Annonse
Leder

Troens overlevelse

For folk flest og alle politikere som er opptatt av å forsvare folkekirken, er julaften der tusener går til kirken, en stor dag. Om folk ikke personlig går god for fortellingen om at barnet vi feirer kom til jord for å frelse hele verden, symboliserer julaften tilhørigheten til den kristne kulturtradisjonen. «Kristne røtter gjør nordmenn trygge», sier Aps nestleder, Hadia Tajik, til Vårt Land. Selv er hun muslim og betegner bedehuskulturen i Bjørnheimsbygd som hun er vokst opp i, som en positiv sosial faktor for henne selv og sin familie.

I følge Hadia Tajik er kirken viktig for norsk kultur. For henne handler det om å få et bevisst forhold til hva slags land vi bor i og hva som har formet oss. Derfor vil hun at staten skal legge til rette for folks trosutøvelse blant annet ved at kirken finansieres av det offentlige.

Denne velviljen til kirken og understrekning av troens betydning vil de fleste politikerne være med på. 2019 kan likevel bli året da skillelinjer i tros- og livssynspolitikken blir synlige. Da Venstre kom inn i regjeringen, kritiserte KrF den politiske plattformen for å ha blitt for livssynsnøytral og for at det kristne kulturgrunnlaget var nedtonet. Dette får nok KrF rettet opp igjen når de på nyåret skal forhandle om en ny regjeringsplattform.

Det er nå bare 71 prosent av befolkningen som er medlem av Den norske kirke. Av de barna som blir født, er det ikke flere enn 53, 6 prosent som blir døpt.

Det kan bli strid om hvordan tros- og livssynssamfunnene skal finansieres, med mindre KrF også får dette på plass i regjeringsforhandlingene. Hadia Tajik (Ap) og KrF er opptatt av at Den norske kirke får beholde sin særstilling. Det er Venstre, Frp og delvis Høyre som tenker mest prinsipielt og fremtidsrettet om finansieringen. Folkekirken er i sterk tilbakegang. Det er nå bare 71 prosent av befolkningen som er medlem av Den norske kirke. Av barna som blir født, er det ikke flere enn 53, 6 prosent som blir døpt. Det er en nedgang på fire prosent på to år. På ti år har antallet som konfirmerer seg sunket med 10 prosent til 57 prosent. Det er for sterkt å si at folkekirken er i fritt fall, men nedbyggingen går så raskt at det ikke er unaturlig at politikerne legger disse utviklingstrekkene til grunn når de skal utforme tros- og livsynspolitikken.

Ut fra de premissene politikerne har lagt for politikken på tros- og livssynsområdet, er det bærende element at alle tros- og livssynsamfunn skal behandles likt. I et slikt perspektiv er tiden inne for å bygge ned Den norske kirkes finansielle fortrinn og basere den offentlige finansieringen på tilskudd per medlem. I tillegg kan kommunene støtte kirkelige aktiviteter på lik linje med andre støtteberettigede. Dette kan gjøres ved at «kirkemedlemskapet» kreves inn som del av skatteoppgjøret. De som ikke er medlem av et tros- eller livssynssamfunn, betaler den samme avgiften til staten for blant annet at det offentlige tar ansvar for gravferder. Folk skal gravlegges selv om de ikke er medlem av et tros- eller livssynssamfunn.  

Ved å stille alle tros- og livssynssamfunn likt med hensyn til grunnfinansiering, står politikerne fritt til å favorisere trossamfunn som bygger den kristne kulturarven. I dag har vi en finansieringsmodell som betyr at alle skal stilles likt. Gis det en krone ekstra til trosopplæring i Den norske kirke, betyr det at muslimene og Human-etisk samfunn også får en krone hver. Hvis politikerne mener alvor med at de vil styrke den kristne kulturarven, bør de vise det med den finansieringsmodellen de legger opp til.

De fattige, syke, svake og forlatte løftet han opp. De rike, mektige og vellykkede fikk sitt pass påskrevet.

Politikerne snakker seg lett varme i positiv omtale av at folk tror. Det kan også virke tilslørende. Det er ikke det samme hva folk tror på. Her i Norge skal og bør vi holde fram kristendommens fortrinn. Ikke på den måten at politikerne skal si at kristen tro er «best», men det er nå en gang denne troen det norske samfunnet er bygget opp rundt. Humanismen er kommet til i ettertid. Derfor har mange tusen barn vært i skolegudstjenester i desember. Det er et uttrykk for at skolen favoriserer den kristne tro fordi den er kjernen i vår kultur. De som ikke vil delta på skolegudstjenester, skal selvsagt få slippe. På en skole hvor det er et mindretall som hører til en kristen kirke, er det ikke lenger naturlig at de marsjerer i samlet flokk til skolegudstjeneste.

Politikerne har til tider store tanker om hva de kan bidra med. Det er mulig de vil ha oss til å tro mer enn vi gjør også siden de alle snakker så positivt om kirken. Det er nok enda vanskeligere enn på få kvinner til å føde flere barn.

Den kristne tros overlevelse i samfunnet, er primært kirkens eget ansvar. Kirken oppnår ikke mye med å tilpasse seg i størst mulig grad til det folk tror og tenker. Kristen tro er radikalt annerledes. Troen på at Gud kom til mennesker i et hjelpeløst barns skikkelse, var uhørt den gang og lyder merkelig i dag. At denne Guds mann skulle omgås tiggere, skattesnytere, prostituerte og samfunnet utskudd, var provoserende. Men det var slik han var. Det var bakvendtland på jord der Jesus oppholdt seg. De fattige, syke, svake og forlatte løftet han opp. De rike, mektige og vellykkede fikk sitt pass påskrevet.

I Dagens Perspektiv har vi hver dag siden 1. desember publisert en artikkel fra magasinet Plot, skrevet av Terje Nordby. Slik avslutter han dagens betraktning: «Det kan være på sin plass å tenke at det nye med kristendommen nettopp var det inkluderende budskapet, det som omfatter alt menneskelig og alle mennesker. Solen og de nye mulighetene blir født med den nye barnet, som et nådens håp, som en rose i mørketiden».

God jul.

 

Annonse
Annonse