Politikk for de store

Alle offentlige anskaffelser som overstiger 1,3 millioner kroner må lyses ut på anbud. Å innhente anbud er en omfattende og tidkrevende prosess. Det er tid og penger å spare på å slå sammen anbud, om en har muligheten for det. Og er det noe man skal i offentlig sektor for tiden, så er det å spare og effektivisere.

Anne- Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør i NHO Service og Handel, peker på at den offentlige anbudspraksisen fører til at små bedrifter må skygge banen til fordel for store, landsomfattende selskaper. Det som skjer er at etater som har muligheten til det, slår sammen oppdrag i landsomfattende anbud eller anbud som dekker større områder. Når kravet er at en må kunne tilby tjenesten flere steder, kan ikke mindre bedrifter i et lokalsamfunn levere anbud.

Nationen forteller historien om rengjøringsbyrået Busch- Sørensen i Bodø som nå mister flere oppdrag fordi offentlige etater samler sine anbud i så store bolker at det blir umulig for dem å legge inn et anbud. NRK, Nav og Vinmonopolet trekkes fram som eksempler på en slik anbudspraksis. I en del tilfeller ber en også om kantinedrift og vaktmestertjenester i tillegg til renhold. Dersom anbudet omfatter et større område, er det kun et meget lavt antall bedrifter som kan tilby sine tjenester. Noen av disse kan være internasjonale aktører som er gode på å flytte overskudd ut av landet.

Andrè Bush som nå leder rengjøringsbedriften i Bodø, slår i Nationen fast at de er konkurransedyktige, men ikke lands- eller regiondekkende. Derfor kan de ikke delta.

Anne-Cecilie Kaltenborn sier hun ikke tror det er politikernes hensikt å ramme små og mellomstore bedrifter. Her er det snakk om utilsiktede virkninger. Derfor ber hun om at offentlige anbud deles ut slik at mindre bedrifter får mulighet til å delta. Videre vil hun at terskelverdien settes ned.

Hun bør ikke gjøre seg forhåpninger om å få satt ned terskelverdien. Anbud er så pass ressurskrevende at det offentlige ikke vil kreve anbud uten at det dreier seg om mer enn 1,3 millioner kroner. Etater står fritt til å innhente anbud for mindre oppdrag enn det. Slik kan både små og store bedrifter få oppdrag uten en omfattende anbudsprosess. Det er derfor ikke sikkert at små bedrifter vil tjene på om anbudsgrensen ble satt ned til for eksempel 700.000 kroner.

Offentlige etater har ikke sammenfallende interesser med små bedrifter i denne saken. Det er vanskelig å se for seg at politikerne skulle gi pålegg til etater om ikke å effektivisere anbudsprosesser. Politikerne ønsker ikke det som skjer, men det virker ikke som de ser for seg noen mulighet til å gripe inn. Statssekretær Magnus Thue i Nærings- og fiskeridepartementet sier i alle fall ikke noe til Nationen som tyder på det. Han framholder at regelverket er godt og at «det fortsatt er mye å gå på når de gjelder profesjonalisering av offentlige innkjøp».

Det skjer en sentralisering over alt i samfunnet, både i offentlig sektor og i deler av næringslivet. Det blir tøffere å være liten når det offentlige tydeligvis legger opp til systemer og praksis som favoriseres de store. Sentraliseringslogikken er et hjulspor det er tungt å komme seg opp av. Regjeringen ser ikke poenget med å forsøke på det en gang. Det spørs om Anne- Cecilie Kaltenborn kan håpe på nevneverdige endringer selv om de rødgrønne vinner makten etter valget i 2021. Trygve Slagsvold Vedum vil neppe slå i bordet med løftet om at små rengjøringsbyrå skal få vaske flere offentlige kontorer om han kommer til makten.