Annonse
Sylvi Listhaug (Frp) er utnevnt som olje- og energiminister etter Kjell Børge Freiberg (Frp). Onsdag overtar hun kontorene i olje- og energidepartementet i Oslo.  Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Leder
Leder

Oljebransjens nye ridder

Få har evnen som Sylvi Listhaug til å provosere og profilere. Det gjorde hun til gagns da hun var justisminister.

Hun la seg ikke ut med bøndene med spissformulerte og irriterende uttalelser da hun var landbruksminister.

Hun ble heller ikke provokatør som eldre- og folkehelseminister selv om hun startet med å proklamere at folk fikk spise og røyke som de ville.

Det er derfor ikke opplest og vedtatt hvordan hun vil profilere seg som olje- og energiminister.

Frp står for en helt annen landbrukspolitikk enn Bondelaget og flertallet på Stortinget.

Derfor ble det ingen revolusjon i landbrukspolitikken med Sylvi Listhaug som minister.

Hun fikk tatt noen grep og lagt om kursen noen hakk, men det meste ble som det måtte bli, de politiske realitetene tatt i betraktning.

Sylvi Listhaug har noe større spillerom som olje- og energiminister.

Olje og gass egner seg imidlertid ikke for populistiske utspill slik innvandringspolitikken gjør.

Innvandring er Frps spesialøvelse. Ingen turnerer disse øvelsene bedre enn Sylvi Listhaug.

Det er ingen grunn til å tro Sylvi Listhaug vil framstå som en rabiat utgave av en minister for olje og energi.

For tiden er innvandringen såpass beskjeden at det ikke er nevneverdig å hente for Frp ved å klaske til med utspill.

Det får holde med bråket rundt de uretunerbare asylsøkerne og fengslingen av eks-biskop Gunnar Stålsett.

Det er mer å hente for Frp på å bli partiet som helhjertet støtter norsk olje- gassvirksomhet.

Hvis man tror at Sylvi Listhaug vil strø om seg med provoserende og lite kunnskapsbaserte uttalelser i øst og i vest, kan man selvsagt mene at Listhaug ikke er den ministeren bransjen helst vil ha.

Det er ingen grunn til å tro Sylvi Listhaug vil framstå som en rabiat utgave av en minister for olje og energi.

Hun er klok nok til ikke å bli en belastning for bransjen. Ventelig vil hun framføre det samme budskapet som Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass, men med mer sting og trøkk.

Frp og Venstre er dypt og grunnleggende uenige om oljeaktiviteten i Barentshavet.

Men de blir verken mer eller mindre uenige med Sylvi Listhaug som olje -og energiminister.  

Frp må være innstilt på et kompromiss med Venstre om hvor den såkalte iskanten skal gå om de vil fortsette i regjeringen.

Dette er det Siv Jensen, ikke Sylvi Listhaug som styrer.

Både Erna Solberg, Siv Jensen og Sylvi Listhaug ser at Venstre lider. Hvis Frp bestemmer seg for å stå knallhard på sitt primærstandpunkt knyttet til iskanten, vil Venstres smerteskrik kunne høres utenfor regjeringskammersets vegger.

Sylvi Listhaug kommer ikke til å gå i strupen på Venstre.

Hun vil være mer opptatt av å vise at hun kan la være å provosere de partiene hun er i regjering med.

Dette er det fjerde departementet Sylvi Listhaug bestyrer. Hun vil ikke ha på seg at hun løper rundt og tenner branner som andre må slukke etter henne.

Hun vil demonstrere sine evner som iverksetter av politikk det er rimelig enighet om innad i regjeringen.

Hvis Venstre eller Frp vil ut av regjeringen, er klima og olje en god sak for dem begge.

Venstre kan få reetablert seg som partiet som tar klimautfordringene på alvor.

Frp kan få markert seg som partiet som ikke har til hensikt å begrense olje- og gassaktiviteten så lenge verden trenger olje og gass.   

Frp og Venstre har ikke bestemt seg for hva de vil. De bestemmer seg ikke før de har klart for seg hvilket kompromiss de må godta for å kunne holde sammen.

Sylvi Listhaug er en uredd debattant som kan slynge ut argumenter med retorisk snert.

Dette vil først og fremst Ap og MDG med miljøbevegelsen på slep merke.

MDG synes det er prima å få en tydelig mostander.

Det er sterkt delte meninger i Ap om oljepolitikken. Sylvi Listhaug vil forsøke å forsteke spenningene i Ap.

Jonas Gahr Støre vil få høre at han er uklar og at han bidrar til å skape usikkerhet om Aps vilje til å satse videre på olje og gass.

Klimabevegelsen og MDG vil møte en ridder som med løftet lanse og sverd hengene klart til bruk.

Sylvi Listhaug vil ligge som en gjedde i sivet, klar til å bite hver gang ledelsen i Ap forsøker seg på en dialog med de som vil starte nedbyggingen av olje og gass-virksomheten.

Når Listhaug sier at hun er opptatt av å gjenreise stoltheten i olje og gassnæringen som hun kaller for landets viktigste næring, faller dette i god jord blant de som arbeider ikke olje og gass og langt inn i «Ap-land».

Hun vil besøke de stedene i landet hvor en er avhengig av olje og gass og snakke om næringen med en annen glød og begeistring enn Støre kan.

Hvis Støre begynner å snakke om å gjenreise stoltheten og kalle olje og gass for landets viktigste næring, vil ha få på pukkelen av sine egne.

Støre må passe på å snakke om klima og behovet for omstilling når han snakker om olje og gass.

Slike hensyn trenger ikke Listhaug ta. Det er Sylvi Listhaug som blir olje- og gassnæringens nye ridder.

Klimabevegelsen og MDG vil møte en ridder som med løftet lanse og sverd hengene klart til bruk.

Hun vil angripe påstander hun ikke mener holder mål og bekjempe planer hun mener ikke henger på greip.

Det dummeste hennes kritikere gjør, er å male videre på påstanden om at hun egentlig ikke tror at klimaendringene er menneskeskapte.

De må heller forberede seg på å diskutere sak.

Vi kan nok regne med at Sylvi Listhaug vil provosere klimaktivistene noen hakk mer enn Ola Borten Moe gjorde i sin tid som olje- og energiminister.

I sak er det ikke sikkert avstanden mellom Sylvi Listhaug og Sp blir så stor.

Sp ser ut til å plages langt mindre enn Ap av den interne uenigheten om olje- og energipolitikken.

Annonse
Annonse