Annonse

Leder​Søkkrik på barnehage

I desember 2016 vedtok Stortinget at de ønsket vekst i ideell virksomhet innen helse- og omsorgssektoren.  Så langt har det blitt med ønsket, selv om regjeringen har varslet at de skal komme opp med forslag som kan styrke ideell sektor. Utviklingen går i alle fall motsatt vei over hele linjen.

I dag offentliggjør Høgskolen Innlandet en rapport som viser at antallet barnehager drevet av ideelle organisasjoner er blitt bortimot halvert siden 2007. I perioden har antallet kommersielle barnehager økt med nesten 1000. Det utgjør 168 prosent.

Det er tatt til orde for at det skal lages en lov som gir kommuner rett til å skille mellom ideelle og kommersielle aktører når det skal lyses ut anbud. Det er ikke uproblematisk i henhold til EØS-avtalen. Private Barnehagers Landsforbund som har over 1900 medlemsbarnehager, mener dessuten av det er et feilspor å fokusere på eierform.

Professor i økonomi ved Høgskolen Innlandet, Bjarne Jensen, som har bidratt til rapporten, sier til Vårt Land at en av grunnene til at det er blitt færre ideelle barnehager, er at de er blitt solgt til de kommersielle aktørene. Og de kommersielle har vært rede til å betale en meget høy pris. De ni barnehageselskapene som har solgt barnehagene sine, sitter igjen med en samlet gevinst på 600 millioner kroner.

De kommersielle aktørene kan bla opp millioner for å skaffe seg flere barnehager ettersom drift av kommersielle barnehager er noe av det mest lønnsomme en kan drive med for tiden. En oversikt som revisjonsselskapet BDO utarbeidet i fjor, viste at egenkapitalavkastningen i barnehageselskapene har vært på 28,3 prosent de siste årene. Gjennomsnittet på Oslo børs i samme periode er 8,3 prosent.

Når private barnehageeiere kan tjene seg søkkrike, skyldes det at det ikke er konkurranse om å skaffe barn til barnehagen og at de private aktørene mottar like mye støtte som de kommunale. De har imidlertid betydelig lavere kostnader knyttet til lønn og pensjon. Pensjonskostnadene i de offentlige barnehagene utgjør fra 13 til 17 prosent, mens de utgjør 5-6 prosent i de kommersielle barnehagene. De ansatte i kommersielle barnehager har 4-5 prosent lavere lønn enn ansatte i ideelle og offentlige barnehager.

Når barnehagedrift er noe av det mest lønnsomme en kan drive med, skyldes det at politikerne har sovet timen

I rapporten skriver Jensen at de kommersielle barnehagene får 640 millioner i pensjonstilskudd til dekning av kostander de ikke har, dersom en antar at pensjonskostnadene nå utgjør fem prosent. Han sier til Klassekampen at dette er dårlig samfunnsøkonomi. Når kostnader til lønn og pensjon for ansatte i de private barnehagene er lavere, betyr det lavere skatteinntekter til det offentlige. Deler av statsstøtten går rett i lomma til private eiere. Flere av de kommersielle aktørene sylter også ned penger i skatteparadiser.

Jensen konkluderer med at ut fra en samlet samfunnsøkonomisk vurdering, vil det lønne seg for kommunen å drive barnehagene selv.

Kommunene driver i dag 2736 barnehager. Det er en nedgang på vel hundre i løpet av de siste 12 årene. Det er 2859 barnehager som er eid av private.

Politikerne, med SV i spissen, ville ha en rask utbygging av barnehager for nå full barnehagedekning. Kommunene hadde ikke mulighet for å skaffe investeringer til så mange barnehager. Private aktører så muligheten. Derfor har komersielle aktører en enestående sterk stilling på dette området.

Når barnehagedrift er noe av det mest lønnsomme en kan drive med, skyldes det at politikerne har sovet timen. Vi har hatt en diskusjon om det skal innføres et forbud mot å betale ut utbytte. Det er ikke enkelt å få til. Det er også knyttet problemer til å stille som betingelse at stat eller kommune skal kreve at lønns- og arbeidsvilkår skal være helt like enten man er ansatt i kommunen eller i et privat selskap. Det er heller ikke enkelt å lage regler for hva en barnehage skal kunne selges for. Nøkkelen ligger i å endre tilskuddssystemet. Det må gå an dele opp tilskuddet slik at én del går til å dekke lønns- og personalkostander. Det offentlige kan stille krav om at selskaper som får offentlig støtte, skal betale skatt i Norge og at det ikke godtas at de flytter penger til skatteparadis.

I Bergen har Den norske kirke tatt konsekvensen av at det å drive barnehager er god butikk

I Bergen har Den norske kirke tatt konsekvensen av at det å drive barnehager er god butikk. Målet med å drive barnehager er, i tillegg til å gi barn et tilbud at beste slag, å drive med overskudd slik at de kan bruke overskuddet til å dekke aktiviteter i menigheten. Dette blir da å regne som kommersiell barnehagedrift, men det er like fult en ideell virksomhet. Det avgjørende er at overskuddet ikke tilfeller en privat eier.

Flere ideelle barnehageeiere bør gjøre som kirken gjør i Bergen. Det er ikke noe galt å tjene penger på en aktivitet som det offentlige legger opp til at det skal tjenes penger på. Det offentlige trenger private aktører. Men det er et poeng at myndighetene sørger for at en ikke kan drive med store overskudd når en henter det meste av inntektene sine i form av bevilgninger fra det offentlige.

Private aktører må legge opp til å drive med overskudd. Slik skaper en stabil drift over tid. Derfor blir det misvisende å kalle alle private aktører for velferdsprofittører. Det ordet bør forbeholdes de som driver med et overskudd som er ut over rimelighetens grenser.

 

 

Annonse
Annonse