Annonse
Foto: NTB Scanpix / Frank Melhus TV2
Leder
Leder

Ektefelle mot varslere

Journalist og NRK-programleder Haddy Njie har klinket til med en bok om hvordan hun opplevde varslersakene mot Trond Giske som endte med at han måtte trekke seg som nestleder.

Dagen etter boken kom ut, var hun gjest hos Anne Lindmo i NRK hvor hun fikk fortelle sin historie uten å bli møtt med andre motforestillinger enn noen kritiske spørsmål fra programlederen.

Det strømmer på med klager til NRK for at hun fikk komme til orde og at hun sår tvil om varslingene mot Trond Giske var troverdige, eller om de var et ledd i et politisk maktspill.

Kommentariatet og mediene har selvsagt kastet seg over saken. Både Anne Lindmo og Haddy Njie får sitt pass påskrevet.

Gyldendal forlag blir også kritisert for å ha gitt ut boken. Forlagsredaktør Cathrine Sandnes tilbakeviser kritikken.

Kommentator i Bergens Tidende, Jens Kihl, mener denne utgivelsen viser at vi trenger enn Vær Varsom-plakat for sakprosa fordi «forlagene forstår ikke ofte nok konsekvensen av sine avgjørelser».

Nyhetsredaktør Sara Sørheim i NTB mener også at boken viser behovet for en Vær Varsom-plakat. Hun reagerer på at Gyldendal har satt på trykk påstander om at varsleren lyver, uten å gi beskjed til varslerne i forkant eller tilby de tilsvarsrett.

Hun sier til Medier 24 at det i det minste trengs en tydeligere bevissthet fra forlagene rundt etikken og spesielt retten til imøtegåelse.

I intervjuet trådte ikke Njie over noe presseetiske grenser. Hun kom ikke med hatske utfall mot noen

I alt virvaret boken har skapt må det skilles mellom skitt og kanel. Det er ikke noe å si på at varslere og andre kritiserer Haddy Njie sønder og sammen for at hun ensidig forsvarer sin ektemann, sår tvil om varslernes troverdighet og gjør det hele til en sak om en maktkamp i Ap der Hadia Tajik trekker i trådene.

Njie har ikke kritisert noen for at noen bruker storslegga mot henne. Hun har visst hva hun gikk til.

Noen er blitt så sinte at de forlanger at Haddy Njie ikke skal få lede NRKs tradisjonelle lille julaftens-sending.

Anne Lindmo ønsker ikke å lage tannløse talkshow. Hun inviterer gjerne personer som er i offentlighetens søkelys til studio. Forutsetningen er at de har en historie å fortelle som folk vil være interessert i å høre. I så måte var innslaget med Haddy Njie en fulltreffer.

I intervjuet trådte ikke Njie over noe presseetiske grenser. Hun kom ikke med hatske utfall mot noen. Hun sablet ikke ned enkeltpersoner. Hun opptrådte balansert, reflektert og mer avdempet enn i boken.

Hun fortalte om sine egne opplevelser og forsøkte å forklare hvorfor Trond Giske har havnet i situasjoner hvor kvinner har reagert.   

Anne Lindmo var ikke preget av en nesegrus beundring for henne. Hun fungerte som forventet i programlederrollen.

Anne Lindmo leder ikke et debattprogram. Konseptet er ikke at man skal hente inn folk som er uenige. Derfor ble ikke en av varslerne hentet inn. Den debatten skjedde i Ukeslutt dagen etter.

Kritikken mot Lindmo koker ned til at det var feil at Haddy Njie fikk slippe til i beste sendetid.

Sara Sørheim og Jens Kihls kritikk handler om det samme. Gyldendal bør ikke gi ut en bok der Haddy Njie får fortelle sin historie fordi den ikke stemmer med det som er blitt den etablerte sannhet om hva som har skjedd.

Det er blitt skrevet 15.000 artikler om Trond Giske i et «metoo»-perspektiv. Det meste har vært negativt vinklet mot Trond Giske, forståelig nok.

For han har ikke opptrådt som han burde mot en del kvinner. Det har han selv innrømmet. En av varsleren har han bedt om unnskyldning.

Haddy Njie bidrar til å nyansere og forklare det som skjedde. Hennes perspektiv er vesentlig, ikke bare fordi de belyser en sak fra en ektefelles og en families side, men fordi hun går inn i saken.

Boken er et forsvarsskrift for Trond Giske. Hun bidrar til å kaste lys over en maktkamp i Ap.

Samtidig er boken en saftig kritikk av pressen og Aps måte å behandle saken på. Hadia Tajik kommer dårlig ut. Jonas Gahr Støre også.

Haddy Njie er en skarp og dyktig journalist. Hun har ikke parkert hode og dømmekraft fordi hun elsker Trond Giske. Hun gir temmelig friske analyser av den hun er glad i.

Hennes analyse av hvordan makt virker der menn og kvinner omgås hverandre, er vel verd å merke seg.

Vi opererer ikke med tilsvarsrett i memoar-bøker for eksempel

Cathrine Sandnes har selv vært redaktør i en avis. Hun har heller ikke parkert vett og dømmekraft fordi hun nå er redaktør for sakprosa i Gyldendal.

Boken Haddy Njie har skrevet befinner seg ikke i et etisk grenseland. Det er lov å gi ut en bok om hva en tenker og føler, og beskrive et hendelsesforløp så godt det lar seg gjøre.

Aviser har en Vær Varsom-plakat som gir personer som blir beskyldt for noe eller stekt kritisert rett til samtidig imøtegåelse.

Det Haddy Njie skriver ville en avis bedt varslere om å kommentere.

Men en bok er ikke en avis. Vi opererer ikke med tilsvarsrett i memoar-bøker for eksempel. Det får stå som det er, en forfatteres subjektive oppfatning.

Ærekrenkende beskyldninger er noe annet. Det er det ikke spor av i Njies bok.

Vi må tåle debatt. Varslere må også tåle at det sås tvil om deres fremstilling av et saksforhold. De må tåle å lese Hadde Njie bok fordi hennes vurderinger også hører med om en vil forstå det som skjedde.

Annonse
Annonse