Leder

Politisk styring av bedrifter

Selv om vi baserer oss på en global markedsøkonomi, kan myndighetene bruke langt sterkere lut for å sikre nasjonale interesser og legge kjelker i veien for de globale aktørene.

Publisert Sist oppdatert

Det bekymrer Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum at kineserne bygger bruer og mobilnett i Norge, briter skal drifte Sørlandsbanen og at kjente bedrifter som Elkem, Rec, Opera og Ekornes er kjøpt opp av kinesere. Nå vil han at regjeringen skal legge fram en stortingsmelding om hvordan Norge kan sikre nasjonalt eierskap i viktige bedrifter, infrastruktur og teknologi som har stor betydning for utviklingen av samfunnet.

Vedum sier til Klassekampen at Norge har hatt suksess med å sørge for at norske naturressurser skulle sikre arbeidsplasser i hele landet og minner om at Høyre i sin tid kalte konsesjonslovene for panikklover.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mener Slagsvold Vedum tar opp viktige problemstillinger, men ser ikke behov for en ny stortingsmelding.

– Jeg er ikke en rendyrket markedsliberalist, og jeg mener nasjonalt eierskap har betydning. Det har noe å si om en bedrift har privat norsk eierskap kontra et internasjonalt fond. Høyre er opptatt av å gi bedre vilkår for norske eiere ved å redusere formueskatten, sier Isaksen til Klassekampen.

En diskusjon om formueskatten, som Høyre i praksis har gitt opp å fjerne, er et blindspor.

En diskusjon om formueskatten, som Høyre i praksis har gitt opp å fjerne, er et blindspor. Eiere som tjener millioner på å selge bedriften de eier, kan fort betale mye mer i formueskatt enn om de eide bedriften fortsatt. Røe Isaksen er fornøyd med tingenes tilstand. Norske eierskap er primært noe han ønsker seg, ikke noe han vil ta grep for å sikre.

Trygve Slagsvold Vedum har heller ingen tiltaksplan å slå i bordet med. Han peker på et problem og vil at noe skal gjøres. Hvis vi vil beholde en virksomhet i norske hender, er det sikreste at staten eier 33 prosent. Da kan vi sette foten ned for at bedriften flytter ut. Rec, Opera og Ekornes er ikke bedrifter det er knyttet vitale norske interesser til, og det er ikke noe poeng at staten skal kjøpe seg opp i disse. Myndigheten har ingen grunner til å nekte et salg av denne typen bedrifter til utenlandske eiere. Det vil bli en katastrofe for Sykkylven om de kinesiske eiere skulle finne på å starte produksjon av Stresslesser i Kina. Det er ingen ting som tyder på at de har slike planer, men det kan ikke utelukkes i framtiden at de vil bygge ned i Sykkylven og bygge opp i Kina.

Det andre anliggendet for Slagsvold Vedum er tilgang til naturressursene. Dette kan politikerne styre, men de vegrer seg for eksempel når det gjelder fisk. Det er mulig, om det er politisk vilje til det, å bestemme at fisken skal foredles i Norge og ikke sendes til Kina. I praksis fungerer ikke leveringsplikten som forutsatt fordi man ikke har fått til en omstrukturering av mottakssystemet på land. Skal Slagsvold Vedum vinne fram med sitt anliggende må sannsynligvis staten investere i fiskerivirksomheten. En får ikke de private aktørene til å trekke i samme retning.

Flertallet på Stortinget ser ikke noe problem i at et britisk selskap har utkonkonkurrert NSB om å drifte Sørlandsbanen selv om Go Ahead var dårligst på alle kriteriene utenom pris. En måned før Go Ahead vant oppdraget ville Jernbanedirektoratet ta dem ut av konkurransen fordi de ikke trodde på inntektssiden de opererte med. Denne saken viser at regjeringen ikke legger vekt på om det er utenlandske eller norske selskaper som får oppdrag. Det som teller er pris.

Det er også pris som gjør at kinesiske Huawei bygger ut mobilnettet i Norge. Andre land tillater ikke av sikkerhetsmessige grunner et kinesisk selskap å engasjere seg i det som defineres om vitale interesser for et land.

Det var også pris som lå til grunn da Helse Sør-Øst satte ut oppdraget med å holde orden på pasientdataene til det internasjonale It-selskapet DXC. Etter at det ble kjent at pasientdataene ikke var tilstrekkelig sikret mot innsyn, anbefalte Nasjonal Sikkerhetsmyndighet at kontakten med DXC ble avsluttet. Helse Sør-Øst har så langt tapt over 300 millioner kroner. Det er uklart hva sluttregningen vil bli på. Denne saken er et nytt eksempel på at regjeringen ikke ser nevneverdige problemer med å overføre oppdrag til utenlandske aktører.

Når 350 kroners-regelen for momsfri netthandel fra utlandet skrotes, er det et bidrag til å gi norske nettselskaper litt stødigere bein å stå på i konkurranse med de globale aktørene.

Mens Slagsvold Vedum mener «norsk er best og sikreste», er regjeringen posisjon at «utenlandske eiere og driftere holder god nok kvalitet og kan velges om de er billigst».

Trygve Slagsvold Vedum får ikke den meldingen han ønsker seg. Det er like greit. Hvis en regjering ikke har ambisjoner om å gjøre vesentlige endringer, blir meldinger ofte generelle og får liten betydning. Det er bedre Slagsvold Vedum legger inn støtet på hvert enkelt politikkområde.

Det han bør ha øverst på listen sin, er å tvinge de store globale aktørene som Google og Facebook til å betale skatt for den verdiskaping som skjer i Norge. Han kan sørge for et regelverk for taxi som i praksis gjør det umulig for Über å etablere seg. Han bør gå i tenkeboksen for å se om det er mulig å legge noen kjelker i veien for Amazon som snuser på Norge.

Når 350 kroners-regelen for momsfri netthandel fra utlandet skrotes, er det et bidrag til å gi norske nettselskaper litt stødigere bein å stå på i konkurranse med de globale aktørene. Det er en lite skritt i riktig retning.

Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Powered by Labrador CMS