Posten som ikke kommer

Fra neste år av blir post levert ut annenhver dag, to dager den ene uken og tre den andre.

Hadde det vært opp til Posten, kunne de gjerne kjørt postruta hver dag. Men da ville de gått ned dundrende underskudd, for den postmengden som skal distribueres synker dramatisk.

Politikerne mener det er andre ting en heller bør bruke skattepengene på enn å levere post hver dag.

Det er forståelig.

En slik omlegging vil imidlertid ramme dagsaviser som distribueres med posten meget hardt. For Nationen som er distriktenes avis, betyr det intet mindre enn en ulykke.

Å levere dagens avis dagen etter som fast ordning to til tre dager i uken er oppskriften på å miste abonnenter.

Regjeringen ser at dette skaper problemer for avisene. Derfor legger de 250 millioner på bordet per år i tre år slik at avisene får tid til å omstille seg.

Samferdselsminister Jon Georg Dale kaller dette støtte for at avisene skal klare å gjennomføre det digitale løftet. Det betyr å få leseren til å lese aviser på nett, ikke på papir.

Kulturminister Trine Skei Grande snakker også om at de vil støtte aviser som vil foreta en digital omstilling. Det er snakk om å opprette en egen støtteordning for digital innovasjon.

Dette kan de spare seg. De fleste aviser har i dag en nettutgave og det finnes ulike varianter av e-aviser. Problemet er ikke at aviser ikke får til digital omstilling. Saken er at det fortsatt er mange tusen lesere som foretrekker å lese en avis, et magasin eller en bok på papir.

Folk stirrer på skjermer hele dagen. De er nok av dem som vil bla i en papiravis fremfor å sveipe på et brett eller klikke på en skjerm.

En del vi si opp abonnementet sitt hvis de ikke får en papiravis. Slik er nå en gang markedet.

Det er ytterligere to forhold til som kompliserer bildet. Betalingsvilligheten for lesing på nett er betydelig lavere enn for lesing på papir. Det er nå en gangs slik at en kan ta en pris for et papirprodukt som ligger over merkostnadene til trykk og distribusjon.

Det er videre et faktum at annonsører er rede til å betale mer for annonser på papir framfor annonser på nett. Papir er altså mer lønnsomt enn nett.

Så om avisene skal gjøre som Trine Skei Grande og Jon Georg Dale ber dem om, å skynde seg med å digitalisere, vil det bety lavere inntekter på abonnement og annonse.

«Problemet for mediene er at det er høyst usikkert om vi i en heldigital framtid vil få inntekter nok til å finansiere journalistikken», skriver redaktør Mari Skurdal i Klassekampen.

Klassekampen har vært opplagsvinner i over 10 år. De har satset på mer innhold og flere avissider gjennom uken. På lørdager er det bortimot like mye å lese i Klassekampen som i Aftenposten.

Klassekampen har satset på papirproduktet. De tilbyr også det samme innholdet digitalt. Fortsatt er det avisutgaver som er i fokus, ikke løpende dekning på nettsiden.

Klassekampens suksess har vært innhold og papir, ikke den type digitalisering som regjeringen er opptatt av.

Verden digitaliseres. De unge, framtidens avislesere, foretrekker ikke papir slik den eldre generasjon gjør. Mediene forstår at de må omstille seg. Men de må selv finne ut av hvordan de skal møte de utfordringer digitaliseringen representerer.

Staten bør ikke bruke en eneste krone på å fremskynde en digitalisering av mediene. Staten bør støtte det som er, og det finnes medier som langt på vei er digitalisert.

Har en midler til å drive en papiravis, har en midler til å drive et nettsted og lage en e-avis. Problemet er at en for sterk satsing på digitalisering lett kan føre til redusert abonnements- og annonseinntekter.