Nedleggelse av domstoler skutt ned

Det kan se ut som om Trygve Slagsvold Vedum må stå tidligere opp om morran om han skal slå Arbeiderpartiet i å være mot mer sentralisering. I dag legger Domstolkommisjonen fram sin rapport om hvordan domstolene bør organiseres. De foreslår å redusere dagens 60 tingretter til 30 og at de 34 jordskifterettene reduseres til 13.

Kommisjonen mener at en rekke av dagens tingretter er for små. Det vil være penger å spare med færre domstoler. Kvaliteten på de dommene som avsies vil også bli bedre, mener kommisjonen. Den peker på at små tingretter utfordrer tilfeldighetsprinsippet ved valg av dommer og mener å se tegn på at prinsippet om at like tilfeller skal behandles likt, er under press.

Det er en delrapport fra Domstolkommisjonen som kom i dag. Den skal fortsette arbeidet med digitalisering og effektivisering av straffeprosessene fram til neste sommer. Når kommisjonene framlegger en delrapport nå, er det fordi den mener at politikere kan ta stilling til hvor mange domstoler vi skal ha uavhengig av de andre spørsmålene kommisjonen skal utrede.

Det kommer ikke som noen bombe at kommisjonen foreslår en drastisk reduksjon av antallet tingretter. Tenkningen om synergier, kompetanse og effektivisering som ligger til grunn, er også basis for kommunereformen, politireformen og sammenslåinger av sykehus og innen i universitet -og høgskolesektoren

Sp har i årevis kjempet mot det de kaller en «sentralisering som folk ikke vil ha». Årets valgresultat tyder på at de har rett. Når Ap gjorde et så dårlig valg, trekkes støtte til reformer som gir mer sentralisering fram som en av forklaringene.

Klok av skade har Ap bestemt seg for å sette seg på bakbeina når forslag oppfattes som ytterligere sentralisering.

– For oss er det fullstendig uaktuelt å behandle spørsmålet om struktur alene og gå for nedleggelse av en rekke tingretter rundt om i landet når vi ikke vet hva digitalisering og andre tiltak kan bidra til for å styrke dem, sa Lene Vågslid, leder for Stortingets justiskomité til Dagbladet i går og la til at hun trodde mange av dagens tingretter kunne bestå med bedre økonomi og moderne løsninger.

Tonen er skjerpet i Klassekampen i dag. Her avviser hun bestemt forslaget om «en massiv nedleggelse av tingretter». Hun sier Ap vil ha en desentralisert domstolstruktur og kritiserer regjeringen for å ha sulteforet domstolene de siste årene.

Hun gir også beskjed om at Ap ikke vil behandle saken i Stortinget før hele utredningen er klar og regjering og Stortinget kan se alt i sammenheng.

Sp legger seg på samme linje, mens Høyre sier de først vil lese rapporten før de uttaler seg.

Det er ikke vanskelig å forstå at domstolkommisjonen konkluderer som de gjør. De har domstolsbrillene på. Det er penger å spare på færre domstoler. Men de ser ikke hele bildet. De stedene hvor de har tingretter, slår gjerne advokater seg ned. Hvis en tingrett legges ned, må en regne med at det bli færre advokater og andre arbeidsplasser.

Et annet forhold det også må tas hensyn til, er tid og kostnader med å reise til tingretten. Det er ikke få timer tiltalte, vitner og advokater får i økt reisetid om halvparten av tingrettene legges ned. Færre tingretter betyr også at flere må overnatte på hotell i forbindelse med en rettssak.

Disse kostnadene og tidsbruk må sammmenholdes med det domstolene mener kan spares.

Det er fire år til neste kommunevalg. Denne saken vil spisse seg til om et års tid. Da er det ikke lenge til stortingsvalget. Regjeringen er neppe lystne på å gjøre å bruke øksen så flittig som Domstolkommisjonen legger opp til.

Det er sikkert gode grunner for at tingretten noen steder legges ned, fordi det ikke er særlig langt til nærmeste tingrett. Det bør også Ap og Sp være med på. De bør i alle fall ikke legge seg på samme linje som de nå synes å ha lagt seg på når det gjelder kommuner: Ingen tingretter skal legges ned om de ikke vil det selv.