Annonse

Leder​Økt skatt for de rike

Oslo kommune innførte skatt på eiendom i 2016. De har riktignok innført et bunnfradrag som er så høyt at det betales kun eiendomsskatt for 20 prosent av boligene i hovedstaden. Over 3427 rikinger i Oslo, blant disse finner vi milliardærene Stein Erik Hagen og Øystein Stray Spetalen, har saksøkt Oslo kommune fordi de mener skatten er urimelig og ulovlig. De har tapt både i tingretten og lagmannsretten, men de gir seg ikke. Saken skal til høyesterett - hvis de vil ta den da.

Øystein Stray Spetalen sier til VG at det er prinsipielle årsaker til at han har gått til sak mot eiendomsskatten. Han husker ikke hvor mye han betaler i eiendomsskatt. Det er uansett bare småpenger. Han vet imidlertid at han betaler 50.000 kroner dagen i formuesskatt.

Aksjemegler og investor Jan Petter Sissener er blant saksøkerne.

– Jeg har støttet søksmålet fordi jeg mener det er en feil skatt, som bare er rettet mot 20–30 prosent av befolkningen. Jeg betaler formuesskatt av min bolig og opplever det som veldig feil at jeg i tillegg skal betale eiendomsskatt når andre slipper, sier Sissener.

Dette handler om politikk, ikke jus.

Dette handler om politikk, ikke jus. Rikingene må gjerne mene, for ikke å si «føle på» at det er urettferdig at det bare er en liten del av Oslos befolkning som må betale eiendomsskatt. Det er ikke meningen at skatt skal fordeles likt. Skatt er forskjeller satt i system. Denne skatten slår ikke urimelig ut. De som bor i dyre boliger har råd til å betale noen promille av verdien i eiendomsskatt. Hvis rikingene vil engasjere seg for at flere skal betale eiendomsskatt slik at det oppleves som mer rettferdig, er det bare å gå i gang. Da bør de engasjere seg politisk. De kommer ingen vei i rettssalene. Det gjør ikke inntrykk på dommerne at de ikke skal betale eiendomsskatt fordi det store flertallet ikke gjør det. Det samme prinsippet gjelder for formuesskatten. Her er det også et bunnfradrag som gjør at tusenvis med en liten formue slipper skatt på formuen.

Det er kommunene som avgjør om de skal kreve inn eiendomsskatt. Det er imidlertid regjeringen som bestemmer det øverste nivået. I statsbudsjettet for neste år legges det opp til en reduksjon i eiendomsskatten fra 0,7 til 0,5 promille.  

Høyre og Frp er i prinsippet imot eiendomsskatt, dog ikke i praksis.

Høyre og Frp er i prinsippet imot eiendomsskatt, dog ikke i praksis. Praksis skjer i kommunene, og nå er det 370 kommuner som har innført den skatten Frp og Høyre er imot. Kommunestyrerepresentantene fra Høyre og Frp innser at kommunene trenger disse inntektene. Derfor stemmer de ikke imot, med få unntak. Det er på landsmøtet de stemmer mot eiendomsskatt.

Er det noe økonomer, nær sagt uansett politisk tilhørighet, er enige om, så er det at vi bør hente inn økte skatteinntekter på eiendom og heller redusere skatten på andre områder. Det er i dag så gunstig å investere i eiendom at det bidrar til en skjevutvikling i økonomien. Folk med kapital tilgjengelig bør investere i næringsvirksomhet framfor å investere i eiendom.

I sin tid tok Trond Giske og Roar Flåthen til orde for å se formuesskatten i sammenheng med skatten på eiendom. Den tanken kan med fordel hentes fram igjen. Det samme gjelder arveavgiften. I land etter land skjer det en voldsom opphopning av kapital hos et mindretall. Det må i framtiden hentes mer skatt fra formuer og eiendom. Inntektsskatten vil ikke være tilstrekkelig for å opprettholde dagens velferdssamfunn. Den urettferdigheten rikingene i Oslo reagerer på, er bare begynnelsen. 

Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse

Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse