Annonse

Leder​Politisk barnegrep

Skal en være politiker, må en ha tro på at en kan få gjort noe som har betydning på sikt. Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland mangler så visst ikke tiltakslyst og tro på egne prosjekter. Nå vil hun få kvinner til å føde flere barn. Hele regjeringen står bak. De nedsetter et nytt fødeutvalg, skriver Klassekampen i dag.

– Lave fødselstall utgjør på sikt en stor utfordring for velferdsstatens bærekraft, sier Linde Hofstad Helleland. Det er for så vidt riktig, hvis det ender opp med at kvinner føder stadig færre barn og medisinske fremskritt gjør at det blir stadig flere eldre. Her kommer innvandrerne oss til hjelp. De er bedre enn nordmenn når det gjelder å sette nye barn til verden.

Regjeringen lurer på hva som går av norske kvinner – og muligens menn. I 2009 fødte norske kvinner 1,98 barn. Da var vi på topp i Europa. Siden den tid har fruktbarhetstallet sunket til 1,62. Vi må kunne anta at menn og kvinner ikke forsømmer den aktiviteten som må til for å lage barn. I så fall er det lysten til at det skal bli barn av sengehyggen som har sunket. Eller så er lysten på barn mer enn sterk nok, men kvinner- og muligens menn- innser at det ikke er alle lystene enn kan gi etter for. Lyster må holdes i sjakk. Det er noe som er viktigere enn lysten på flere barn.

Det virker imidlertid ikke som regjeringen vil ta bryet med å forstå hva det er som gjør at kvinner nedprioriterer å få barn. Det har med tiden vi lever i, forventningene vi utsettes for og trendene som setter spor. Regjeringen vil heller gå rett på sak. De vil ha handling, og sjøsetter en tverrdepartemental arbeidsgruppe som skal komme opp med tiltak som kan få kvinner til å føde flere barn. «Regjeringen vil ta grep», heter det. Håpet er at gruppen skal finne tiltak som kan iverksettes raskt, skriver Klassekampen.

Flere barn ender fort opp med tilbakegang for likestillingen

Dette kan gjøres meget raskt. Det er bare å lese programmet til KrF og SV. Det skal godt gjøres å finne på helt nye tiltak med mindre en leter etter dypereliggende årsaker. Mer omfattende permisjonsordninger, økt kontantstøtte, billigere barnehager, redusert arbeidstid for småbarnsforeldre og økt barnetrygd vil styrke barnefamilienes økonomi. Men dette er omstridte tiltak, for det fører til at kvinner kan komme til å bruke mer tid hjemme med barn, jobbe deltid eller ikke jobbe i det hele tatt. Flere barn ender i praksis fort opp med tilbakegang for likestillingen fordi kvinner blir mer borte fra jobb enn menn.

Politikerne vil gjerne tro at kvinner vil føde flere barn om det blir økt pappaperm. Så enkelt er det nok ikke. Hvis den samlede permisjonen ved fødsel økes, og familiene selv hadde fått bestemme hvordan permisjonen skulle tas ut, vil det kunne ha betydning for om for eksempel en tobarnsmor som står i kassa på Rimi orker å gå i gang med barn nummer tre. Men politikerne vil at menn og kvinner skal dele permisjonen mest mulig likt.

Jonas Gahr Støre kritiserte årets statsbudsjett blant annet fordi KrF fikk gjennomslag for å øke barnetrygden. Han advarer mot økt støtte som kan bryte med arbeidslinjen. Det er arbeid som er veien ut av fattigdom. Spørsmålet er om det er veien til at kvinner føder flere barn. Hvis den offentlige støtten nærmer seg det en sitter igjen med etter skatt om en ligger lavest på skalaen i et lavtlønnsyrke, vil det være kvinner som velger barn foran jobb. Det skal mye til for at politikerne synes det er ok. Det er likestilling og heltidsarbeid som teller.

Det er et paradoks at i en tid hvor barns behov løftes fram, barns rettigheter skjerpes og vi har bedre permisjonsordninger enn de fleste, fødes færre barn

Linda Hofstad Helleland viser at hun gjør noe. Det er tvilsomt om det kommer særlig mye ut av det initiativet hun har tatt. For politikerne er det like vanskelig å få flere kvinner til å føde flere barn som det er å få kvinner til å bli ledere på høyt nivå i større børsnoterte selskaper. Politikerne viser at de vil, og det er da noe, men de får det ikke til. I saker som handler om dypt personlige valg når ikke politikken fram.

Det er et paradoks at i en tid hvor de snakkes mye om barn, hvor barn behov løftes fram, barns rettigheter skjerpes og vi har bedre permisjonsordninger enn de fleste, fødes  færre barn. Det er tydeligvis noe som er viktigere enn barn, både for kvinner og menn, og for politikken i praksis, selv om ingen sier det rett ut.Arbeid og likestilling er det som teller mest når det kommer til stykket. Men politikerne vil ikke være med på at arbeid og likestilling er et hinder for at kvinner føder flere barn. Snarere tvert imot. 
 

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Nyhetsbrev

Dagens Perspektiv rett i innboksen hver formiddag? Meld deg på vårt nyhetsbrev.

* indicates required
Hvilket nyhetsbrev vil du motta?

Prøv DP

Prøv Dagens Perspektiv for kun 20,- første måned.

 


Annonse

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Nyhetsbrev

Dagens Perspektiv rett i innboksen hver formiddag? Meld deg på vårt nyhetsbrev.

* indicates required
Hvilket nyhetsbrev vil du motta?

Prøv DP

Prøv Dagens Perspektiv for kun 20,- første måned.

 


Annonse