan det skal gjøres i praksis.
Tilgangen på ressurser og etterforskningskapasitet er begrenset. Prioriteres noe opp, prioriteres noe annet ned. Det snakkes om en dugnad mot arbeidslivskriminalitet. Det betyr prioritering i en periode. Det kan forsvares. Oppnår en gode resultater, er det et argument for å tilføre økte ressurser til politiet permanent slik at en kan jage både arbeidskriminelle og hvitsnippforbrytere.
I framtiden kan vi ikke regne med å øke bevilgningene til politi og påtalemyndighet. Det er på tide at vi stiller spørsmål om det trengs en viss avkriminalisering på en del områder. Vi kan i alle fall ikke pøse på med lover og øke det som er forbudt i samfunnet. Vi har ikke ressurser til å følge opp alle lovbrudd som skjer.
Det vil kan håpe på er tiltak som gjør at politiet kan jobbe mer effektivt, slik at en faktisk får slått kloa i flere arbeidskriminelle og hvitsnippforbrytere.
Synspunkt
Skriv til DP Synspunkt
Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.
